Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Husmannsplassen Åsberg under Fossan i Rollag
Husmannsplassen Åsberg tilhører Fossan, som er den sørligste av gårdene på østsida av Lågen i Rollag. Den ligger på elvesletta godt synlig fra riksveien. Åsberg ligger et par kilometer fra gården, i en sørvendt li akkurat på grensa mellom Rollag og Flesberg.


Av Jørn Jensen, tekst og foto. Klikk på bilder for stor utgave

Tunet ligger på en liten flate 385 m.o.h. omgitt av mindre arealer med tidligere åker og eng. Nærmest tunet er det mye fjell i dagen og det er flere rydningsrøyser som er plassert der det er skrinnest. Tunet holdes åpent, mens skogen ellers har begynt å vokse inn på innmarka. I motsetning til de fleste andre husmannsplasser i Rollag, som ikke har blitt sjøleierbruk, er tunet her tilnærmet komplett. Vi finner stue, stabbur, låve, fjøs og en nedrast jordkjeller. Siden plassen var bebodd så lenge er det naturlig at det har skjedd endringer med husene. Dette gjelder særlig stua, som ble tatt ned på 1930-tallet og satt opp på en ny mur, med bølgeblikkplater på taket og en stor tilbygd gang.

Bilde nr. 1Opprinnelig var dette en tradisjonell stue med bare to rom; ett stort rom som vanligvis fungerte som kombinert stue, kjøkken og soverom, og et lite kammers. Den kan være bygd som den første stua på plassen i løpet av 1800- tallets første år, men fordi byggeskikken på husmannsplasser endret seg lite ut gjennom 1800-tallet, kan den også være betydelig yngre. Stabburet er også et typisk plassestabbur, i en etasje med sval og ett rom i tømmer. Det som gjør det særlig interessant er den spesielle laftemåten med ovale laftehoder. Dette er en skikk fra 1600-tallet som en finner igjen i Flesberg i siste halvdel av 1700-tallet. Den er knyttet til den kjente tømmermannen Tjøstolv Gudbrandson fra Gjellerud, men også andre må ha laftet på denne måten.

Tjøstolv døde i 1801, så han kan ikke ha laftet stabburet her på Åsberg, så sant det ikke er flyttet hit. Men det er mer sannsynlig at noen av Tjøstolvs “elever” har bygd det. Fjøset er et ganske lite tømmerhus som står på en solid mur av gråstein. Låven er en typisk plasselåve, en todelt tømmerlåve. Fra låvebrua kommer en inn på treskelåven, hvor kornet ble tresket. Under treskelåven er underlåven og ved siden av et høygolv eller la i husets fulle høyde. Både underlåven og laet har vært brukt til oppbevaring av høy og korn. Den nåværende låven er flyttet fra den tidligere plassen Bekkjin i Flesberg i 1995, og er plassert der den gamle låven sto til rundt 1960. Den tilflytta låven ble plassert på de gamle laftesteinene. De to låvene var altså helt like, og kan være satt opp av samme mann. Alle hus har i dag bølgeblikkplater på taket. Dette taktekket har trolig blitt lagt fra 1920-åra og utover. Et eldre bilde viser at stabburet hadde bordtak. Ellers har det skjedd få endringer, og Åsberg er et godt eksempel på husmannsplassene slik de må ha sett ut under husmannsvesenets “storhetstid” midt i forrige århundre.

Fossan er av de større gårdene i Rollag, men først i matrikkelen fra 1723 er det nevnt en husmannsplass under gården. Dette er antakelig Øye, som ble sjøleierbruk i 1882. Fra begynnelsen av 1700-Bilde nr. 2tallet fram til omkring midten av 1800-tallet ble det tatt opp i alt 7 plasser under Fossan. Med unntak av Øye, som allerede er nevnt, er alle plassene nå utlagt. Åsberg er ikke nevnt i folketellinga i 1801, mens den i 1810 er omtalt som ny og lite opparbeidet. Sannsynligvis er det Halvor Knutsson og kona Aase Tovsdatter som var de første her. De var fra Øye og flyttet også tilbake dit. Halvor drev som gjørtler, en håndverker som lagde husredskap, mest i messing. Utover til midt på 1800-tallet er det vanskelig å følge brukerne på plassen.

Torgrim Torsson Helle og Ingeborg Simensdotter Skarpmoen flyttet til Åsberg i 1854 fra en annen plass. De fikk i alt 8 barn. I 1872 utvandret det meste av familien til U.S.A. Fra 1872 var det skredderen Gunder O. Donavollen med familie som slo seg ned her. Av de 6 barna som vokste opp var det 5 som dro til Amerika, og foreldrene dro etter i 1896.

De neste her var Nils Nilsson Tangen og Sønnev Knutsdotter Bjørgeeiet, som hadde 9 barn, 5 av dem utvandret. Dattera Viel og mannen Nils K. Ribberud overtok Åsberg og ble boende der til 1951.

Bilde 3Husmannsplassene er noe mange er opptatt av i dag. I flere kommuner er det satt i gang registrering av plassene, og historielag arrangerer turer og setter opp skilt der en knapt nok kan se en nedgrodd mur i en lysning i skogen. Årsaken er nok den økende interessen for å finne sine “røtter”, og avstanden i tid er så pass stor at en ikke kan se eller identifisere seg med den fattigdom og fornedring som ofte preget husmannsvesenet. Det er usikkert om det fantes husmenn allerede i middelalderen. I århundrene etter Svartedauen da det var god tilgang på dyrkbar jord kunne alle skaffe seg jord, og husmenn fantes ikke. Utover på 1600-tallet økte folketallet, og det ble dyrket opp mye ny jord. Den beste dyrkingsjorda lå ofte på de eksisterende gårdene, i tilknytning til innmarka, men en oppdeling av gården var en dårlig løsning for bonden. Han hadde imidlertid stort behov for arbeidshjelp fordi de dyrka arealene hadde økt. Resultatet var husmannsplasser, hvor husmannen fikk bruke et lite stykke av bondens jord, mot å delta i arbeidet på gården. Husmannsvesenet er nevnt i Kristian IV`s norske lov av 1604. Fra de første tiåra på 1600-tallet begynner navnene på husmennene å komme til syne i skattelistene i Rollag. Allerede da var det flere av husmennene som hadde annet arbeid ved siden av pliktarbeid for bonden og eget jordbruk. Skattelistene fra rundt 1620 nevner tre husmenn som samtidig var skomakere, og i 1664 er det en husmann som er skinnfellmaker. Antallet husmenn økte, i 1723 var det 33 husmannsplasser i Rollag, i 1805 var det 105, antakelig økte antallet opp mot 200 rundt 1835. Totalt har det vært 260 plasser i Rollag, men ikke alle var i bruk på samme tid. Økningen av antall husmenn og husmannsplasser foregikk utover hele 1700-tallet og helt til midten av 1800- tallet. Da var det om lag 65.000 husmannsplasser i landet. Det var mer enn halvparten av antall gårdsbruk. I dag tror vi kanskje at alle husmenn var like fattige og hadde det like vondt. Slik var det ikke. Mange av plassene, helst de som ble ryddet først, hadde en fin plassering og god jord. De beste plassene ble siden sjøleierbruk og er fortsatt bebodd. Logisk nok var forholdene for de husmennene som ryddet seg en plass seint i perioden mye dårligere. Alle de gode stedene var “oppbrukt” og plassene ble nå lagt langt oppe i liene, der det ofte var skrinn jord. De fleste av disse plassene ble snart nedlagt, i mange tilfelle var de ikke i bruk mer enn en generasjon. Eilert Sundt beskriver i sin bok “Om Sædelighets-Tilstanden i Norge” fra 1857 bl.a. husmannsvesenet, med et eksempel fra Romerike. Her var det på den tid stor fattigdom blant husmannsfamiliene, med små og dårlige hus, og svært stor klasseforskjell.


Husmannen ble altså ilagt pliktarbeid på gården. Arbeidet i onnene; våronn, slåttonn og skuronn var selvsagt viktigst, men også ellers i året kunne husmannen bli tilkalt til forskjellig arbeid, som vedhogst og gjerding. I Rollag på slutten av 1800-tallet hadde husmannen omkring 80 arbeidsdager i året på gården. Ellers hadde mange husmenn arbeid i skogen og noen drev som håndverkere. Husmannskonene kunne ha arbeid som seterbudeier. Ettersom husmannsvesenet bredte seg utover og husmennene og plassene deres ble mer synlige i bygdene, begynte myndighetene å interessere seg for husmennenes kår. Til å begynne med var myndighetene lite velvillige til husmannsvesenet fordi plassene ikke var skyldsatte og det derfor ikke kunne ilegges skatt. Dette endret seg, trolig bl.a. fordi man i husmannsklassen kunne få rekruttering til militærvesenet. I 1750 kom det en forordning som skulle gi alle husmenn en skriftlig kontrakt. På grunn av motstand fra bøndene ble den etter kort tid endret slik at bare husmenn som sjøl hadde ryddet en plass i utmark skulle få livstidskontrakt. For plasser i innmarka var det bonden som bestemte om det skulle skrives kontrakt. Først i 1851 i lov om husmannsvesenet ble ordningen med kontrakt for alle gjennomført. Samtidig fikk husmannen rett til en fridag i uka for å arbeide på plassen. Den siste loven om husmannsvesenet var jordloven av 1928, som ga husmennene mulighet til å overta plassene sine. Da hadde antallet husmenn vært synkende i flere tiår. I løpet av 1940-åra var husmannsvesenet avskaffet, og en epoke i norsk historie var over.

Kilder:
“Rollag Bygdebok”. Bind III av Knut Hoff
“Rollag Bygdebok”. Bind V av Even Tråen
“Den norske byggeskikken” av Arne Lie Christensen
Hjemmets store leksikon
SEFRAK-skjemaer utfylt av Liv Jorunn Ruud 1993
Samtale med eiere Gunhild og Hellik Fossan og tidligere eier Sigurd Fossan

Artikkel - info 
Sist endret 27.10.2009 Terje Bautz
Opprettet 27.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut