Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Veien kulturminnepark - Hringariki

Veien kulturminnepark var Buskerud fylkes tusenårssted. Her ligger et av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder med over hundre gravhauger og et ukjent antall graver under markoverflaten.


Av Inger Liv Gøytil Lund

Navnet Veien er sammensatt av ve og vin eller veig og betyr et hellig sted. Resultater fra utgravninger viser at det har vært både verds­lige og religiøse aktiviteter her innenfor en periode på minst 5000 år. Veien ligger to km. vest for Hønefoss sentrum på en høyde i et rikt jordbrukslandskap. Stedet er et knutepunkt mellom flere dalfører. Her møtes veiene fra Hallingdal, Valdres og Hadeland og går videre til områdene rundt Oslo- og Drammensfjorden. Veiens beliggenhet gjør at vi kan gå ut fra at stedet har vært et sentrum for varebytte, en stasjon på veien fra de ressursrike dalstrøkene og fjellområdene til de mer befolkede områdene langs kysten og til utlandet for noen varers vedkommende. Pelsverk og jern var trolig noen av varene som ble byttet mot jordbruksproduk­ter og verdifulle gjenstander.
På slutten av 1800-tallet grov arkeologen Oluf Rygh ut 87 gravhauger. Tidligere var det levert inn funn fra tre hauger. Til sammen var 90 gravhauger undersøkt på 1800-tallet av de 150 som den gang var registrert. Særlig gravhaugen som ble gravd ut i 1824, kalt Kongshaugen, rommet et enestående gravfunn med våpen og edelmetaller bl.a. et sverdslire­beslag i forgylt sølv med en sjelden og særegen dekor, et bronsebeslag til drikkehorn, del av en vekt, betalingsgull og en mosaikkperle datert til 3-400-tallet.

Av andre funn fra gravfeltet kan nevnes: en soli­dus i gull fra den romerske keiser Konstantins reg­jeringstid ca 325 e.Kr., en bronsevekt fra 200-tallet med ti vektlodd som tilsvarer romersk vektenhet, gullringer, spenner, keramikk, våpen og bruksgjen­stander. Flere av disse gjenstandene er trolig import fra land Sør i Europa. Graver med rike funn viser at stedet trolig har hatt en overklasse som har hatt mulighet til å skaffe seg prestisjefylte gjenstander. Dette tyder på at Veien var et økonomisk og politisk senter i eldre jernalder.

Gravhaugene er datert til perioden fra Kr.f. til 600 e.Kr. Noen få gravhauger er også fra vikingtiden.

Skolegravingene

I 1992 fikk Buskerud fylkeskommune i gang utgrav­ninger der elever fra Veienmarka ungdomsskole del­tok under ledelse av Universitetets Oldsaksamling. Utgravningene har pågått i to uker hvert år fram til og med 1999. Elevene har vært med på å finne mange spennende spor i jorda. Av funn kan nevnes ca. 20 flatmarksgraver datert fra 900 f.Kr. til ca. 400 e.Kr. Ut fra de siste års funn kan vi fastslå at Veiengravfeltet er benyttet som gravplass sammenhengende i to tusen år, men med hovedbruksperiode fra Kr.f. til 600 e.Kr. Eleve­ne har også vært med på å grave fram mange ild­steder, kokegroper og rester etter flere langhus.
Det er sterkt ønskelig å få i gang flere skole­gravninger på sikt. Den direkte kontakten mellom skole og vitenskapelig arkeologisk virksomhet er svært fruktbar og vil være en god måte å utvikle positive holdninger til kulturminnevernet. Det har vært stort besøk til utgravningene og til kulturminneparken i sommerhalvåret siden utgrav­ningene startet. Årlige besøk har vært opp mot 3000.

Festhall på Veien

Spor av et to tusen år gammelt langhus ble avdek­ket i 1995 i form av rekker av stolpehull. Langhuset er treskipet, har en lengde på 47 meter og er 8 meter på det bredeste. Det har buede langvegger, 17 par takbærende stolper og rekker med veggstolper uten­for. Det er avdekket tre ildsteder. Ved to av ildstedene er de takbærende stolpene trukket ut til siden for å få ekstra store rom. Dette er ikke et vanlig langhus. Både teknisk og håndverksmessig har folket som holdt til her vært svært dyktige, og de må ha hatt en lang bygningstradisjon. Dette langhuset er dobbelt så langt som vanlige gårdshus vi kjenner fra jernalderen på Østlandet.

Langhuset på Veien Langhuset på Veien
Foto: Bjørn Johnsen

Klikk på bildet for stor utgave

Langhuset ligger på et kultsted med navnet Ve. Basert på konstruksjonen og de funnene som er gjort, har arkeolog Lil Gustafson tolket langhuset som en bygning som har hatt en rituell funksjon. De store rommene ved to av ildstedene gir huset et seremoni­elt preg. Mest sannsynlig er dette et høvdingehus, en festhall, hvor ritualer og årstidsfester foregikk. Alle ildstedene og kokegropene utenfor huset viser at det har foregått mange aktiviteter på denne plassen både i bronsealder og jernalder. Det er også funnet to flatmarksgraver innenfor veggene. Disse er eldre enn huset, og det er usikkert om det er en sammen­heng mellom gravene og huset.

Langhus og opplevelsessenter

Det er bevilget kr. 42,6 mill til bygging av en rekon­struksjon av langhuset og til et opplevelsessenter. Detaljplaner for bygging av en autentisk rekonstruk­sjon er utarbeidet, basert på det vi vet om datidens byggeskikk og teknologi. Huset er en trekonstruksjon i reisverksteknikk med massive vegger av leire og kvist. Planen er å komme i gang med byggingen allerede våren 2002. I langhuset skal jernaldermenneskenes liv og virke i dagligliv og fest levendegjøres. Hverdags­livets aktiviteter knyttet til jordbruk, fangst, hånd­verk og handel på den ene siden, sakrale ritualer, seremonier og årstidsfester på den andre, skal pre­senteres. Det skal brukes til kunnskapsformidling og til å skape interesse, forståelse og respekt for vår for­tid generelt og for lokalhistorien på Veien spesielt.

Opplevelsessenteret blir et nybygg med flere funksjoner som kafé, butikk, en multimediaavdeling og utstillinger av arkeologiske gjenstander fra Ringe­rike og hele Buskerud. Målet er å få til en Fylkesar­keologisk museumsdel for Buskerud hvor vi stiller ut gjenstander lånt fra Universitetets kulturhistoriske museer ved Oldsaksamlingen, og lager temarettede og skiftende utstillinger. Vi tror at flere vil levere inn gjenstander de har funnet, dersom de vet at de kan bli stilt ut i hjemfylket.

Ringerikes museum er et distriktsmuseum for kommunene Hole og Ringerike. Museet trenger ny­bygg og dette planlegges også lagt til Veien.

Kulturminneparken som helhet, den landskaps­mesige rammen omkring den, og alle synlige og skjulte kulturminner innenfor parkens område, skal sikres mot forringelse og ødeleggelse. Feltet utvik­les på en slik måte at Kulturminnelovens krav til beskyttelse ivaretas, samtidig som feltets verdier kan formidles til et bredt publikum på en interesse­vekkende måte.

Hele «opplevelsesparken» skal tilrettelegges for omvisning med guiding i grupper og med serve­ring av «historisk kost» i Langhuset eller med en enkel servering i kafeen. Jernalderprosjektet som er utviklet ved Veienmarka ungdomsskole vil bli en del av sommertilbudet for publikum der deltakelse og opplevelse står i sentrum.
Målet er å utvikle en attraksjon av nasjonal inte­resse. Ringerikes rolle i den tidlige norgeshistorien og i forhistorisk tid skal danne grunnlaget for et anlegg som skal vise hele nasjonens oppbygging fra denne perioden. Anlegget er tenkt å være et nasjonalt samlingspunkt og gi de besøkende inspirerende og spennende opplevelser.


Artikkel - info 
Sist endret 24.01.2012 Terje Bautz
Opprettet 02.11.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut