Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Grønt
Våren kommer, fuglekvitter! og gamle Mor har i dag fått neper i sin have. Ja, Gud være lovet for våren, og at denne vinteren er endt.” skriver Hanna Winsnes i et brev til svgerdatteren i 1857.



Av Hilde Diesen

Dunken med surkål er for lengst skrapt, gulrøttene som for mange måneder siden ble omplantet i sand og oppbevart i kjelleren, er en saga blott. Potetene er tilbake i jorden, travelt opptatt med å formere seg. Og Mor? Endelig våger hun seg ut av sitt ”vinterhi. Lysten på friske grønnsaker, lengselen etter blomster og fargerik frukt er til å ta og føle på.

Det ville være for vidløftig, fastslår forfatterinnen i kokeboken, å ”gi en fullstendig beskrivelse av en haves dyrking, heller ikke besitter jeg skjønnsomhet nok dertil, men da jeg gjerne vil, at boken skal være en ledetråd for en ung uerfaren husmor i enhver gren av hennes forretninger, vil jeg gi et kort utkast til behandlingsmåten av enkle kjøkkenurter, som kanskje kunne være nyttig for dem, som ikke eier noen god havebok. Og så får den uerfarne leser mange siders innføring i å anlegge kjøkkenhage og kompostbinge, hun får detaljert undervisning i dyrking av gulrøtter, plukksalat og poteter, asparges og bønner, ”overjordisk” og underjordisk kålrabi, bærbusker og frukttrær.

GrønsakerEnkelte vekster trenger en helt spesiell og kjærlig omsorg, stiklinger og frø behandles med den aller største omhu. Ta bare de sarte små selleriplantene som stadig må holdes øye med, for ”kommer det jord i hjertebladet, da dør de.” Noen har godt av nattedugg andre ikke. Men i all denne omsorgen, finnes det ikke et ord om kjærlighetseplet; den røde, runde, bløte og smakfulle tomaten som vi ikke lenger kan tenke oss et matliv foruten. Først etter Hanna Winsnes død ble potetens knallrøde lillesøster, en del av det norske kjøkken.

Vi har hatt en deilig sommer, til og med mine plommer er modne,” skriver Mor Hanna en septemberdag til sønnen Jens. I haven kan du ikke forestille deg hvilken overflødighet det har vært av kirsebær, stikkelsbær og bønner.

Høsten er kommet og vinteren må forberedes. I kapittelet ”Grønnsaker og frukters oppbevaring” blir det ryddet plass for kasser og dunker i kjeller og skjul, sure og søte syltetøy kokes og lagres, erter, bønner og karvekål skal tørkes i stekeovnen over natten på papir (de brukte gjerne tettskrevne brevark fordi papir var mangelvare) Poteter i store mengder raspes og blir til potetmel. Epler oppbevares etter alle kunstens regler; et par av de aller fineste dyppes i fett og pakkes i papir slik at man kan servere dem som rariteter langt ut på våren. Glass og krukker kommer på plass i hyllene. Også menneskene på gården er stappfulle av sommerens vitaminer.

Endelig ”kryper Mor inn i sitt vinterhi. Nå er hun moden for verseføtter. Til melodien ”I fjor gjett’ eg geita” dikter hun en vise til budeien:

Så lang er nå vinteren for den som skal stelle,
og da må det just om forsynlighet gjelde,
For den som uvettig med fôret vil sløse,
den vil få se jammer om våren i fjøset.

OPPSKRIFT:

Hanna Winsnes lagde soya både av kjøtt, fisk og grønnsaker, mens ”Egentlig soya” ble i følge henne laget av sjampinjonger. I dag kjøper vi vanligvis de kraftfulle dråpene på flaske, men kanskje noen har lyst til å lage soya selv. Det tar litt tid, lønner seg helt sikkert ikke økonomisk, men smaker utmerket. Dessuten: et par dråper hjemmelaget soya i sausen øker selvtilliten:

Egentlig soya

1 kg sopp. All spiselig sopp kan brukes
100 g salt
Til 5 dl soppkraft tilsettes:
150 g sukker eller tilsvarende mørk sirup
1 liten løk eller 3-­4 sjalottløk ­ finhakket
2 ss grovmalt pepper
2 ss revet ingefær
1 ts knust nellik
litt spansk pepper
3 dl madeira eller rødvin
1 dl rødvinseddik

Soppen kan godt være 2. eller 3. sortering. Den vaskes ikke, men renses for jord. Skjær den i biter og legg den lagvis med salt i en kjele, krukke eller lignende. Saltet trekker saften ut av soppen. Rør om en gang daglig. Pass på at den ikke mugner.

Etter ca 5­-6 dager kokes soppen i sin egen saft i ca et kvarter. Ikke tilsett vann. Siles deretter gjennom et dørslag. Når den er blitt litt avkjølt, presser du med hendene den siste saft ut av soppen, som nå har gjort jobben sin. La kraften stå og klarne, gjerne natten over og sil igjen. Unngå bunnfallet.

Smelt sukker (det er enklere med sirup) i en kjele, det skal bli litt brunt, men ikke brent. Spe med soppkraften, litt av gangen. Gi det et oppkok. Ha i krydder og vin og la det koke i en halv time. Avkjøles og siles. Hvis du synes at soyaen ikke er mørk nok, kan du tilsette noen dråper sukkerkulør.

Helles på flasker med kork eller skrukork. De dyrebare dråpene oppbevares kjølig.

Brukes som smakstilsetning i sauser eller sammen med olje i salat.

Artikkel - info 
Sist endret 05.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 05.10.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut