Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Sponesaga på Modum
For gamle og unge moinger er naboskapet til Heggen kirke nok til å plassere bruket på kartet, mens folk utenbygds fra heller trenger Vikersundbakken som referansepunkt. Kommer du sørfra på riksvei 284 ligger Sponesaga på venstre side rett før oppkjørselen til Vikersundbakken og Heggen kirke. Du er kommet til ”grassletta ved vika”.


Av Jørn Jensen

Inntil 1970-åra var dette hovedveien til Hallingdal fra Drammen, men i dag er det mest lokaltrafikk som passerer. Sponegårdene, som Sponesaga er utskilt fra, er plassert i den slake oppdyrka lia ovenfor veien. Navnet Spone er sammensatt av ”spon”, som betyr vik, og ”vin”, som betyr naturlig grasslette, altså grassletta ved vika. De såkalte vingårdene er blant de eldste gårdene, og skal datere seg fra eldre jernalder, de første århundrene av vår tidsregning. Sponesaga ligger på sørsida av Sponebekken, som akkurat her har skåret seg ganske dypt ned i terrenget, rett før den renner ut i Bergsjø, som er forbindelsen mellom Tyrifjorden og Drammenselva. Tunet befinner seg på en liten kolle, med noen få dekar dyrka mark på flata i sør.

1 2 Klikk på bildene for stor utgave
Foto; Jørn Jensen


Bekkesag og kvern

De første opplysningene om sag på Spone er fra 1528. Brukeren av gården, ved navn Mattis, sto da for retten fordi han hadde vært innblandet i slagsmål, og ble dømt til å bøte åtte tylvter sagbord. Dette tyder på at det allerede da var ei sag som tilhørte Spone. Den lå mest sannsynlig her, hvor det er et lite vannfall. I 1661 var det både ei lita bekkesag og ei kvern til husbruk. Spone ble delt i to bruk rundt 1750. I matrikkelen fra 1803 er det opplyst at hvert av bruka hadde en halvpart i ei bekkekvern som bare kunne brukes i flomtida, og hvor det kunne sammales mel til husbruk. Noen sag blir altså ikke omtalt på det tidspunktet. I 1849 blir halve vannfallet med Sponesaga solgt til distriktslege Heinrich Arnold Thaulow, grunnleggeren av Modum Bad.

Bestefar til nåværende eier Grete Wiborg-Thune kjøpte eiendommen i 1892. Han het Andreas Olsen Presterud og arbeidet som modellsnekker ved siden av å drive det lille gårdsbruket her. Han anla en snekkerfabrikk ved bekken, drevet av en turbin. Fabrikkbygningen ble revet rundt 1930. Andreas Presteruds kone Anne Skredsvig var søster til den kjente maler Christian Skredsvig, som var mye her på Sponesaga.

Velbevart tun

Årsaken til at Sponesaga er tema i denne artikkelen, er dels stedets interessante historie og dels det faktum at vi her har et særdeles velbevart tun, nærmest helt urørt av 1900-tallets endringer innenfor byggeskikken. Flere store løvtrær og rester etter en gammel frukthage gjør miljøet ekstra verdifullt. Det var faktisk en gang på tale å legge Modums bygdetun hit. I 1970-åra ble det også diskutert å frede hele tunet. Fram til ca. 1900 gikk bygdeveien rett gjennom tunet. Da ble den lagt om, til tross for protester fra eieren, som mistet verdifull dyrka mark.

Grue og strøm
Våningshuset er en halvannenetasjes bygning kledd med rødmalt pløyd panel. Det står på en mur av naturstein. I 1. etasje er det kun to rom, kjøkken og stue, innenfor tømmerkjernen. Kjøkkenet har tidligere vært delt i to med en tømmervegg. Fra stua var det i en periode avdelt et kammers. På den ene langsida er en tilbygd gang, også av høy alder, med en tofløyet inngangsdør. Fram til 1970-åra var eneste atkomst til 2. etasje opp ei utvendig trapp. I kjøkkenet er ei stor grue, noe som var vanlig i de aller fleste bolighus fram til slutten av 1800-tallet. Da vedkomfyren og etter hvert den elektriske komfyren overtok, ble mange av de gamle gruene revet ut, fordi de tok stor plass i små kjøkken. Det kan dessuten nevnes at Sponesaga fikk innlagt strøm svært tidlig, rundt 1912. Interiøret for øvrig har også beholdt sitt gamle preg, med malte panelte vegger, golvbjelker og dører. Deler av panelen er håndtelja.

Tømmerhus
Bryggerhuset er også et tømmerhus, to av veggene står upanelte. De høye vinduene med småruter har nok helst kommet fra et annet hus. I det ene rommet, bryggerhuset, er en stor peis, som tidligere må ha inneholdt bakerovn. Dette rommet har vært brukt som verksted og smie, det andre rommet er vedskjul. Det toetasjes tømmerstabburet står upanelt. I likhet med mange andre flatbygdsstabbur stikker annenetasjen litt fram, det samme gjør langveggene nede, noe som beskytter inngangsdøra. Uthuset består av en tradisjonell tredelt tømmerlåve sammenbygd med et lavere tømmerfjøs. I den ene delen av låven har det vært en stall. Låve og fjøs er delvis kledd med gammel tømmermannspanel med smidde spiker, delvis står de med upanelte tømmervegger.

3 Klikk på bildene for stor utgave

Foto nytt bilde; Jørn Jensen
Gammelt bilde utlånt av Grete Wiborg-Thune
4


Flyttemerker
Låven har flyttemerker og skal være flyttet fra en annen gård, vi vet ikke når eller hvorfra. Det blir fortalt at det er kulehull i låvedøra, som skal stamme fra svenskenes felttog under Den store nordiske krig i 1716. Om dette er noe annet enn en god historie, er vel tvilsomt. Uthuset har i likhet med alle husene på tunet gammel rød teglstein på takene. Alderen på husene er det ikke mulig å fastslå, men det blir sagt at låven skal være fra 1766. Det er antatt at det har vært bebyggelse her i flere hundre år, og nåværende bygninger kan være et resultat av flere ombygginger fram til midten av 1800-tallet. Siden den tid har det skjedd svært lite med husene.

Ku, kalv og gris
Søskenparet Kristian og Berthe Karine Presterud var de siste som bodde her fast, fram til 1970-åra. Husdyrhold ble det slutt på i slutten av 1940-åra. Vanligvis hadde de ei ku (som alltid het Kranselin), en kalv og en gris. Det kan også nevnes at Sponesaga setret på Sponevollen i Finnemarka helt fram til og med siste krig. Nåværende eier Grete Wiborg-Thune har sammen med sin avdøde mann Thorbjørn lagt ned et stort arbeid i å restaurere alle husene, både utvendig og innvendig. Da de overtok i 1970-åra, var stedet preget av mangelfullt vedlikehold, og antikvarisk uheldige moderniseringer. Slik Sponesaga framstår i dag er den et svært godt eksempel på byggeskikken på mindre bruk fram til midten av 1800- tallet, istandsatt på en antikvarisk fullgod måte.

Kilder:
• SEFRAK-skjemaer
• ”Modums historie. Gårdshistorien.Bind IV” av Arnt Ruud
• ”Samlingen av Norge og kristningen av landet 800-1130” av Per Sveaas Andersen
• ”Ringerike by- og bygdeleksikon”av Per Otto Borgen
• Samtale med eier Grete Wiborg-Thune
Buskerud fylkeskommunes arkiv
Nye bilder tatt februar 2002 av Jørn Jensen.
Gammelt bilde: Våningshuset på Sponesaga, trolig mellom 1910 og 1920. Fra høyre eier AndreasPresterud, sønnen Arne eller Kristian, en ukjent og kona Berthe Karine. Foto utlånt av Grete Wiborg-Thune

Artikkel - info 
Sist endret 22.03.2010 Terje Bautz
Opprettet 22.03.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut