Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Dessert

Til måltidets søte avslutning er utvalget stort: Fromasjer, kremer, omeletter og mange, mange epleoppskrifter. Puddinger av poteter, av brød, og for prinsesser. ”Marg-pudding”, ”Smørbrød-pudding” og ”Plump-pudding”(ekte engelsk) eller pudding tilsatt gjær, ”den er ikke kostbar, men heller ikke synderlig god. Varme og kalde svaiende fristelser serveres med søte sauser, røde eller hvite.



Av Hilde Diesen

Det utgikk en mengde brev fra prestegården, på hvite doble brevark, eller de var lyseblå, sirlig brettet som konvolutter, beskrevet med blekk i en personlig håndskrift.

Tidlig søndag morgen benyttet Hanna ofte til å ”snakke” litt i brevs form med venner og nær familie. ”Vi skal ha et selskap, formodentlig første juledag, kun gifte personer, så det blir blott 40,” forteller hun datteren Barbra. Rettene tenkte jeg skulle være høns med hvit saus og tærter, dertil kjøttpudding med makaroni i, så fiskekaker med brun saus og store sellerier, så sitronpudding, Gud gi bedre lykke enn da jeg laget det bløte søl for deg! så gåse - og fuglestek og 2 slags kaker.” Å! disse vanskelige fromasjene, puddingene og omelettene. ”Jeg finner at fleskesvor er langt bedre enn den nymotens husblas." Husblas ble fremstilt av torsk. Den innvendige huden av fiskens svømmeblære ble tørket og brukt som lim, klaring av øl eller tilsetning i geléer. Den ble flytende ved oppvarming og stivnet ved avkjøling – som gelantin.

Sønnen i Trondheim får også noen ord. ”Det gleder meg kjære Jens at mine kokekunster kunne beskaffe deg god bevertning, også i det fjerne, du kunne ellers med sannhet fortelle vedkommende at du har spist meget tarvelig hos Hanna Winsnes i din ungdom. Det hadde ikke alltid vært like flust med råvarene.

Man tager… tager… tager… og plages ikke av spørsmålet om hvor man skal tage det fra, skrev Arne Garborg året 1890 i sin ofte omtalte artikkel ”Hanna Winsnes’ Kokebok”, nesten 20 år etter prestefruens død. Nei, spørsmålet om hvor man ”tager” det fra, plaget ikke forfatteren fra Jæren. Han ”tager” en forlengst død prestekone, ”tager” setning for setning ut av en gammel kokebok, ”tager” seg en del friheter og rører det hele sammen til en sosial og litterær meny. Dikteren benyttet kokeboken til å harselere over forskjellene mellem herskap og tjener; de som ”vader i smør og egg og de som ”vader i søle”, som han uttrykte seg. ”Her er noe som heter eggebubbert, en ekte prestegårdsrett, antar jeg, skriver Garborg og ramser opp: En pott melk eller fløte, sukker og 10 eggeplommer, noen få bitre mandler, litt vanilje eller revet sitronskall – Fløtegult og eggegult, ironikeren slikker seg om munnen, ”derover sukker og kanelbrunt; det er nydeligt; det tiltaler våre beste innstinkter.

Men – hvorfor i all verden beskjeftiget mannfolket Arne Garborg seg med en kokebok? Svaret er kjærlighet. Han hadde nylig giftet seg med den 11 år yngre Hulda Bergersen fra Hamar. De to forelskede flyttet til Kolbotn, til et enkelt lite krypinn fjernt fra folk. Der levde de på luft og kjærlighet – og mat. Den livsglade hustruen hørte til de mange unge kvinnene som aldri hadde kokt en grøt eller trillet en bolle, men ”heldigvis har jeg Hanna Winsnes med meg.” Når ektemannen ikke helt visste hvordan han skulle skaffe ingredienser til morgendagens middag, eller været var for dårlig til å komme seg den lange veien til landhandelen, grep han kokeboken.

Arne var ingen enkel mann å være i hus med, ofte var han mutt og tungsindig. En dag klaget han over at den uerfarne hustruen hadde brent kjøttkakene, en annen gang var Hanna Winsnes den skyldige. ”Jeg kommer til å sulte i hjel her oppe!” utbrøt han.

Kjærligheten behøves vel i det ekteskapelige liv,” hadde forfatterinnen hevdet, godt skjult bak mannsnavnet Hugo Schwarz, ”for å dekke over de mange skrøpligheter, som dessverre henger ved enhver av oss, og som uten den ville falle for sterkt i øynene.

Unge Hulda sørget for at ”Gubben” fikk ro til skrivingen når han trengte det og mat når han var sulten. ”Mannfolk er forferdelig hyggelige når de får god mat,” mente hun. Også fru Garborg grep til kokeboken når noe var vanskelig, men hun brukte den som lærebok. Etter noen måneder noterte hun: ”Jeg er blitt ganske flink til å lage mat nå, med Hanna Winsnes hjelp lager jeg hva det skal være.

Mange år senere utga Hulda Garborg selv en liten kokebok, ”Heimestell for små hushald. Helst på landet”. Her finnes både ”Grynpølse” og ”Stikkelsbærvin” og mye annet ”efter Hanna Winsnes”.

OPPSKRIFT:

Eggebubbert

5 egg minus 3 hvite
3 ss sukker
2,5 dl melk
2,5 dl fløte
1 toppet ss potetmel
mandler
skallet av ½ sitron
brunt sukker og kanel
Friske eller frosne bringebær.
evnt. konjakk eller madeira

Egg og sukker vispes godt, tilsett potetmel oppløst i litt kald melk. Kok opp melk/fløteblandingen. Tilsett litt finraspede mandler. Hell eggeblandingen i mens du rører kraftig. Rør stadig til det får et oppkok. Massen tykner og bobler nå på en måte som får en til å forstå navnet ”Bubbert”. Helles i et serveringsfat/bolle. Settes noen timer kaldt. Før servering strøs litt raspede mandler og raspet sitronskall over, eventuelt litt brunt sukker og kanel. Hanna foreslår å servere fløtemelk, vin eller bringebærsaft til. Det er ingen god idé, mens konjakk- eller madeiramarinerte bringebær egner seg utmerket som følge.

Artikkel - info 
Sist endret 04.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 27.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut