Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Lus, lopper og fnatt.

Lus som har mennesket som vert kjennes til vanlig i tre varianter: flatlus, hodelus og kroppslus. Det lille insektet har vært og er fremdeles en svøpe for menneskeheten: Lusa har drept langt flere mennesker enn alle verdenshistoriens kriger. Så langt tilbake som vi har skrevne kilder finnes beretninger om luseplagen.



Av Nils Johan Rønniksen

Og den som vil gi seg mellomalderkrønikene i vold, kan i Lejre-krøniken (1170) lese om lusekongen og hans skjebne; han blir spist opp av lus. Mange merkelige forestillinger kommer også senere fram som f.eks. fra Jylland der det heter: "Den, der pintsemorgen først får hövederne ud, kaldes kongen, den, der får den sidst ud, kaldes lusekongen eller svinehöved".

Under kanoniseringsprosessen for Katarina av Vadstena (1475) kom det fram i vitneavhøringen at Katarinas kloster hadde vært lusefritt. Det ble ansett for så bemerkelsesverdig at det ble regnet forHodelus et mirakel og talte til Katarinas fordel. Det sier sitt om hvor utbredt luseplagen var i gammel tid.

Lusa har her til lands, selvsagt også i våre distrikter, fulgt oss helt opp til 2. verdenskrig. Ja, etter krigen også. Vi vet at da molybdengruva i Sørumlia (Lier) måtte innstille i 1945, forsøkte en seg der på produksjon av lusepulver, men måtte gi opp etter en tid. Her var det vel snakk om middel mot vegglus, ikke lus som gikk på mennesket.

Stedsnavn der ordet lus forekommer er ganske vanlig: Luseborgen, Lusekoia, Lusetjern osv. Planter bærer også navnet i seg; lusgras, lushatt, lusknapp, luslymre, lusprestekrave osv. Karakteristiske uttrykk i språket vårt, ordtak, hører fremdeles til dagligtalen: "Frekk som ei flatlus". Det må henspille på bostedet for denne lusa, nær menneskets kjønnsorganer. "Som lus på en tjærekost", for å beskrive at her går det ikke fort. "Kjenne lusa på gangen", gjenkjenne noe, vanligvis noe ufordelaktig. Glemt er vel Peder Syvs "Kand høre lopperne hoppe, lusene hoste, myggene nyse og fluerne fjerte paa veggen". - "Lusepiller" - vet du hva det er? Det er en som leser korrektur!

"Loppekassa" er et begrep som har overlevd og fremdeles benyttes. Men nå til dags er det vel heller midd som befolker sengene våre, ikke lopper. De er forlengst kastet ut.

Litt loppehistorie: Da den store Mannedauen nådde Norge i 1349 var det lopper med rotter som vert som spredte byllepesten. Det førte til den største katastrofe som noensinne har rammet vårt land. Det finnes et rikt utvalg av forskjellige slags lopper, men det er menneskeloppa (Pulex irritans) som virkelig skaffet oss besvær. I gammel tid trodde en at lopper ble til i råttent vann, en vrangforestilling som må ha overlevd fra Aristoteles` skrifter. Folk undret seg over at den lille, vingeløse loppa kunne gjøre slike veldige hopp og sprett. Du har vel hørt om loppe-sirkus? En verget seg så godt en kunne mot loppebitt ved f.eks. gni seg inn med eddik trukket på malurt. Loppeplagen kunne være så ille at det ble gitt tillatelse til å be Gud bevare seg for loppa, selv om disse aldri så mye var Guds skapninger. Det var heller ikke grenser for folks overtro: Revens sluhet, mente folk, skyldtes reveloppa, trichopsylla! Den forestillingen hadde de fra gamle mellomalderskrifter. Selv den store Linnè greide ikke å orientere seg i loppeverdenen.

En skautraver, det må ha vært for 100 år siden, kom over ei husmannskjerring som splitter naken satt å loppa seg utafor stua si. Det var inne på skauen øst for Klokkarstua i Hurum, dette skjedde. Hva som videre skjedde, fortelles ikke.

Språklig har ordet loppe satt spor etter seg: "Å ha lopper i blodet", være urolig, ikke kunne sitte stille, "Å loppe noen", plyndre, stjele, en loppe, en liten pike, loppearbeide, spøkefullt, nedsettende om puslete arbeide. Hvorfor det heter loppemarked, når de tusen gjenstander selges til et eller annet formål, er usikkert.

"Har du fått fnatt?" Du kjenner uttrykket? Det referer seg til hudsykdommen skabb, en meget plagsom hudlidelse. Dagens unge generasjon assosierer fnatt med noe helt annet: Fnattbussen i Harry Potter-bøkene. Det var en nødtransport for hekser og trollmenn, med Prang Pistill som sjåfør. Men det er en total avsporing vil den eldre generasjon mene, så vi holder oss til hudsykdommen. Den skyldes en parasitt, skabbmidden som graver seg ned i huden og legger egg. I varmt vær og i senga kan det klø noe aldeles uutholdelig. I vår tid har en effektive legemidler mot skabb. - Men for dyr, f. eks. rev og hund, er det verre. Det har vært perioder der reven nesten har vært utryddet på grunn av skabb. - En kan undre seg over at skaperverket er befenget med lopper, lus og skabb. Men det er vel en mening med det også. Alt er av hengig av alt, er det ikke så?

Artikkel - info 
Sist endret 26.04.2010 Terje Bautz
Opprettet 26.04.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut