Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Deram, Christopher : Berømt på liten kunst
I 1988 dukket det opp et bitte lite maleri i gullramme på en auksjon i Stockholm. Det var en malt miniatyr. Drammens Museum fikk kjøpt bildet med støtte fra sin venneforening for en anstendig sum. Norsk kulturråd var klar over det viktige innkjøpet og tok halve regningen. Den ovale, kun 12 cm store bildet med den avskrekkende kvadratmeterprisen er malt i 1786 og signert med navnet ”Deram”. En liten gutt er avbildet med pudret bløt hud, grønn jakke og jaktgevær over skulderen. Sødmefylt og ømt ettertenksomt stirrer han mot oss med sine blå øyne.


Av Einar Sørensen.

Hvem han var vet vi ikke, men det lille bilde stråler av høyeste kvalitet, og man blir slått av hvordan så utsøkte detaljer og fargevalører lar seg gjengi i et så lite format. Tre år etter at miniatyren ble malt døde kunstneren i Napoli.

1-Gutt med bøsse

Miniatyrportrett Gutt med bøsse, Sødmefylt skildring av ukjent aristokratbarn. Signert ”C. Deram 1787”. Drammens Museum

Klikk på bildet for stor utgave


Christopher Johansen (Deram) fra Drammen seiler opp som en solid kandidat til en plass blant glemte berømtheter. I dag er det knapt noen som kjenner navnet, men i europeisk kunstlitteratur er han kjent.

Det var lite som tydet på at østnorske kunstnere på 1700-tallet skulle bevege seg ut til berømmelse i det store europeiske selskap. Våre få kunstnerne, eller snarere håndverksmalere, måtte dekke alle slags oppdrag over store distrikter. Uten å oppvise ekstreme ferdigheter behersket de mange slags oppgaver. Deres kunstneriske begrensninger skyldtes mangel på utdannelse, men ble forsøkt kompensert med sans for det dekorative. Allsidige håndverkere som de var og ved stor arbeidsinnsats og mobilitet greide de å leve av sin næring. Men de ble verken rike eller berømte, og knapt kjent utenfor det distriktet de arbeidet innenfor. Som i andre håndverksfag gikk malingen og verkstedkunnskapene i arv fra far til sønn. Christophers far, Johan Diderich von Dram (se denne), var drammensmaler, onkelen Ezechiel (se denne) var maler. Også bestefaren var maler på Bragernes (se Christopher von Dram), og oldefaren ble kalt ”Christopher Skildrer” som viser at også han var maler (skildrer). Også han må ha hatt en far og en bestefar som kan hende også var malere. Navnet Christopher fulgte med gjennom flere generasjoner.

2-Sibylle Ung kvinne som sibylle (romerk profetinne), kopiert etter renessansemaleren Domenichino, fra ca. 1782. Statens Museum for kunst, København

Klikk på bildet for stor utgave

Christopher var født i 1755 og begynte i lære hos sin far, Johan von Dram. Det fortyskede navnet sto for en solid merkevare. Om det var tiden som flyttet grenser for kunsten eller sønnen som utviste helt usedvanlig talenter, vet vi ikke, sannsynligvis var det begge deler, for den unge kunstner fikk som den første i malerdynastiet prøve seg på Kunstakademiet i København. Kunstakademiet ble opprettet i 1754, og Christopher var den første i sin slekt som fikk utdanne seg der. Akademiet var et trangt nåløye, enda trangere for nordmenn enn for deres danske brødre, fordi nordmenn i tillegg også måtte finansiere reise og utenlandsopphold gjennom flere år. Dette kostet adskillig, og i tillegg til å bekoste utdannelsen, måtte foreldrene unnvære en tiltrengt hjelpende hånd i verkstedet gjennom flere år.

3-Ung kvinner 4-Polsk adelsmann

Portrett av ung kvinne i stilen til Jean Battiste Greuze.
Den intime uformelle skildringen av den unge piken i
enkle klær og med blondekyse reiser spørsmål om
hun var kunstnerens kjæreste.
Statens Museum for Kunst, København.

Portrett av polsk adelsmann,
kopi etter Johann Georg Trautmann,
Statens Museum for kunst, København
.


I 1778 finner vi Christopher i 1. frihåndsklasse, deretter i 2. frihåndsklasse, og så i gipsklassen (1780), der elevene fikk kopiere fra de klassiske skulpturene på Charlottenborg. Christopher vant nå ”den lille sølvmedalje” som betegner en avsluttende eksamen. To år senere finner vi han i Christiania der han averterte i vår norske avis, ”Norske Intelligenz-Sedler”, etter oppdrag som utøver av miniatyrportretter. Miniatyrportretter var bitte små malerier i ramme og høyeste mote: Før fotografiet gjorde bilder til en selvfølgelighet som vi i dag ikke greier å tenke bort, var miniatyrportretter de eneste avbildninger man på reiser kunne ta med seg av sin hjertens kjær, nære venn eller familiemedlemmer; slike bilder kunne man ha som minner om personer som var gått bort. Dette var ikke store, prangende familieportretter som skulle henge på stueveggen og fortelle om velstående, ærerike forfedre, men høyst private objekter som tilhørte intimsfæren og i høyden kunne fremvises til nære venner og slektninger. Det fantes mange miniatyrmalere rundt om som drev sin kunst på et svært høyt nivå, og det var en næring i vekst.

Et miniatyrportrett fra denne tiden av en kvinne utkledd som klassisk Sibylle (klassisk profetinne) viser at unge Christopher hadde stort talent og nå hadde tillært seg ferdigheter som langt overgikk sine forfedres. Utvilsomt hadde han også ambisjoner om å nå langt, for i 1786 befant han seg ved Kunstakademiet i Paris. Sannsynligvis fikk han økonomisk understøttelse fra kongens kasse. Slik støtte var forbeholdt spesielt talentfulle unge kunstnere, slik at disse kunne utdannes til posisjoner som riket senere kunne benytte seg av. Til stillinger som medaljør eller kobberstikkere trengte staten en tilvekst av folk av Christophers kaliber. Vi kan regne med at Christopher Deram nå ble fullt ut oppdatert innen det nyeste i europeisk kunstliv. Navnet Deram viser at vår venn nå hadde forfransket det tyskklingende ”von Dram” til det mer moteriktige, elegante franske (De Dram går jo ikke rent fonetisk). Navnet vitner om tett kontakten til samtidens franske rokokkomaleri, som på denne tiden var det ledende i Europas kunstliv.

5-Eleazer Svalmius Predikanten Eleazar Svalmius, kopi etter Rembrandts portrett fra 1669, Statens Museum for kunst, København

Klikk på bildet for stor utgave

Etter dette har vi omtrent ingen opplysninger om de siste årene i Christopher Derams liv. Men et sted i sine verker omtaler den store dikter Goethe en miniatyrmaler ved navn ”Ram” som han hadde møtt i Roma. Ifølge dikteren befant maleren seg nå av alle steder i Napoli, travelt opptatt med å kopiere gamle mestere i det berømte kunstgalleriet på Capo di Monte. Da galleriet stengte sine dører for kunstnere som ønsker å kopiere bilder der, så valgte en gruppe kunstnere Deram til å tale deres felles sak, fordi han kjente kongen av Napoli personlig. Det førte til at galleriet ble gjenåpnet for kopiering. Så langt Goethes beretning om miniatyrmaler ”Ram” som utvilsomt må ha vært identisk med vår mann. Fortellingen vitner om den posisjon Deram nå var i ferd med å innta.

6-Gammel mann i rød frakk 7-Gammel kone

Gammel mann i rød frakk, kopi etter
Balthazar Denner,
Statens Museum for kunst, København.

Gammel kone med pelskrave,
kopi etter Balthazar Denner,
Statens Museum for kunst, København
.


Også den gang var Napoli et risikabelt sted å være. Utsagnet ”Se Napoli og dø” var ikke funnet opp den gang, men i den folkerike byen oppsto lett epidemier og sykdom. Vår kunstner ble rammet av febersykdom, som mange andre italiareisende, og han døde i 1789, bare 34 år gammel.

En liten gruppe av Christopher Derams miniatyrer finnes bevart. De er hovedsakelig lærestykker, kopier etter kjente kunstnere malt i pastell på plater av polert elfenben. Slike bilder er særdeles lysømfintlige, og pigmentene tåler ikke dagslys før de blekner og mister sine sarte lyse fargenyanser. Derfor kan de ikke utstilles lenge av gangen. Nærmere rokokkoens sødmefylte motiver kan man ikke komme i malerkunsten. Statens Museum for kunst i København eier seks av Derams miniatyrer. Museet registrerer kunstneren som ”dansk”. Men i internasjonale kunstauksjoner, der en av hans miniatyrer nylig har dukket opp, er han ”Norwegian painter”. Drammens Museums er den offentlige institusjon i Norge som har bilde av ham. Et bildet som er lagt ut for salg i kunstauksjon på nettet måler kun 7 x 7 cm og viser en cupido med en løve. Vårt lille portrettet, Gutt med bøsse, viser en ukjent gutt som utvilsomt har tilhørt Europas overklasse. Selv om miniatyrmaleriet videreførte rokokkoens sentimentale kunst, viser arbeider av Christopher Deram at han fulgte tett med i europeisk kunst: Flere av de bevarte motivene viser en ny realisme i kunsten.

8-Cupido med løve

Cupido med løven, symboler på kjærlighet og styrke, trolig myntet på lang tids adskillelse mellom to kjærester. Lagt ut på nettet for salg.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Christopher Deram var født året før Wolfgang Amadeus Mozart og han døde to år før ham. Livene deres løp parallelt: Begge hadde gått i lære hos sin far, kom fra en mellomstor by, de ble jevngamle og berømte i sin tid. De dyrket begge en intim, følelsesladet kunst. De nådde langt og ble store i sin tid. Men deres skjebne ble likevel svært forskjellig, Mozart vet alle hvem var, Christopher ble glemt.

Litteratur:

Alsvik, Henning i Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bd. 1, s. 478-479 (litteraturliste).
Colding, T. H., Miniature- og Emaillemaleri i Danmark 1606-1850, Aalborg 1991 bd. 1-2.
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 478-479 (litteraturliste).

Artikkel - info 
Sist endret 10.05.2011 Terje Bautz
Opprettet 20.09.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut