Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Da Buskerud amt ble født.
Etter påtrykk fra datidens ledende menn godkjente kong Fredrik V at Buskerud amt ble opprettet 14. juli 1760


Av Terje Bautz

I 1757 blir Oppland amt opprettet for å avhjelpe administrasjonen av Aggershus amt. Det amtet hadde nemlig lenge vært stort, uoversiktlig og vanskelig å administrere. Ved opprettelsen "fikk" Oppland fogderier og prestegjeld som før hadde soknet til vår region. Men de ledende menn , og de var bare menn,- med danske og tyske navn – Bärner, Rosencrantz, Hellzen, vet å ordne opp. Planen er klar for hvilke distrikter og fogderier de gjerne ser innlemmet i Buskeruds amt. De skriver til den ”Stoermegtigste Konge og Allernådigste Herre” og får det som de vil. Fra 14. juli 1760 er Buskerud amt tilnærmet det det er i dag.
Den nye amtmannen – Andreas Fieldsted får en meget omfattende Instruction i 34 punkter å forholde seg til og et omfattende distrikt å passe på.
Buskerud amt i 1760 består av disse fogderiene ; Ringerike, Hallingdal, Hurum, Røgen, Eger, Lier, Buskerud, Nummedahl og Sandsverd.

Fredrik V Kong Fredrik V av Danmark-Norge godkjente opprettelsen av Buskerud amt 14. juli 1760.

Foto etter et samtidig portrett


Amtmannen hadde fogdene eller futene som sine forlengede armer ute i distriktene. Fogden styrte i sitt fogderi og hadde politi- og påtalemyndighet. Han krevde inn skatter og ila bøter, administrerte reisepass og holdt oversikt over borgere og bønder. Det var gjennom futen bøndene ble pålagt skyssplikt og leveringsplikt av fyrsettingsved til gruvene og bygningstømmer når kongen skulle ha ny kongsgård på Kongsberg. Ordet fogd henger igjen i dagens bidragsfogd og skattefut. Fogd var et farlig yrke. Eksemplene er mange på futer som ganske enkelt ble ekspedert til de evige jaktmarker av forurettede bønder.


Samfunnet i 1760
I 1760 er vi i merkantilismens blomstringstid. Det rådende handelspolitiske system handler om monopoler, privilegier og importrestriksjoner. Det oppfordres sterkt til lokale initiativ og målet er å gjøre landet så selvhjulpent som mulig. Følgelig gror det opp små, lokale virksomheter som dekker lokale behov. De viktige sakene, som sagbruk , bergverk og handel er kontrollert av sentralmyndighetene og styres ved hjelp av privilegier og fullmakter.
Det handler om å eksportere mer enn man importerer for slik å få overskudd i kongens og de priviligertes kasser.

Plankekjøring er en vanlig virksomhet for dem som eier hest. Det går hele karavaner fra sagbrukene og ned til eksporthavnene. På de Hollandske trelastskutene ved Drammenselvas utløp var det sikkert mulig å tuske til seg ei flaske genever til medisinsk bruk og kanskje en rull kjolestoff til dem oppe i dalen.

Bønder med hest fant vel alltids ei råd. Verre var det nok for fattiglemmer. Det var mange av dem. Underernæring og sult var ikke ukjent og det hendte at kornet frøs. Poteter var ikke en kjent knoll i Norge på¨denne tiden.
Bragernæs og Strømsø var viktige steder i 1760. Her var storhavner med svær eksport av stolp og plank. Kvantumssagene i vannveiens nedslagsfelt transporterte til ”Bra’nes” og til Koppervig i hele sommerhalvåret. Når isen lå i fjorden var det stille og slik var det i enda mer enn 100 år til den første isbryteren ble bygd for havnecommitionen.

I 1760 var Norge et flerkulturelt land. De som styrte og stelte var gjerne dansker og tyskere. Fagfolk i gruvedrift, glassverk og andre bransjer som krevde fagkunnskaper var ofte utlendinger. Mange av dem ble i landet og smeltet inn til det vi i dag kaller norsk.



Artikkel - info 
Sist endret 27.04.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.06.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut