Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Baking
Hanna Winsnes starter ”Lærebok i de forskjellige grene av husholdningen”, fra 1845, med å åpne døren til den store ovnen. ”Da hete til grovt brød blir brukt som målestokk for alt som stekes i bakerovnen, så må jeg begynne med den.”



Av Hilde Diesen

Men, innrømmer hun, varme er vanskelig å beskrive. Nærmest umulig, ville vi si, når man ikke har et termometer å måle den med. ”For dog å ha en slags rettesnor for ovnens opphetning har jeg utregnet, at i en almindelig bakerovn…” Og så følger oppskriften: ”40 stk. tørr granved, 75 cm lange og 30 cm tykke.” Om vinteren vel og merke, om sommeren holder det med 35 store vedkubber.

Er man først i gang, lønner det seg naturligvis å bake store mengder, 20-30-40 brød i slengen, grovbrød og fint, dertil hundrevis av kavringer, kjeks, kringler og boller. Det var mange munner å mette på en gård, både inne og ute, både gjester og fastboende. Litervis av rug, bygg, havre eller hvetemel, gjær eller surdeig, vann eller melk blandes sammen i et trau, blir satt til heving, gjerne natten over, så kan man starte eltingen tidlig neste morgen.

BakerovnNår ovnen er ferdig oppvarmet, og det tar sin tid, blir glørne raket til side. For å se om temperaturen er passende, kaster man en håndfull tørt mel inn i ovnen. Melet skal bli langsomt brunt og deretter sort. Blir det straks rødt og gnistrende, er ovnen for het. Da må man vente litt.

Bakerkunstens vitenskap var viktig å lære for en ung pike, enten hun ble gift, søkte seg tjeneste i et stort hus eller bodde på landet der det ikke fantes noen baker. Vi vet aldri hvor skjebnen fører oss hen, eller for å si det med Hanna Winsnes, ”hvor Herren” plasserer oss.

I romanen ”Grevens datter” som forfatterinnen skrev i 1840 under pseudonymet Hugo Schwarz, møter leseren en ung guvernante, ikke vakker, men med et par uttrykkfulle, brune øyne. Hun er lærd, filosofisk interessert, klok og god, men – totalt uvitende i husholdningsfaget. En samtale mellom henne og to eldre damer foregår på dampbåten mellom København og Christiania og overhøres av en ung, dansk adelsmann:

’Det er virkelig en skam’, sa den ene madamen, hvis tenner beveget seg som tangentene på et klaver, til damen på sin høyre side, ’det er virkelig en skam å gi oss hårdt røket kjøtt, her hvor vi betaler så godt.’
’Ak Gud!’ sa den brunøyede, ’det må man virkelig unnskylde, når man ser hvordan det ryker ute i deres kjøkken.’

Madammene puffet hverandre i siden, og kastet ondskapsfulle blikk på den unge piken. Av meg fikk de i hvert fall ikke noe bifalls smil. Det var jo så inderlig godt ment, men litt uvitende var hun jo, det måtte jeg tilstå; til og med jeg vet at man røker kjøtt med vilje.

Da den unge piken hadde forlatt rommet, fortsetter madammene: ”’Slik går det når man er lærd’, sa den ene, ’sådanne lærde fruentimmer, de er nu min pest, de duger til ingenting.’

’De er som halvgale’, svarte den andre og ristet på hodet.

Slik går det når man bestandig ser splinten i sin broders øye, tenkte jeg. Ens eget hjerte bliver ennu hårdere enn det røkete kjøtt.

Den unge mannen lar seg fascinere av det unge fruentimmeret med de sjeldne talentene.

Ak Du gode Gud! utbryter han. Jeg kunne ha lyst til å kysse hennes hånd, om den så aldri hadde kokt en grøt eller trillet en bolle.

OPPSKRIFT:

Mor Monsen kakene er kjent og de dukker første gang opp i Hanna Winsnes’ kokebok. Der heter de ”Fru Monsen”. Hvem denne fru Monsen var, er uvisst. Kjente Hanna henne fra årene hun bodde i Drammen? Fra København eller var fru Monsen fra Brunlanes, der forfatterinnen skrev førsteutgaven av kokeboken?

Fru Monsen
250 g smør
250 g sukker
250 g hvetemel
6 egg
litt revet sitronskall

Smør og sukker røres hvitt. Skill eggene. Plommene vispes og tilsettes sammen med sitronskall. Melet røres i, og til slutt de stivpiskede hvitene. Ha røren i en liten smurt langpanne eller dekk platen med bakepapir. Stekes ved 180 °C i ca 25-­30 min. Skjæres i firkanter eller spisser/ruter.

Fru Monsen kaker lages som Spissekake, bare uten mandler og korinter, skrev HannaWinsnes. Når kakene er skåret i spisser, fortsatte forfatterinnen, settes de inn i ovnen igjen for å bli sprø. Med tiden er Fru Monsen ikke bare blitt mykere, hun er også blitt rikelig bestrødd med mandler, korinter og perlesukker. Ikke rart hun har lagt på seg og fått navnet: Mor Monsen.

Artikkel - info 
Sist endret 08.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 08.09.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut