Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hoftun og Frøysok i Gol
I denne artikkelen skal vi ta for oss to av de eldste og største gårdene i Herad i Gol, Hoftun og Frøysok. Opprinnelig har nok dette vært én gård, som er ryddet i førkristen tid.


Av Jørn Jensen. Foto nye bilder; Jørn Jensen

Navnet Hoftun er satt sammen av hov og tun. Gården skal være bygd der det gamle gudehovet i Herad sto. Frøysok, guden Frøys åker, må være bygd på en av åkrene til den eldste gården. Hoftun ble delt første gang i 1670, i Sygarden (den søndre gården) og Nigarden (den nedre gården). Et dokument angående delingen er bevart. Her er delingen av innmark og utmark beskrevet, men tunet og husene sies det ikke noe om. Ved slike delinger ble ofte noen hus brukt felles, og de to tunene ble liggende tett ved hverandre.

Hovedbilde

Den lange husrekka til venstre tilhører Sygarden Hoftun, før utskiftingen. Lengst til venstre står trolig et fjøs, så følger to låver og tre loft/stabbur. På et noe seinere bilde er fjøset, den venstre låven og det venstre stabburet borte. Som nevnt ovenfor ble loftet flyttet til det nye tunet på søre Sygarden. Låve og fjøs ble trolig også flyttet, men ikke satt opp igjen på samme måte. Driftsbygningen i det nye tunet er fra 1911, og vi kan gå ut fra at tømmeret fra de gamle uthusene er brukt som materialer i bindingsverket. Utskiftingen falt i tid sammen med en periode med stor byggevirksomhet i norske bygder, og sveitserstilens blomstringstid. Begge de to Sygardsbruka fikk nye toetasjes våningshus i sveitserstil, i 1910 og 1917, mens våningshuset på Nigarden er fra 1903. Den ene av de gamle stuene på Sygarden, kalt Nistugu, ble flyttet på tunet, påbygd noen omfar i høyden og fikk en flott sveitserstilsveranda i 1913. Uppistugu ble flyttet til søre Sygarden, mens to kårstuer, kalt Østen-stugu og Per-stugu, ble revet. En av de to stuene som fortsatt er bevart, ble bygd rundt 1800 av Guttorm Kolbjørnson Hoftun, som drev stort som tømmerhandler, og var en ivrig tilhenger av Hans Nielsen Hauge. Haugianerne i bygda brukte stua som samlingssted. Bak husrekka i Sygarden sees tunet i Nigarden, som ligger omtrent der det opprinnelige tunet på Hoftun var. Av de gamle husene er bare stua og det ene loftet bevart. Stua er ombygd i sveitserstil i 1922. Loftet kan være bygd midt på 1700-tallet. Et annet loft er flyttet til Hemsedal. Også her er de gamle uthusene i tømmer erstattet av en moderne driftsbygning fra begynnelsen av 1900- tallet. Hele innmarka på gården er nå tatt i bruk som campingplass. Omtrent midt i bildet ligger nedre Frøysok, Trulsegarden. Tunet består av lave tømmerbygninger. Stua, ei såkalt langstue, er sannsynligvis fra begynnelsen av 1700-tallet. Det kan være den samme som Ola Bjørnson måtte bygge opp for broren Arne ved delingen av Frøysok. Den ble påbygd noen omfar og forlenget i 1870-åra, den tilbygde delen ble brukt som kårstue. Her er også et loft og et stabbur, loftet er fra 1500- tallet. Driftsbygningen fra 1926 har avløst låve, fjøs og staller i tømmer. Til høyre sees Øvre Frøysok, Nilsegarden. Også her har det skjedd store endringer. Den nærmeste stua er flyttet og bygd inn i våningshuset på Stegsrud, et bruk noen kilometer unna. Et toetasjes våningshus ble satt opp i 1926. Den andre stua står, men er noe ombygd. Loft og stabbur er de samme som er nevnt i 1713 i forbindelse med deling av gården. Det lange uthuset i tømmer, som besto av låve, staller med trev, og trolig fjøs, er erstattet av en driftsbygning i bindingsverk med teglsteinsfjøs, fra 1941.


Auksjon

Vi får høre om husene på Sygarden i en takst fra 1769. Gården ble da solgt på auksjon, etter flere års vanstyre. Taksten sier følgende: 1 stue i tålelig god stand, men angrepet av sopp og måtte flyttes, 1 gammel stue i “brøstfældig stand”, 1 gammelt loft med bu under, 1 gammelt stolphus, 1 fjøs, 1 låve med lu, 1 hestestall, 1 lita bu, 1 lita forfallen fôrlu, 1 gammel badstue, 1 gammelt bryggerhus, 1 liten skåle, 1 bekkesag som var helt til nedfalls og må bygges opp på nytt og 1 kvernhus. Dessuten var det flere setrer med dårlige hus. Gjerdene var til nedfalls, åker og eng var i dårlig hevd. Det er også nevnt at husene står ulagelig til, at soppen herjer med dem og at de bør flyttes. Sannsynligvis ble tunet på Sygarden flyttet til nåværende plass en gang etter 1770. Taksten forteller at det gamle gårdstunet besto av mange hus, ett hus til hvert formål. Med tømmer som byggemateriale var det enklest å lafte små hus, slik at en slapp å skjøte stokkene. Dessuten var brannfaren stor, og med mange små hus spredt i tunet, var det lettere å begrense en brann.

1 2

Bilde fra 2001, med
omtrent samme motiv
som det gamle bildet.

Sygarden i Hoftun


Delt i to

Sygarden ble delt i to i 1842, mellom Per (Peder) Kristenson Hoftun og svigersønnen Guttorm Nilson Frøysok. En detaljert beskrivelse av delingen finnes. Den gjelder åker, eng, skog, bygninger, husmannsplasser og setrer. Hvordan husene deles kan være interessant å se på: “Af Gaardens Bygninger tilfalder Guttorms Part den øvre Stue med Indredning, den søndre og halve Deel af Fæehuset, hele øvre Trævet over Sauvestalden, Hestestalden fælles med Peder, den nordre Halvdeel af Laavebygningen, den nordre Gaardsladen eller Lyun, Fæehuset for Ungfæet eller det saakaldte Qvie- Fæehuset, det største Stabur med Loft over, Ildhuset fælleds saavelsom Smedien og Badstuen med Peder. Endvidere falder paa Guttorms Part den nedre Deel af laavebygningen paa Klemmetspladsen og fælleds med Peder et saakaldet Liinhuus paa samme Plads. Den lyu eller Lade der findes paa det saakaldte Krogsvig paa Gaarden benytte ogsaa fælles tilligemed Gaardens Qværnehus med Indredning. Ogsaa hører til Gaarden et Saugstøe hvilket ogsaa forbliver i Fællesskab mellem begge Eierne.” De to bruka, nørdre og søre Sygarden, ble liggende tett sammen fram til utskiftingen rundt 1910. Da ble eieren av søre Sygarden pålagt å flytte ut. Det nye tunet ble bygd opp ca. 300 meter lenger sør. Med på flyttelasset fulgte en av stuene og et av loftene fra fellestunet. Loftet kan være fra 1500-tallet.

3 4 5

Stabbur og loft på
¨Trulsegarden

Stua på Sygarden
Hoftun

Rødmalte drifts-
bygninger i bindingsverk


Teigblanding

Ved delingen av gårder ble både innmark, utmark, setrer og hus delt. Delingen skulle skje på en rettferdig måte, ved at begge bruk fikk like mye av den beste åkeren, den nest beste åkeren, den beste enga osv. Slik oppsto den såkalte teigblandingen, hvor de enkelte brukernes teiger lå om hverandre. Teigblandingen ble etter hvert oppfattet som en hindring for utviklingen av landbruket. Fellestun for to eller flere bruk, hvor til og med noen av husene var felles, var også vanlig. Utskiftingslovene fra 1821 og 1857 regulerte opphevelsen av de gamle eiendomsformene, og la til rette for oppløsning av de gamle fellestunene og samling av innmark og utmark for hvert bruk.

Frøysok også delt

Frøysok ble delt mellom de tre brødrene Arne, Tor og Ola Bjørnson i 1708, men Ola overtok Tors del allerede i 1709. På denne delen, øvre Frøysok eller Nilsegarden, ligger det opprinnelige tunet. Tunet på nedre Frøysok eller Trulsegarden ble bygd opp rundt 50 meter nedenfor det gamle tunet. Også her ble noen av husene delt. Arne skulle få “det søre loft med boe under”, mens Ola fikk “det Nordre loft med boe under”. Låven ble delt slik at Ola fikk det nordre golvet (høyrommet) med treskelåven, Arne det søndre golvet. Arne skulle imidlertid få bruke treskelåven når han trengte det, inntil Ola bygde et nytt golv til Arne, men Arne måtte sjøl bekoste ny treskelåve. Om stuehusene sies følgende: “..at Ole Frøsager skal første scher hand opbiugge for sin Broder Arne ibd. et smuch stuehuus med fornøden indredning strax ved des huus som Arne nu iboer, hvorimod Ole beholder de 3de stuehuser paa Frøsager er bestaaende.” Begge Frøysok-tunene ligger fortsatt på samme plass, og her har ikke skjedd noen flere gårddelinger. Vi har her sett hvordan deling av gårder og utskifting har satt sitt preg på tun og hus i jordbrukslandskapet.

Kilder: „Boka om Gol III. Gards-og ættesoge. Herad“ av Terje Østro - SEFRAK-skjemaer - Befaring

Artikkel - info 
Sist endret 06.04.2010 Terje Bautz
Opprettet 06.04.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut