Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Norges første kvinnelige redaktør – Maria Josefine Thrane fra Drammen
Maria Josefine Buch, født 5. april 1820 og oppvokst på solsiden i Drammen, var 20 år da hun giftet seg med den samfunnsstormende teologistudenten Marcus Thrane. Uredd og engasjert fulgte hun sin politisk kontroversielle ektemann gjennom brenning og brott, og fortsatte ufortrødent arbeidet med å bevisstgjøre arbeiderklassens sønner og døtre mens Thrane sonte en dom på fire år for samfunnsfiendtlig virksomhet. Fra 1854, mens ektemannen vansmektet i fengsel, hadde Maria Josefine det redaksjonelle ansvaret for ”Arbeider-foreningernes Blad”, landets første sosialistiske avis. Ifølge Norsk pressehistorie var Karen Sundt landets første kvinne på redaktørkrakken, hun ledet skiensavisa ”Varden” i 1885 og 1886. Men med sitt redaksjonelle ansvar for arbeiderbevegelsens avis allerede i tidsrommet 1854-1886, var Maria Josefine Thrane uomtvistelig Norges første kvinnelige redaktør.


Av Bernt Eggen

Mannen som grunnla ”Arbeider-foreningernes Blad”, Marcus Thrane, ble født i Christiania i 1817. Etter eksamen artium og en kort periode som teologistudent, giftet han seg med Maria Josefine Buch fra Drammen. I 1840 slo paret seg ned på Lillehammer. Der, i nordenden av Mjøsa, etablerte Maria Josefine og Marcus Thrane sin privatskole. De underviste hedmarkinger i drøyt fem år før de i 1846 dro med flyttelass til Åsgårdstrand. Marcus hadde fått fast ansettelse som lærer. Men livet i den lille, maritime Vestfold-byen ble nok for stille og idyllisk for ektefellene. Allerede i 1847 flyttet Thrane-familien til Åmot i Buskerud-kommunen Modum. Marcus var tilbudt husvære og jobb ved storselskapet Blaafarveverket. Han skulle undervise arbeiderbarna på industristedet.

FRA LÆRER TIL SAMFUNNSSTORMER
Et år på Blaafarveverkets lønningsliste ble en provoserende erfaring for Marcus Thrane. På nært hold så han hvor rettsløse arbeiderne var i forhold til mektige arbeidsgivere. Begivenheter ute i Europa, ikke minst Februarrevolusjonen, og maktesløsheten som omsluttet de eiendomsløse i et norsk industrisamfunn som Modum, overbeviste Thrane om at den norske arbeiderklassen måtte samles i en slagkraftig organisasjon dersom levekårene for folk flest skulle bli bedre. Den utløsende faktor for Marcus Thranes politiske engasjement var nok innskrenkningene som ble gjennomført med hard hånd ved Blaafarveverket da interessen på verdensmarkedet for bedriftens hovedprodukt sank dramatisk mot slutten av 1840-årene. Sammen med 250 arbeidere ble han i april 1948 satt på porten.
Familien Thrane flyttet fra Modum til Drammen, Maria Josefines hjemby. Der ble Marcus ansatt som redaktør for ”Drammens Adresse”, men hans radikale meninger ble for sterk kost for avisas lesere. Etter fem måneder i redaktørstolen fikk han igjen sparken.

ARBEIDERFORENINGER OG AVIS
Den 27. Desember 1848 ble den retorisk begavede Marcus Thrane synlig for alvor. Drammens arbeiderforening ble grunnlagt, med 160 medlemmer. Utpå vårparten så også Christiania Arbeiderforening dagens lys. I løpet av 1849 hadde Thrane og hans meningsfeller sørget for å få dannet en rekke nye arbeiderforeninger rundt om på Østlandet og utgitt første nummer av ”Arbeider-foreningernes Blad” – thranitterbevegelsens viktigste talerør. Totalt skal bevegelsens medlemstall ha omfattet nærmere 30.000 arbeidere, håndverkere, husmenn og småbønder fordelt på 300 lokalforeninger innen utgangen av 1850.
Avisa Thrane grunnla ble stadig gjenstand for myndighetenes nærgående interesse og gjentatte politi-rassiaer. ”Arbeider-foreningernes Blad” var også offer for indre stridigheter. Sammensetningen av redaksjonen varierte sterkt, avhengig av styrkeforholdet mellom fløyene i thranitterbevegelsen. Hovedmotstandere i denne interne maktkampen var Marcus Thrane med støtte av arbeiderforeningene i Drammen-distriktet og Theodor Abilgaard som hadde sine støttespillere i sentralstyret og den tallmessig nokså ubetydelige arbeiderforeningen i hovedstaden.

FORFØLGELSE OG FENGSEL
Arbeiderforeningenes raske vekst i 1849 og 1850 hadde åpenbart satt en støkk i embetsverket og de politiske fora på alle plan. Myndighetene fotfulgte Marcus Thrane og thranitterne i ett og alt. I 1850 fikk Thrane en dom for gudsbespottelig tale, en dom Høyesterett senere opphevet. Men tidlig på morgenen den 7. Juli 1851 ble Marcus Thrane, Halsten Knudsen, Theodor Abilgaard og en rekke andre ledende thranittere arrestert, anklaget for å ha konspirert i den hensikt å bryte ned den norske statsforfatningen. Selv om anklagene etter hvert ble moderert, fortsatte etterforskingen og forfølgelsen mens de overvåkede lederne var ilagt politisk karantene. Alle brev, dokumenter og protokoller ble beslaglagt hjemme hos bevegelsens ledere, i sentralstyrets kontor, i avisa og trykkeriet. Alt dette virket naturligvis utarmende på bevegelsen som led en langsom kvelningsdød.
Myndighetene gikk altså grundig til verks over hele landet. En egen kommisjon ble nedsatt for å dokumentere at arbeiderforeningene utgjorde en revolusjonær og farlig bevegelse. I hovedstaden der bevegelsen var relativt svak, ble bare et fåtall arrestert. Andre steder der thranitterne stod sterkt, ble forfølgelsen møtt med demonstrasjoner og uroligheter. På Ringeriket førte arrestasjonen av hattemaker Halstein Knudsen blant annet til omfattende opptøyer, senere omtalt som «hattemakerkrigen».
Kommisjonen var ferdig med sine forhør i juni 1852, men dom falt først to år senere. I april 1854 ble Halstein Knudsen dømt til 15 års fengsel, Thrane og Abilgaard ble dømt til fire år hver.

KAMPEN OM AVISA – NØD OG DØD
”Arbeider-Foreningernes Blad” fortsatte å komme ut mens Thrane og Abilgaard var under etterforskning og hadde forbud mot alle former for politiske ytringer. Hans Hanssen, en svoren tilhenger av Abilgaard, var redaktør av bevegelsens avis fram til sin død i 1853. Det foregikk samtidig en intens maktkamp om kontrollen over avisa mellom Thrane- og Abilgaard-fløyene. Thranes støttespillere var i Drammen, mens Abilgaard hadde sin støtte i det Kristiania-dominerte sentralstyret. Da Hanssen døde overtok Bastian Paulsen som redaktør i en kort periode før sentralstyret vedtok å legge ned ”Arbeider-Foreningernes Blad”. Nedleggelsen var en hevngjerrig reaksjon på det faktum at Thrane vant rettssaken han hadde reist mot sentralstyret om eiendomsretten til avisa.

Thranes støttespillere i Drammen startet opp igjen bladet fra februar 1854, men den nye utgaven kom aldri opp i nærheten av det tidligere opplaget på 21.000 trykte eksemplarer. De fire første numrene var redigert av Bastian Paulsen, men Thrane grep inn og overtok redaksjonsansvaret for å stoppe det han kalte usaklige angrep på navngitte embetsmenn. Fordi han helt siden juni-dagene i 1851 var satt i politisk karantene, var det umulig for Thrane å lede avisa redaksjonelt. I 1854 ble derfor den uredde, nøkterne og lojale Maria Josefine Thrane tilsatt som redaktør. Hun var i likhet med ektemannen en pioner i norsk presse, og ble altså Norges første kvinnelige redaktør.

Maria Josephine Thrane hadde arbeidet utrettelig med benådningssaken for sin mann og hun fortsatte driften av avisa mens ektemannen satt fengslet. Hun holdt avisdriften gående ut 1856, men da måtte hun gi seg. All motgangen hadde påført henne en varig knekk helsemessig. På tampen av 1856 gikk avisa inn.

Maria Josephine ble etter nedleggelsen av avisa henvist til nødhjelp fra fattigkassa. Flere av barna måtte hun sette bort til slektninger for å sikre dem kost og losji. Da Marcus Thrane kunne spasere ut av Botsfengselet i Kristiania som fri mann den 17. juli 1858, var det ingen av de tidligere vennene som møtte ham, bare den alltid trofaste Maria Josephine. Hun døde den 30. september 1862, 42 år gammel, nedbrutt av sykdom og en lang rekke hensynsløse motstandere.

Kilder:
Norsk kulturhistorie, Anders Bugge/Sverre Steen (Cappelens forlag 1940)
Norsk biografisk leksikon (2005),
Genealogy.com (2004)
Store norske leksikon, Svein Damslora (2009)
Dagbladet.no, Rune Ottosen (1999)

Artikkel - info 
Sist endret 13.04.2010 Terje Bautz
Opprettet 13.04.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut