Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Dram, Johan Diderich von
I Drammen regjerte i 1700-årene et malerdynasti som lød navnet ”von Dram”. Den eldste kjente var ”Christopher Skildrer” (skildre betyr å male eller tegne) som døde på Strømsø i 1716 og som vi ellers ikke vet noe om. Antagelig var det hans sønn, kontrafeyer (maler) Christopher Christophersen von Dram , som konstruerte det tysk-klingende navnet som ville garantere for at man hadde for seg en kontinental kunstner. Det var Christophers eldste sønn Johan som overtok verkstedet.


Av Einar Sørensen

Johan von Dram var født ca. 1723/25 og hadde en yngre bror Ezechiel (se denne) som og var maler og virksom i Kongsberg og Numedal. Antagelig er den Christopher von Dram fra Strømsø som tok borgerskap i Bergen i 1754 og ble medlem av malermesterlauget der med bevilling om å slippe å stå mesteråret og avlegge mesterprøve, en eldre(?) bror.Slike malerdynastier er kjent også andre steder. Fagets alle hemmeligheter og kan hende også kundegrunnlaget gikk i arv fra far til sønn. Jacob Lindgaard i Sandefjord, Vestfolds ledende portrett- og kirkemaler på samme tid som Johan, hadde også en far som var maler og som vi knapt vet noe om. Det er ikke noe rart for tidens kunstnere signerte sjelden sine verk og mye er gått tapt i tidens løp.

Våren 1760 dukket Johan Diderich von Dram opp i Kongsberg hvor han overtok ansvaret for kirkens utvendige og innvendige maling. Arbeidene var hittil skjøttet av en mann med det lite løfterike navnet Johan Daugaard. Han hadde alt mottatt en del betaling for utvendige og innvendige malearbeider, men har ellers ikke etterlatt seg kjente arbeider. Muligens var han kun en slags impresario. Von Dram fikk først ansvaret for det utvendige malingen, og deretter også den innvendige dekorasjonsmalingen. Hovedsakelig kom von Dram til å virke som entreprenør: Til å gjøre jobben med å male ansatte han Eric Gustav Tunmarck , sannsynligvis med en rekke medhjelpere rundt seg. Disse hadde formodentlig jobbet for Daugaard tidligere.

1 2

Motivet, Judas og de tredve sølvpengene,
på alterveggen er malt på lerret og utvilsomt
egenhendig malt av Johan von Dram som
prøvestykke for å få antatt dekorasjonsarbeidene
som Niels Thaanning utførte.
Klikk bildet for stor utgave

Stikk av Esaias Nilson, Augsburg gir forlegg
til komposisjonen, Judas tilbakeleverer de
tredve sølvpengene.
Klikk bildet for stor utgave



Arbeidene Johan von Dram ledet ble altså utført av mestersvennen Tunmarck. Ingen arbeider kan tilskrives von Dram mens Tunmarck arbeidet. Mens kirkens ansvarlige gikk malearbeidene etter i sømmene hentet Dram inn maleren Niels Thaanning (se denne) i København og han etterfulgte Tunmarck. Også broren Ezechiel ble overtalt til å slå seg ned i Kongsberg, men det er ikke kjent arbeider av ham i kirken. Kun et eneste av de malte feltene som Thaanning utførte under kongestolen og på siden av alterveggen ser ut til å være laget av von Dram, og det er modellbildet som ble forelagt som mønster for de 24 bildene med scener fra evangeliene som Thaanning utførte. Modellbildet er malt på lerret, mens de øvrige er på treplater. Scenen som er valgt er Judas som leverer tilbake de 30 sølvpengene. Motivet er litt stivt anrettet og holder ikke samme kvalitet som Thaannings barokke og dramatisk sidelyste komposisjoner.

Med denne kjennskapen til von Drams malerstil, kan man gå på jakt i Drammensområdet, for det er sannsynlig at verkstedet hadde dette markedet. To serier malte tapeter kan knyttes til Johan von Dram, det er tapetene i stuen på Marienlyst gård og fra Stoppen gård i Lier (begge Drammes Museum). Her er lett spinkle, klosset utførte figurer med stereotype ansikter plassert inn et arkadisk fantasilandskap med ruiner og trær. Menneskene er kledd i elitens rokokkodrakter, de spiller kort, musiserer, danser og leser poesi eller bare sprader. Det er sansene og de frie kunster som skildres innenfor en ramme av overklassens sosiale liv. Stemningen er gjennomført, og til tross for at farger har bleknet og overflater krakellert, så ser vi at scenene har hatt betydelig dekorativ virkning og gitt en festlig rokokko-ramme rundt borgerstandens luksuriøse liv i disse årene. Hans palett av lyse pastellfarger, i rosa, lysegult, lyseblått, grått og lysebrunt gir Drams tapeter spesielt lyse og dekorative. Koloritten er nå blitt mer kjølig blålig og grå fordi gule og røde pigmenter er bleknet av lyset.

3

De malte dekorasjonene i stuen på Marienlyst gård er fra 1760-70-årene og dekker alle vegger med imiterte paneler som innrammer bildefelter. Her skildres sansene, de frie kunstene innen rammen av overklassens behagelige liv.

Foto Einar Sørensen.

Klikk på bildet for å se større utgave



Begge de malte tapetserier er fra tidsrommet 1760-80. Antagelig har det eksistert langt flere slike dekorerte værelser, der veggene skal illudere kostbare tepper eller gobeliner. Men bare unntaksvis er slike serier bevart til i dag. Det er ikke vanskelig å etterspore hvor Johan von Dram har hentet forbildene til motivene på Marienlyst og Stoppen: Kunstneren Johan Esaias Nilson, som virket som maler i Augsburg, utga midt i 1700-årene kobberstikk med sine motiver. Her gjenfinner vi scenene i mer kompleks utførelse, også dansen og brettspillet (Das Tanz, Das Bretspiel). Slike stikk var det greit å skaffe seg og bringe med seg rundt så man hadde motivene for hånden.

5

Tapetscene fra Stoppen i Lier viser malekunsten som en av de frie kunstene.

Foto Buskerud fylkesfotoarkiv.

Klikk på bildet for å se større utgave


4

For salg på Artnet: Esaias Nilson eller hans krets, motivet kortspillet, er helt klart et forlegg for Drams skildringer.

Klikk på bilder for å se større utgave




Av malte portretter er det kun ett som har Drams figurtype og fargespekter, av Fredricke Margrethe Neuman, fra 1780-årene. Den runde blomsten (en ranunkel) gjenfinnes på en malt kommode, som viser at Dram også malte på annet enn lerret, liksom Tunmarck og Aadnes.

7 6

Portrett av Fredricke Neuman fra Modum 1780-årene.
Merk blomstene.
Foto Buskerud fylkesfotoarkiv.
Klikk bilder for stor utgave

Dansens muse, Terpsicore, vises av en
balettdanende kvinner, Fra Stoppen.
Foto Buskerud fylkesfotoarkiv.
Klikk bildet for stor utgave

Etter broren Ezechiels død i 1782 kan det se ut som om von Johan Diderik og hustru overtok hans verksted i Kongsberg. For også Drams hustru, Kirsten Pedersdatter var dekorasjonsmaler. Ingen arbeider er i dag kjent av ”Madame von Dram”, men i folketellingen av 1801 står det at ”Hun lever af Maleri”. Kongsbergbebyggelsen rommet en rik billedverden som dels gikk med under brannen i 1810 og som hun utmerket godt bør ha bidratt med.
Johan von Dram var trolig Drammens maler nummer 1 rundt midten av 1700-tallet, men hans posisjon ble utfordret av den yngre Tunmarck som etablerte seg her og trakk til seg oppdrag. Men von Dram-dynastiet slo grusomt tilbake! Det var Johans sønn Christopher Deram (se denne) som flyttet grenser i norsk kunst og overgikk dem alle. Faren kunne nok hevde at man lærer så lenge man lever, men sønnen viste betydningen av den rette utdannelse.

8

Blomstene fra denne dragkisten (kommode) fra Øvre Eiker har eksakt samme type blomster, malt med laserende strøk, formodentlig utført av Johan von Dram.

Foto Drammens Museum.

Klikk på bildet for å se større utgave



Litteratur:
Bugge, Anders og Alsvik, Henning (red.), Kongsberg kirke: Norges kirker, Norske Minnesmerker, Oslo 1962.
Alsvik, Henning, Rundtom: Lokalhistorie fra Drammen, nr. 4- 1998.
Alsvik, Henning i Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1981, bd. 1, s. 497-498.
Janike Sverdrup Ugelstad: Thi han blev en kunstmaler: Peder Aadnes og hans billedverden, Oslo 2007, s. 53, 217

Artikkel - info 
Sist endret 09.01.2012 Terje Bautz
Opprettet 21.06.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut