Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bedehusgata

Gamle Nedre Eiker
I samarbeid med Eiker Arkiv presenteres våren 2010 en serie illustrerte artikler fra gamle Nedre Eiker
Artiklene legges etterhvert bak eget menypunkt i temamenyen på venstre side,- "Gamle Nedre Eiker"

Av Arve Somdahl

Bedehusgata
Klikk på bildet for stor utgave
Klikk HER for å se samme motiv i dag



Bedehusgata ( Ca 1920)

Bildet viser Bedehusgata sett fra bedehuset og opp til toppen av Stenberghaugen, sannsynlig midt på 1920-tallet.

Det fine sveitserhuset med flagget heist, ble satt opp av Emil Larsen og overtatt av Jens Larsen. ( huset har blitt bevart i sin opprinnelige form) Huset til høyre tilhørte Peder Jensen ( som døde i spanskesyken) og overtatt av sønnen Gustav Jensen, mangeårig verksmester ved Krogstad. Det neste huset tilhørte Jørgen Temte, elvearbeider og en periode varaordfører. Det siste huset på høyre hånd ble bebodd av Amund Fredriksen Hovland. Huset rett overfor Larsens hus, tilhørte Arne Holmen. Høyest oppe er huset til Reinhard Olsen Veistad.

Takket være Emil Larsens iherdige innsats fikk folk i det sentrale Krokstadelva innlagt elektrisk belysning allerede i 1911. De foregående år hadde det vært uenighet mellom Mjøndalen og Krokstadelvens bygningskommuner om organiseringen, som gjaldt felles eller delt løsning. Resultatet var at Larsen tok saken i egne hender og via ”Krokstad kom. Elektr. Lysanlæg” ( et fiktivt selskap) fikk han konsesjon og begynte å verve abonnenter, og fikk naturlig nok størst oppslutning fra sine naboer i Bedehusgata.

Den veistrekningen vi ser på bildet er en del av den såkalte ”Kongeveien” som ble anlagt mellom Kongsberg og Hokksund og videre til Drammen allerede på 1620-tallet, men selvsagt utvidet og forbedret mange ganger. På visse strekninger ble grusdekket belagt med brostein, og til slutt asfaltert. Veiene før den tid var i hovedsak rideveier, som gikk i berg og dalebane opp og ned åssidene. Før kjøreveien kom, tyder alt på at den gamle rideveien gikk opp Krokstadveien og langs skogkanten og ned igjen ved Brekke. En grunn var nok at en stor del av området vi ser på bildet besto av vass-sjuk jord, som måtte dreneres før veien ble anlagt i en rettere og mer framkommelig trasè. Før den nye motorveien forbi Storsenteret kom i 1982, var den gamle riksveien en del av forbindelsen mellom Oslo og Bergen, som førte med seg en stadig økende biltrafikk, til stor ulempe for bomiljøet. Etter den nye veien fikk veistumpen fra Tråkka til Stenberghaugen tilbake sitt gamle navn Bedehusgata.

Artikkel - info 
Sist endret 27.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 26.04.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut