Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kaker
Bakkelser, kaker stekt i jern og småkaker har fått stor plass i kokeboken. Mer enn 100 oppskrifter er med i førsteutgaven. Etter hvert som boken kommer i nye opplag, presenteres stadig nye sorter.

Av Hilde Diesen

Overgangen til et halvt hundre omeletter, fromasjer, kremer, puddinger og geleer er flytende og vaklende. Mye av baksten hører til under desserter, men disse har ikke fått et eget kapittel hos Hanna. Inn i mellom kakene finnes både rislapper, ”Eplekompott” og ”Arme riddere”, dessuten en hel haug med pannekaker, 1-2-3-4-5, tykke og tynne, med smør, melk og egg. Skulle man mangle egg og det ”er på den årstid at ren sne er å få”, kan eggene erstattes med naturens kjølige råvare. Den holder deigen sammen, men noen ”smak av egg kan de naturligvis ikke få.

Blant de store kakene, gjerne beregnet til 20 personer, finnes epler i alle varianter, enten som ”Dumpling”, epler puttet ”i konvolutt” eller ”med lokk”. Fruktkakene er stappfulle av bær i alle farger - og makaroni.

Kakene kneiset herlig med sine velbygde tårn, den øvede mester til ære”, hadde Hanna Winsnes skrevet i et dikt noen år før husholdningsboken utkom. De ”velbygde tårnkakene tok hun med seg inn i kokeboken. Bare én røper størrelsen i tittelen; ”Tårntærte”. Men hvem skulle tro at det også gjemte seg et gedigent byggverk bak oppskriften ”Makrontærte no. 2” eller mer moderne arkitektur bak ”Makrontærte no. 3”. ”Alle disse kaker er meget vanskelige å behandle for uøvede, og jeg vil råde begynnere til å velge lettere kaker til de får øvelse.

Forfatterinnen fulgte med i utviklingen. ”Alle sådanne store tærter og kaker er nå mindre i bruk”, retter hun i en av de senere utgavene. ”Da man mest bruker buffét, så passer mindre kaker bedre. Men da så meget, der har vært ansett for gammeldags, atter kommer i mote, så kan det gå likedan med kakene, og derfor har jeg latt dem bli stående.

I 1845, det året Henrik Wergeland døde, ble den frihetselskende dikterens hjertesak behandlet i Stortinget. For andre gang ble jødene nektet adgang til Norge – riket med den frie forfatning. Med mindre de skiftet religion, da. Men kakene deres fikk komme. De ble konvertert og spist i god tro med stor appetitt. I kokeboken fra samme år, finner vi hele fire varianter av jødekaker; et par som ikke er navngitt (de ser ut som bleke sirupsnipper), en ”efter Mangaards kokebok” og en ”efter Jomfru Trucks”. De to siste var runde som oblater.

Født i revolusjonsåret 1789 passer det godt med ”Napoleonskake” på repertoaret. For Hanna Winsnes som ikke bare hadde fått med seg beundringen for de nye frie tankene, men også alle skrekkhistoriene rundt krigskeiser Napoleon, Norges allierte, ville det passe dårlig å servere den blekgule og slappe varianten vi kjenner. Da måtte det større kontraster til. Kaken er hvit og uskyldig på utsiden, gjerne pyntet med gule fine strimler av surt sitronskall, og stikker man gaffelen i – da blør den.

OPPSKRIFT:

Napoleonskaker
Lag Mor Monsen- eller Sukkerbrød deig. Stekes i langpanne. Når kaken er kald deles den opp i stykker: 4-5 cm brede og 8-10 cm lange.

Legg friske, usukrede, steinfrie kirsebær eller moreller, delt i biter mellom to av disse og dekk alle sidene til med ”Ising”(se under). Settes i ovnen for å tørkes. (ca 130 ° i 15-20 minutter). (Annet rødt syltetøy kan også brukes)

Ising eller glasésukker
Lages av melis og pisket eggehvite (ikke helt stiv), tilsett et par sitrondråper. Den må være så tykk at den kan smøres på med kniv.

Artikkel - info 
Sist endret 06.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 20.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut