Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bruk av kleberstein
Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd


Tekst-tilrettelegging Kjell Erik Sønsterud

Kleberstein er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, den egner seg derfor svært godt til bruk i ovner o.l. Den reneste sorten kleberstein er dannet fra serpentin, de mer urene sortene er dannet av gabbroide bergarter. Fargen på kleberstein er grønn-hvit til mørke-grønn ofte også med rustfargede felter.

I Norge er det forekomster av kleberstein i alle fylker bortsett fra Vestfold og Vest-Agder.

Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt. I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd. Kleberstein ble benyttet i tilvirkning av koke- og forrådskar, spinnehjul, mortere, støpeformer, avlsteiner (essestein), smeltedigler og ulike former for lodd og vekter (til fiske eller tekstilarbeide), fra forhistorien og frem til 1800-tallet. Fiskesøkker ble også kalt jarstein. Mange av disse produktene har trolig blitt tilvirket som sekundære produkter av ødelagte kar.

Spinnehjul i kleberstein Eksempel på gjenbruk. Spinnehjul i kleberstein tilvirket av en ødelagt baksterhelle. Funnet på Inglingstad i Hurum.

Klikk bildet for stor utgave


Kleberstein er lett å bearbeide og ble utskåret på kunstferdig vis i på gravminner, i Gudbrandsdalen. Andre viktige bruksområder har vært som byggemateriale i mange av de norske steinkirkene.Kar av kleber er kjent fra yngre bronsealder og frem til slutten av førromersk jernalder. Karene forsvinner trolig deretter i norsk materiale og dukker ikke opp igjen før inngangen til vikingtid (rundt 800 e.Kr), da karproduksjon nærmest kan karakteriseres som masseproduksjon. Kar av kleber utkonkurrerer nesten helt den lokale keramikkproduksjonen i Norge i denne perioden.

I Buskerud kjenner vi til flere steder hvor man har tatt ut kleberstein; i Sigdal i Skarsteims mark skal det være et brudd som var i bruk på 1600 – tallet, i Årdalen, i fjellet Slottet er det kjent et Klebersteinsbrudd fra nyere tid, På Beston i Røyken har det vært tatt ut kleber og ved Ristvet i Kongsberg kjenner vi til et klebersteinsbrudd.

Steinhuggerne har hatt gode kunnskaper om hvilke deler av berget som egnet seg best. Trolig har en av de viktigste redskapene vært pigghakker av jern. Det vanligste var at en hogde ut kleberkara med bunnen ut fra bergveggen. Karemner som fortsatt står igjen i berget har trolig blitt forlatt, fordi det under arbeidet har dukket opp årer eller annet som gjorde at steinhuggeren ikke har sett mon i å fortsette. Hvor karemnene ble uthulet er noe uvisst, men det er ikke utenkelig at dette arbeidet ble gjort på bruddstedet.

Klebersteinbrudd Grytehugging

Klebersteinsbrudd på Hyllestad i Sogn
og Fjordane.
Klikk bildet for stor utgave

Gryteemne i kleberstein


Selv om det er påvist mange kleberbrudd i Norge er det relativt få sett i lys av alle de gjenstandene og bygninsteinene i kleber vi kjenner til fra vikingtid og middelalder. Kleberstein må derfor ha hatt høy verdi. Brytning av kleber avtok på 1300-tallet for deretter å opphøre. Tegl som bygningsstein ble mer og mer vanlig. Kunnskapen om hvor kleber fantes, og hvordan den skulle brytes ut av berget gikk tapt

Artikkel - info 
Sist endret 16.06.2009 Terje Bautz
Opprettet 16.06.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut