Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kreaturer
Hanna Winsnes kokebøker kan virke brutale for dagens sarte kjøttspisere. Her støter vi ofte på ord og uttrykk som virker malplassert på handleturen eller i våre strømlinjede kjøkken. Ord og temaer som for lengst er sensurert bort fra matfatet:


Av Hilde Diesen

Gjess stikkes ned bakfra med en spiss kniv i nakken, helst om natten. En gårdsgutt med nakne føtter tråkker talget mykt i et trau – på italiensk vis. Og – får du ikke kua til å rape når den har Tittelside Hanna Winsnestrommesyke, etter å ha gitt den både kålfrø og melk, kan du redde den ved å ”stikke en spiss kniv inn i det tynne av vommen en håndsbredde foran låret på venstre side. Vinden går da ut der og faren er over.” Skulle du stikke for dypt – ville den jo likevel ha dødd, beroliger forfatteren.

At maten en gang var levende vesener, har vi i dag nærmest fortrengt. For smakens, økonomiens, og litt for dyrenes skyld var det viktig å stelle godt med rettene mens de enda levde. Når ei ku eller en kalv, en gris eller en sau ble syk og døde, førte dette til et stort innhugg i husholdningsbudsjettet.

”Da det ikke alltid er så lett å få fatt på en dyrlege i en fart”, blir det viktig å kunne forebygge og behandle kreaturenes sykdommer. I kokebokens register finner vi ”Rødsyke” midt mellom ”Rødvinspudding” og ”Røkelaks”. Mellom ”Kramsfugl-suppe” og ”Kransekake” står ”Krampe hos kreaturer”, et onde som nærmest var umulig å lege. Men også her har forfatterinnen en oppskrift. Flere ganger har det lyktes henne å redde kalver på følgende måte: Hun gir dem dyvelsdrekdråper, en illeluktende planteessens, eller kamferdråper som til et voksent menneske, før hun maserer hele kalvens kropp kraftig med en ullklut. Til slutt pakker hun den syke ned i halm eller høy, slik at bare hodet synes. ”Vanligvis faller de i søvn efter en slik behandling og våkner ofte ganske raske.” Kalve-kur.

Resepten på ”Oppsvulmet jur” er enklere: ”Man lar budeien tygge lakris, til den blir flytende, og smører denne sausen over hele juret; hjelper det ikke første gang, så gjentas det; dog pleier en gang som oftest å være nok.”

Dyrene ble gjerne satt på fetekur de siste ukene før slakting og etter mange års erfaring kom Hanna Winsnes frem til at tran var et utmerket kosttilskudd. Oppskriften var en deig av tran og mel. ”En gammel ku som var mager som skinn og ben, ble umåtelig fet, dessuten mør”, forteller hun i kokeboken. ”Til og med kjøttet var ispedd fett, og vi fikk 2 bismerpund talg i tillegg, foruten det som bruktes til pølser.”

En ku på båsen betydde ikke bare melk og fløte, ost og desserter, kjøtt og flesk, men også lys i stua og såpe i stampen. Av hvert bismerpund (6 kg) talg regnet fru Winsnes at man kunne støpe 76 store lys eller 310 små lyktelys. Foruten kjøtt og pølser, ble det dermed 620 små lyktelys av den en gang så skinnmagre kua. De var gode å ha når Mor selv skulle ut i fjøset og se til kalven.

OPPSKRIFT:

Kjøttfarse til pudding, pølser, boller og kaker

Til 2 personer

½ kg kjøttdeig
2 ss revet fersk ingefær
1 ts muskatblomme
1 ts kardemomme
ca ½­ dl fløte
salt og pepper

Bland alle ingrediensene ved å kna deigen med hendene.
Bollene formes med en teskje og kokes i kjøttkraft eller buljong.
Til pølser kan farsen være litt bløtere enn til boller og kaker.

Artikkel - info 
Sist endret 06.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 22.09.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut