Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Dampskipets æra i Buskerud
Et av de dramatiske paradigmer i Buskeruds historie er det nølende knefallet for dampskipets æra. Epokens unnselige innledning kan tidfestes til 1827, med "Constitutionen" som i skyer av svart røyk og hvit damp skovlet seg langs Hurumlandet på vei til eller fra Christiania med passasjerer og post. Ute i den brede fjordmunningen, i Fredriksværn, hadde "Constitutionen" sitt rendez-vous med "Prinds Carl", lyderikets andre statseide hjuldamper. Dette merkverdige maritime framskrittet korresponderte der ute i havgapet. "Constitutionen" ble en revolusjonerende samferdselsåre for kondisjonerte i byene og tettstedene på begge sider av den tett befolkede fjorden mens "Prinds Carl" ble tildelt rollen som en ny, forrykende sambandslinje mellom Norge og Europa. Drammen meldte seg for alvor inn i dampskipets æra mot slutten av 1830-årene da byen bestilte og fikk bygget sin første hjuldamper ved et verft i England. I løpet av de neste tiårene hadde Buskerud en blomstrende, dampdrevet rutetrafikk i Drammensfjorden, på Drammenselva, i Tyrifjorden, Eikern og Fiskumvannet.


Av Bernt Eggen


Bilde 1 H/B "Constitutionen" – Norges første dampskip – hadde plass til 12 mannlige og fire kvinnelige passasjerer på første klasse samt 16 passasjerer på andre klasse

Klikk bildet for større utgave

Den nye tiden som fosset motstrøms og motvinds forbi holmer og skjær, ble forståelig nok møtt med skepsis i de maritime miljøene også i Buskerud. Bærerne av generasjoners akkumulerte kunnskap om vind og vær, geometri og sjømannskap ristet på hodet av landkrabbenes nye leketøy. Riktignok var hjuldamperne raske og uavhengige av god bør. Navigerbare i trange farvann var de også. Men disse røykspyende monstrene hadde få likhetstrekk med vaskeekte skip. Dessuten var de hjelpeløse i grov sjø og sårbare for is. Alvorligst var det likevel at de nye farkostene hadde et uanstendig høyt forbruk av kostbart brendsel og at de måtte gå i opplag når isen begynte å sørpe seg i fjordarmene.

STØYENDE FANTASI

De første dampskipene som skovlet seg fram langs Buskerud-kysten liknet merkverdige kloninger av velprøvd tradisjon og klønete fantasi. Skrogene hadde likhetstrekk med luksuriøse seilskip, men store skovlehjul, dampkjeler og forvokste skorsteiner gjorde dem til groteske fremmedelementer i det maritime miljøet. Ekstra forvirrende var det at disse skipene var rigget som fregatter, barker eller skonnerter. Riggingen var en nødvendighet fordi de tidligste dampmaskineriene hadde et ekstremt høyt forbruk av kull. De var avhengig av seilføring for å dempe brenselsforbruket.

Bilde 2 Hjuldamperen "Prinds Carl" var Norges første dampskip i utenriksfart. Den var på 200 brt.

Klikk bildet for større utgave

Den tidligste rutefarten med dampskip i Norge ble organisert og drevet av det offentlige. Båtene var ganske små og ikke egnet for frakt av større kvanta gods. Dampskipenes primære oppgave var å frakte passasjerer og post. Det statlige hegemoniet varte fram til 1871, da var det etablert flere private dampskipsselskaper som startet rutetrafikk med større og mer effektive skip.

I 1880-årene ble halvparten av verdens varetransport besørget av dampskip, men storparten av den norske handelsflåten besto fortsatt av seilskip. Overgangen til damp foregikk raskere i Buskerud enn i de maritime sentraene langs sørlandskysten og i Vestfold.

DEN SPEDE BEGYNNELSEN

Sjøfarten i Buskerud hadde i uminnelige tider vært preget av partsredere, små verft og handelshus som selv håndterte sine transportbehov. Seilskuter av alle slag hadde stanget seg fram til hver eneste havn mellom Drammen og Svelvik og verden forøvrig, losset og lastet. Dampskipets inntreden lot seg ikke organisere over natten, den representerte et kvantesprang fra tradisjon til spekulasjon. De nye skipene var langt mer kapitalkrevende å bygge enn de velprøvde seilskutene, og kapital var det forholdsvis lite av i en region der verdiskapningen oppsto i skjæringspunktet mellom eksport av råvarer og import av alt det et samfunn i vekst ikke var selvforsynt med.

I Drammen, som i tillegg til Skien, var blitt en av de store utskipningshavnene for trelast, var det en rekke framsynte embets- og forretningsmenn som innså at byen måtte skaffe seg noen av disse nymotens og vær-uavhengige farkostene for å beholde posisjonen som en stor utskipningshavn. Tidlig på 1840-tallet ble Drammen Dampskibsselskab etablert. En del større virksomheter skaffet seg også dampdrevne fartøyer til definerte formål og i 1860-62 var Det Drammen-Randsfjorske Dampskipsselskap et faktum.

Drammens første damperE

Regelmessig rutetrafikk på Drammensfjorden kom i gang i 1838 med Drammens første dampskip, hjuldamperen "Statsraad Jonas Collett". Den gikk i rute mellom Drammen og Christiania og åpnet en daglig forbindelse med hovedstaden for innbyggerne i de sentrale deler av Buskerud. Det viste seg imidlertid at båten ble uforholdsmessig kostbar i drift. Ruten ble innstilt i 1840. "Statsraad Jonas Collett" ble deretter brukt til lystturer for velbeslåtte drammensere samt til buksering av Drammen-skuter til og fra Svelvik. Hjuldamperen ble solgt ut av distriktet i 1841.

I 1853 fikk Drammen Dampskipsselskab bygget hjuldamperen "St. Halvard" i Newcastle. Båten ble satt til å gjenoppta hovedruten Drammen-Christiania. I sommersesongen gikk den også i fast rute fra Drammen til Svelvik, Holmestrand, Horten og Tønsberg. I den heftigste badesesongen ble ruten også forlenget med anløp i Sandefjord. "St. Halvard" ble i 1870 solgt til rederen Chr. Olsen i Kristiania og bygget om til propelldrift, og i 1879 ble skipet solgt til Russland.

Drammen Dampskipsselskap bestilte en ny hjuldamper i Liverpool. Den ble levert i 1859 og fikk navnet "Kong Brage". Fra 1870 ble "Kong Brage" satt til å betjene selskapets rute mellom byer og tettsteder på begge sider av Kristianiafjorden. Gjennom mange år ble de to hjuldamperne populære innslag i hverdagen for de fjordnære beboerne mellom Drammen og Svelvikstrømmen og langs "østkysten" av Hurum.

KJENTE RUTEBÅTER

En liten rekke dampere ble anskaffet til lokale formål i Drammensvassdraget og de nære kystområdene sør for byen. Det ble sørget for råk i Drammensfjorden vinterstid, noe som skapte behov for ferjesamband mellom øst- og vestsiden av fjorden. De mest kjente dampbåtene i Buskerud fra siste halvdel av 1800-tallet er følgelig fartøyene som fraktet passasjerer og post.

I 1861 ble den lille D/S "Vestfold" kjøpt fra England av et interesseselskap og satt inn i trafikk mellom utløpet av Drammensfjorden og Kristiania. Mot slutten av 1860-årene kjøpte selskapet D/S "Josephine" som gikk i rutetrafikk mellom Drammen og Holmestrand.

I 1866 fikk Ladegaarden Dampskibsselskab rutebåten D/S "Louise" levert fra Nylands Verksted. Båten ble sent på høsten satt inn i rutetrafikk mellom Drammen og Svelvik. Båten som bare var på 30 BRT var sertifisert for 144 passasjerer. "Louise" ble solgt til Bygdøy Dampskipsselskap i 1874, i 1898 kjøpt av C. A. Rasmussen i Svelvik.

I 1867 ble DS "Expedit" kjøpt av brødrene Anton og Hans Henrik Broch og satt inn i gods- og passasjerruten Christiania-Drammen-Horten-Tønsberg. Båten ble solgt til Sandefjord i 1904. Det var også Broch-brødrene som startet fergetrafikken mellom Horten og Moss da de i 1877 kjøpte D/D "Horten". Den ble i 1884 erstattet av D/S "Axel", kjøpt og drevet av konsul Rich. Peterson som regnes som gründer av Horten-Moss forbindelsen.

Økt transportbehov førte til at Dalarne Kystdampskipslag i 1868 satte D/S "Dalarne" inn i rutetrafikk mellom Drammen og Holmestrand. Båten som var bygget ved Akers mek. Verksted, var på 169 BRT. Denne ruten ble oppgitt etter få år.

I 1872 ble det gjort et nytt forsøk på å etablere fast rute mellom Drammen og Holmestrand, denne gang med "Drammens Juno". Båten som var på 62 brutto registertonn og sertifisert for 125 passasjerer, hadde en compound-maskin på 17 NHK. "Drammens Juno" gikk i opplag i 1907, erstattet av den noe større "Kristiania-Juno" på 83 BRT. Den nye rutebåten som ble bygd ved Akers mek. Verksted hadde plass for 154 passasjerer og ble drevet av en triple-maskin på 24 NHK. Båten sank i Drammensfjorden i 1962.

Bilde 3 "Drammen Juno" ble bygget i 1867 og var sertifisert for 125 passasjerer. Båten gikk i rute mellom Drammen og Holmestrand.

Klikk bildet for størrre utgave

Drammen fikk en ny rutebåt i 1876, D/S "Farmanden". Båten som var på 134 BRT og sertifisert for 100 passasjerer, betjente ruten Drammen-Skiensfjorden, med anløp i Holmestrand og Svelvik. I 1914 ble D/S "Farmanden" ombygd til lastebåt. Den forliste i 1923 og syv mennesker omkom ved forliset.

Rutebåten "Ragnhild" trafikkerte de ytre områdene av Drammensfjorden og områdene nord for Holmestrand fra 1889 til 1906 da den ble kjøpt av Hurum Fabrikker.

Bilde 4 Rutebåten "Ragnhild" ble kjøpt av Hurum fabrikker i 1906 og omdøpt til D/S "Hurum".


Da Drammen havnevesen i 1890 begynte å holde Svelvikstrømmen åpen om vinteren, skapte det problemer for innbyggerne i Hurum. Post og legehjelp kom ikke fram på grunn av de store isflakene som drev i strømmen. I 1903 ble det derfor anskaffet en liten dampbåt til å besørge trafikken over Svelvikstrømmen – D/S "Lillegutt" på 4 BRT. Denne lokaltrafikken ble oppgitt etter tre år.

I 1909 ble en betydelig større kystdamper satt inn i gods- og ferjetrafikken mellom Hurum-Svelvik og Kristiania, D/S "Svelvik". Båten var på 177 BRT og sertifisert for 260 passasjerer. D/S "Svelvik" ble overtatt av Dampskipsselskapet Hurum, Strømmen og Svelvik. Båten var i trafikk helt fram til 1931.

DAMP PÅ INNSJØENE

Særlig betydningsfull ble den tidlige anvendelsen av dampbåter på Drammenselva og i flere av innsjøene i Buskerud. Det var staten, transportselskaper og større bedrifter som sto bak denne satsningen. I første omgang var det passasjertrafikken som nøt godt av det dampdrevne framskrittet. Etter hvert ble dampbåter også satt inn som en ny faktor i tømmerfløtingen.

På Eiker dukket de første damperne opp mot slutten av 1850-tallet. Det var "Nøkken", som ble satt i rutetrafikk mellom Drammen og Hokksund. Seinere kom også "Oscar" og "Alphen".

Etter en kort glansperiode, fikk disse elvedamperne i 1866 konkurranse fra jernbanen, og en etter en ble rutene innstilt. Likevel ble det stadig gjort nye forsøk på å gjøre passasjer-rutene lønnsomme.

Snart dukket det også opp små dampdrevne slepebåter på de større innsjøene i Buskerud. Med disse kraftpluggene ble det ny fart i tømmertransportene.

Omkring 1890 ble en rekke nye dampskip satt i trafikk i Drammensvassdraget. "Tryg", "Alf" og "Hougsund" var kanskje de tre mest kjente farkostene. Den siste damperen på Drammenselva var "Snap". Den gikk i rute fra 1894 til 1916. De første årene fraktet den passasjerer fra Drammen til Hokksund og tilbake. De siste årene var Solbergelva endestasjon.

Enda større sambandsmessig betydning hadde nok dampbåtrutene på Eikern og Fiskumvannet. Der var det verken jernbane eller veiforbindelse. I 1861 kjøpte Eidfos Verk hjuldamperen "Bygdø” og omdøpte den til "Ekern". I 1903 ble hjuldamperen avløst av "Stadshauptmand Schwartz”. Den trafikkerte ruten mellom Eidsfoss og Vestfossen i 23 år.

Fra 1869 og fram til århundreskiftet krysset dampbåten "Tyrvi" Tyrifjorden. Ruten ble en viktig sambandslinje. Sesongen 1874 skal "Tyrvi" for eksempel ha fraktet ikke mindre enn 6700 passasjerer over fjorden.

D/S "Tyrvi" var bygget ved Akers Mekaniske Verksted for Drammen Randsfjordbanen og ble fraktet til Tyrifjorden i 1868. "Tyrvi" hadde en dampmaskin på snaue 10 hestekrefter. Ifølge rutetabeller fra 1885 begynte sesongen i slutten av mai. "Tyrvi" gikk mellom Sundvollen, Rytteraker, Bønsnes, Gomnes og Skjærdalen flere ganger daglig. På hverdager kunne "Tyrvi" dessuten gå om Helgelandsmoen og Domholt når det var «våpenøvelser» på Helgelandsmoen. "Tyrvi" korresponderte med tog på Randsfjordbanen.

Store driftskostnader førte til at båten ble solgt til Randsfjorden i 1900 og omdøpt til "Trygve". Båten ble bygd om og forlenget. I 1979 skal båten fortsatt ha ligget i Røykenvika der den ble benyttet til reine lystturer på Randsfjorden.

Kilder:
"Stadshauptmand Schwartz og båttrafikk på Eikern. En artikkel- og kildesamling." Red. Bjørn Kristoffersen og Bent Ek. Utg.2001.
"Damp" (1827-1914). Færder forlag 2001.

Artikkel - info 
Sist endret 28.03.2011 Terje Bautz
Opprettet 08.06.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut