Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Haugejorden i Uvdal
Nore og Uvdal kommune har et stort utvalg av verneverdige enkeltbygninger, men også mange tun som er helhetlige og har unngått større inngrep i nyere tid. Haugejorden er en slik gård.


Av Jørn Jensen

Gården kan spores tilbake til 1661 i skriftlige kilder, men må være betydelig eldre. Den har faktisk to navn; Haugejorden og Løyngard, som begge har vært brukt fram til i dag. Navnet Haugejorden er lett å tyde, mens navnet Løyngard kan knyttes til et sagn om kong Lodin som skal ligge gravlagt i en haug et sted på gården.

Bilde 1 Foto; Jørn Jensen

Klikk bildet for stor utgave

Eid av kongen

I 1661 dukker gården opp i ei skatteliste. Den var da eid av kongen, trolig var den tatt som bot for en forbrytelse, betaling av gjeld e.l. I skattelista nevnes Haugejorden blant “Frøstlende Pladtzer med forarmede folch”, så noen stor gård var dette ikke. Omkring 1680 var bruket utsatt for “bergskred, stein og ur samt flom”. Ettersom vi nærmer oss vår tid, blir gårdens historie stadig tydeligere, og forhåpentligvis får folka på bruket bedre forhold å leve under.

Mange små hus
Gårdene i Uvdal, som i de fleste andre bygder, besto tidligere av mange små hus. Små tømmerhus var relativt enkle å sette opp, og når forfallet var kommet for langt, var det enkelt å reparere eller fornye huset. Brannfaren var stor, og små hus spredt plassert i tunet, var nok den tidas beste brannforsikring. Særlig praktisk i det daglige var det ikke, noe som resulterte i at husene etter hvert utover på 1800-tallet ble satt inntil hverandre og til slutt endte opp som store sammenbygde hus med mange funksjoner under samme tak. Haugejorden har fortsatt bevart mange av de gamle husene. Våningshuset har opprinnelig vært en enetasjes stue med et stort stuerom, en mindre kave (soverom) og et enda mindre mjølkerom. Denne typen hus var svært utbredt i Uvdal. Huset kan være bygd rundt 1800, og påbygd til halvannen etasje på begynnelsen av 1900-tallet. De høye sveitserstilsvinduene og skifertaket er fra samme periode.

Bilde 2 Foto; Jørn Jensen

Klikk bildet for stor utgave


Nedenfor våningshuset står to stabbur side ved side. Det minste stabburet som er i en etasje, med ett rom i tømmer og en sval i stavverk, kan være fra 1600-tallet. Det største er nok drøyt 100 år nyere, det er i to etasjer. Lengre bort står en todelt tømmerstall med trev tilbygd et vognskjul, også i tømmer. Det ene rommet i stallen har vært brukt til hest, det andre til gris. Ganske nær finner vi en tredelt tømmerlåve bygd inntil et tømmerfjøs med overbygg i bindingsverk. Forståelig nok blir fjøset sjelden særlig gammelt, da det er utsatt for fuktighet og sterk slitasje. Derfor ble det rundt 1900 vanlig å bygge driftsbygningene slik at husdyrrommene i tømmer kunne skiftes ut uten at resten av bygningen ble berørt. Låver til oppbevaring av korn og gras hadde jo mye lenger levetid. Her på Haugejorden er låven betydelig eldre enn fjøset. Høyere opp i tunet står et vedskjul i tømmer og en liten sauestall med trev. En liten frittstående do av relativt høy alder er plassert rett på oversida av våningshuset.

De fleste vil nok synes at tunet på Haugejorden har ganske mange hus i dag. Hvis vi går noen tiår tilbake var det imidlertid enda flere. Et stykke nedenfor tunet sto smie og badstue, på hver sin side. Dette var hus hvor det ble brukt åpen ild. Brannfaren var stor, og det var viktig at slike hus ble plassert utenfor tunet. Nærmere stabburene sto ei sommerstue som er flyttet til ei seter i Øygardsgrend, mens det i den andre enden av tunet var fjøs og eldhus med kjeller. Hvis vi teller opp, kommer vi fram til at det på Haugejorden var over 10 hus i tunet, noe som slett ikke var uvanlig.

Bilde 3 Venstre: Gamal tunplan
Høyre; Eldhus med kjeller

Klikk tegning for stor utgave

Kilde: "Gards- og ættesoge for Uvdal. Band II" av Kåre Sønsterud

Nederst i dalbunnen

Tunet ligger på ei mindre flate nesten nederst i dalbunnen, med det stupbratte fjellet i ryggen. Skriftlige kilder forteller oss at gården for over 300 år siden var utsatt for skred og flom, slik er det fortsatt. Innmarka som omkranser tunet har delvis bevart sitt gamle preg, med rydningsrøyser, åkerreiner og kupert jord som ikke har vært utsatt for maskinell drift. Men her er også større og flatere arealer som egner seg også for moderne jordbruksdrift. Tunet på Haugejorden er altså uvanlig komplett og godt bevart, og rammet inn av et velholdt kulturlandskap.

Kilder: “Gards- og ættesoge for Uvdal.
Band II” av Kåre Sønsterud
Befaring

Artikkel - info 
Sist endret 26.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 26.01.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut