Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Suppe

”Enhver kan begripe, at det er mest sparsommelig, når man anvender et stykke kjøtt til å koke suppe på; for da får man både skjemat og eftermat.” Hanna Winsnes



Av Hilde Diesen

Vi har mange oppskrifter, men ikke mange menyer etter Hanna Winsnes. I kokebøkene hennes finnes noen få forslag til hva som kan passe sammen eller hva som ser pent ut. I skjønnlitteraturen hennes er det påfallende lite snakk om mat, bare enkelte antydninger; en gang leser vi om grøt og lutefisk som bæres frem i et bondebryllup, et annet sted serveres en ikke helt vellykket ragout. Hugo Schwarz måtte ikke ha alt for god greie på kokekunst.

I brev til de etter hvert voksne barna får vi spredte inntrykk av selskapsmaten på prestegården, når moren holder sine sønner og døtre orientert om menyene. Etter en fødselsdagfeiring, forteller hun Suppeat det var ”omtrent 40 som satt til bords på storsalen og fikk kjøttsuppe, flyndre fra byen, ande- og fuglestek, og eplepai, der var aldeles utmerket, samt småkaker og en slags krem som het Mars-sne.” Dagen etter skulle det være menighetsmøte, også på storsalen, ”men simplere[enklere] bevertning. Et annet år beskriver hun menyen slik: ”Fars geburtsdag gikk på sædvanlig måte med de gamle retter og de gamle gjester.”

Suppe var en god start på en lengre meny, den flytende kraften av kjøtt eller fisk kunne være en forsiktig begynnelse på et tyngre måltid. Jo flere retter som ble servert etter hverandre, jo finere var det. Når det ble gjort i stand til jule- eller fødselsselskap, jubileum, bispevisitas eller konfirmasjon på prestegården, trakterte man gjerne med 3 - 5 retter; suppe, fisk, stek, puddinger, geleer eller kremer og kaker.

Datteren Karen hadde fortalt moren om et ball der det hadde vært 260 dansende mennesker til stede. Maten som Karen beskrev hadde ikke kokebokforfatterinnen mye til overs for: ”Værsågod! værsågod og spise surkål, pølse og full likferdsmat uten suppe.” Uten suppe!

Til hverdags var det vesentlig enklere bevertning. En fyldig suppe eller sodd kunne være et helt måltid. ”Vi barn fikk vårt melk-og-brød servert i et stort fat, som vi alle spiste av,” forteller datteren Barbra fra sin oppvekst. Den enkle melkesuppen hadde sitt helt spesielle tilbehør: ”Hver dag serverte Mor oss gåter ved frokostbordet, som hun hadde funnet ut om natten, og som alltid satte oss i et glimrende humør.”

OPPSKRIFT: Gulrotsuppe

Til 4 personer

6 store gulrøtter
ca 2 liter kraft / buljong (ønsker du suppen tykkere, er det bare å ha i litt mindre av kraften)
blad- eller kruspersille
1 ts muskat
½ ts kajennepepper (eller mer, hvis du ønsker suppen sterkere)
små kjøttboller
ca 1 dl madeira
salt og pepper
1 liten selleri- eller persillerot

Skrell gulrøttene. Deles i biter og kokes i kraft eller buljong. Ha dem i en kjøkkenmaskin eller hurtigmikser. Finmoses. Spe med kraften og hell alt over i en gryte. Ha i kajenne og muskat.
Tilsett små kjøttboller som du har laget på forhånd, (da kan du bruke noe av kraften de ble kokt i.) Kok småbiter av selleri- eller persillerot og ha det i suppen.
Tilsett madeira og smak til med salt og pepper. Tilslutt litt finhakket persille.

Artikkel - info 
Sist endret 13.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 13.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut