Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Øvre Storgate 57 i Drammen
Vi skal til Øvre Storgate i Drammen. Dette er den gamle hovedveien fra Bragernes mot Hokksund, som passerte sundstedet (nå kalt Øvre Sund), og fortsatte oppover langs elva. Den første veien til Kongsberg Sølvverk ble anlagt i 1660-åra og gikk her.


Tekst og foto; Jørn Jensen, Klikk på bildene for stor utgave

Seinest i siste halvdel av 1600-tallet grodde det opp bymessig bebyggelse langs denne veien. Utover på 1700-tallet ble det reist flere større handelsgårder på hvelvkjellere murt av hollandsk teglstein. Størst betydning for området, en begivenhet som fortsatt preger Øvre Sund, er brannen 23. november 1838. Da brant all bebyggelse på en strekning av 400 meter; 20 eiendommer med bl.a. store sjøboder, brennevinsbrennerier og en tobakksfabrikk gikk med. Den tette bebyggelsen og den smale gata (bare ca. 3,5 meter bred) gjorde at ilden spredte seg raskt. Etter brannen ble strøket regulert, og i løpet av få år var bebyggelsen på begge sider av gata gjenreist. Denne delen av Øvre Storgate har opplevd et par mindre branner, men i motsetning til andre deler av byen har en unngått riving i stor skala. Derfor er områdets opprinnelige karakter (fra rundt 1840) fortsatt beholdt, noe som gjør at strøket er foreslått regulert til spesialområde bevaring.

Gatebilde Øvre Storgate 57
Foto: Jørn Jensen

Klikk på bildet for stor utgave


Øvre Storgate 57 som vi nå skal besøke, er en god og typisk representant for bebyggelsen som ble reist etter brannen i 1838. Det er en toetasjes tømmerbygning kledd med stående pløyd panel, med valmtaktekt med krum takstein. I dag er bygningen grønnmalt mot gata og hvit mot gården, tidligere kan den ha vært malt okergul. Huset står på en mur, som mot hagen er høy og forblendet med teglstein. En mindre hvelvkjeller finnes også, men om den har overlevd brannen eller er bygd samtidig med resten av huset, har vi ingen opplysninger om. På nært hold kan en glede seg over fine Dørsnekkerdetaljer som en bord i etasjeskillet og oppunder gesimsen. Dette er et godt eksempel på seinempiren, en stilart som ikke er særlig godt representert i Drammen på grunn av bybrannene i 1866 og 1870. Vi ser at empirens strenghet med enkle og rene linjer snart blir avløst av sveitserstilens rike detaljering og snekkerglede. Et annet navn på denne stilarten er Biedermeier, og den var utbredt omtrent fra 1840 til 1870. Hvem som bygde gården og hva slags virksomhet som ble drevet her de første årene vet vi dessverre ikke. Men når vi kommer fram til tida rundt 1900, får vi flere og interessante Takrosettopplysninger. Nå var grosserer August M. Knudsen eier, den samme som fra 1906 drev sin virksomhet i Tollbugata 54 (Cappelengården). Han måtte her ha et svært representativt hus, med tre stuer på rad mot gata i 2. etasje, en stor trappegang med utgang til hagen på den andre sida og totalt nærmere 15 store værelser. Interiøret med høye tofløyete fyllingsdører, rabbitzpussete vegger, trukne tak, stukkatur og gipsrosetter sto ikke på noen måte tilbake for den velproporsjonerte fasaden.
En annen og mer positivt ladet merkedag i gårdens historie er 21. oktober 1903. Da ble nemlig dette den første privatbolig i Drammen som fikk elektrisk lys. En drammensavis referer på denne måten: “I grosserer Aug. M. Knudsens vakre og hyggelige hjem hadde man rik anledning til å iaktta det nye lys som var anbragt i vakre og smakfullt utstyrte kroner og her kom fortrinlig til sin rett og fullstendig stilte et enkelt gassbluss som hist og her var tendt i skyggen.

” Neste større endring skjedde i 1912- 1913. Da flyttet apoteket Bien inn i gården, med apotekutsalget og laboratorium m.m. i 1. etasje og leilighet for apoteker Hans Houge i 2. etasje. Den kjente drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo tegnet både den nye gatefasaden og interiøret i selve apoteket. Innredningen er fortsatt bevart, det meste på sin opprinnelige plass, med hyller, skap og skuffer i periodens detaljrike stil. Vinduene ble også skiftet på denne tida, til moderne T-postvinduer. Apotekutsalget fikk høye forretningsvinduer og et lite overbygg over døra båret av utskårne søyler. Apoteket ble drevet til 1977. Siden har det vært ulike typer næringsvirksomhet i lokalene. Nå er det brukt som bolig, med apotekutsalget som en av byens trolig mest originale peisestuer.

Den rødmalte sidebygningen har i dag en leilighet i 2. etasje, mens det gamle bryggerhuset med bakerovn står tilnærmet uendret i 1. etasje. Her er det delvis umalte tømmervegger innvendig og originale vinduer med småruter. Det blir sagt at dette kan være et eldre tømmerhus som er flyttet hit i forbindelse med gjenoppbyggingen etter brannen i 1838. Resten av eiendommen består i dag av en hage med store trær. Den går helt ned til elva, med egen brygge og badestrand. Tidligere hadde hagen, eller gårdsrommet, et helt annet preg. På kart fra 1870 ser vi at det var en stor sjøbod inntil eiendomsgrensa i vest, og sidebygningen i øst gikk helt ned til elva. Det sto også en mindre bygning på elvekanten, parallelt med elva. Vi vet at August M. Knudsen rev ned sjøboden, denne er ikke vist på kartet fra ca. 1900. Om den da var i dårlig stand, om den var overflødig, eller om August M. Knudsen ganske enkelt var en kulturvandal, vet vi ikke. (Den siste muligheten er nok mindre sannsynlig, når vi ser hva han ellers brakte videre til nye eiere/generasjoner både her og i Tollbugata.) For dem som hastig passerer Drammen er det kanskje en overraskelse at vi nesten midt i byen kan finne et slikt verneverdig helhetlig miljø, men vi som så å si daglig ferdes her vet at Øvre Storgate 57 bare er en av Drammens mange verneverdige bygninger.

Kilder:
• “Kulturminner i og ved elven” av Jo. Sellæg, 1989
• “Øvre Sund. Forslag til reguleringsplan” av Jo. Sellæg m.fl., 1977
• “Hus i sentrum. Forslag til Bevaringsområder og Bevaringsliste for kulturminner i Drammen sentrum.” av Jo. Sellæg, 1993
• “Drammens Elektrisitetsverk 75 år” Rundtom Drammen nr. 3 1989, 2 1996
• “Drammen Byleksikon” av Per Otto Borgen, 1995
• Samtale med eier Marius Tanberg

Artikkel - info 
Sist endret 24.01.2011 Terje Bautz
Opprettet 02.11.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut