Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Nickel og kobold

Da de første tyske bergfolkene ble kalt hit til landet tidlig på 1500-tallet, fulgte deres egne nisser med på lasset. Tyskerne trodde at berget var bebodd av nisser, noen vennligsinnede, andre ondsinnede. Når bergmennene kom over malm som ved smelting ikke ga det ønskede resultat, det vil si kobber og sølv, trodde de at det var bergnisser som hadde røvet de edle metallene. De forbannet dem og betegnelsene på disse malmene ble nickel og kobold, nærmest skjellsord i bergmennenes munn.



Av Nils Johan Rønniksen

Overtroen slapp taket etter hvert. Bergfolket skulle komme til bedre kunnskap da det ble klart at malmen de prøvde å smelte kobber og sølv ut av innholdt hittil ukjente metaller. Det var to svenske kjemikere som uavhengig av hverandre og til forskjellig tid påviste de "nye" metallene. (Nikkel: Cronstedt 1751. Kobolt: Brandt 1735). Hvordan navnsettingen foregikk, vet vi ikke, men det lå vel i bergmannsmiljøene å gripe til de gamle nedsettende betegnelsene.

gruveakvarell Akvarell av Hege Vatnaland

Klikk bildet for stor utgave


Kobolt og nikkel skulle få den største betydning for bergindustrien i Buskerud. I korte perioder hadde gruveforetakene på Modum og Ringerike 15 % av verdensproduksjonen av nikkel og 80 % for kobolt. Sølvverket på Kongsberg produserte i sin 333-årige driftsperiode (1624-1957) 1300 tonn sølv, noe som til sammenlikning er helt ubetydelig i verdenssammenheng.

Ringerikes nikkelverk leverte i 1866 1/7 av verdensproduksjonen av nikkel. I den 70-årige periode verket var i aktiv virksomhet (1849 – 1920) ble det produsert ca. 2000 tonn nikkel og 1400 tonn kobber. 200 000 tonn malm ble tatt ut.

Gruvevirksomheten i Holleia er mye eldre enn virksomheten til nikkelverket. I 1665 ble det funnet kobbermalm i Kittilsbyåsen 4 km sør for Bårnås i Soknedalen. Ti år senere, 1675, ble nytt kobberfunn gjort ved Åsterudtjern inn for Nakkerud. Disse gruveforetakene ble drevet av Jacob Luth og er omtalt i Wiels Ringeriksbeskrivelse fra 1743. (Trykt 1802-1805) Det var nok malm til å bygge smeltehytte ved Væleren. I 1688 visiterte berghauptmann i Norge, Heinrich Schlanbusch, disse kobbergruvene og fant jernrik kobbermalm i Luths gruve. Han veiledet også gruvearbeiderne hvordan de skulle sprenge for å få bedre resultater. Men fortjenesten var dårlig og gruvene ble lagt ned. Wiel skriver (pgf.30) at det var dårlig utstyr og uoverenstemmelse med gruveformannen (mesteren) som førte til at gruvevirksomheten ble innstilt. Jacob Luth var tysker, men han bodde på Ringerike det meste av sitt liv. Han var en storkakse, fogd over Ringerike og Hallingdal, eide mange og store gårder i Hole og på Tyristrand.

Det er ikke langt fra Sølvverket på Kongsberg til gruvene på Holleia. Også den gangen fulgte gruvefolk med på hva som skjedde i andre gruvesamfunn. I 1730 forsøkte bergmennene Weichard og Iffertz fra Kongsberg å ta opp igjen driften i Holleia, men de mislyktes med det.

I selve revolusjonsåret, 1789, søkte proprietær Arctander om å få ta opp igjen driften ved de gamle gruvene i Tyristrand. Hensikten denne gang var å drive et vitiriolkokeri for produksjon av vitriololje som er et gammelt navn på svovelsyre. Eneste produksjonsmetode den gang var blykammermetoden. Biprodukt var et brunrødt fargestoff. Vitriololje ble brukt blant annet i farge- og glassindustrien. Skal vi gjette på at vitriolverket på Tyristrand leverte produktet sitt blant annet til Hadeland Glassverk? Så farlig et produkt som svovelsyre er, er det ikke usannsynlig at det skjedde ulykker i produksjonen. Den kan ikke ha vært særlig lønnsom, virksomheten ble solgt til en Wardrum. Wardrum Vitriolverk ble da navnet på bedriften. Så, endelig ble gruvene solgt videre til Roscher, Thaulow og Tiedemann i 1848. Det var disse tre som grunnla Ringerikes Nikkelverk.

Nikkelverket I 1675 ble det funnet kobber ved Aasterudtjern på Tyristrand. I løpet av de neste hundreårene førte dette og senere malmfunn til en omfattende gruvedrift i Holleias utkant, hvor Ringerike Nikkelverk fra midten av 1800'tallet i en periode var Ringerikes største arbeidsplass med over 260 mann i arbeid. Postkortet til venstre er fra perioden 1912-20.

Klikk bildet for stor utgave

Det var tobakksfabrikanten J. L. Tiedemann som var kapitaleieren av de tre. Adolf Roscher var hytteinspektør ved Blaafarveværket på Modum der Heinrich Thaulow var ansatt som lege. Th. Scheerer, tidligere hyttemester ved Blaafarveværket, hadde påvist nikkel i magnetkis fra "Modums Omegn". Det var dette de tre herrer satset på og som de til de grader lyktes med. Det var Roscher som var den drivende kraft. Thaulow brukte pengene han tjente til å bygge opp Modum Bad rundt St. Olavs kilde. (1857)

Også Ringerikes Nikkelverk var underlagt loven om tilbud og etterspørsel. De nye, store funnene av nikkelmalm i Ny Caledonia, gjorde at nikkelprisen sank og det ble avsetningsproblemer for nikkelen fra Tyristrand. Driften stanset i 1879 og lå nesten helt nede til det igjen ble stordrift på nikkel.

Jubileumsskriftet Hole kommune ga ut i 1914 (Hole Herred – En bygdebeskrivelse ved Gunnar Tveiten) har en større omtale av Nikkelverket. Fotografier viser et etter den tids moderne gruveanlegg med elektrisk drift, heiseanordninger, taubaner, malmfyllkasser, smelteovn, konvertor m.v. Strøm fikk anlegget fra Dyrbakk kraftstasjon på Øst-Modum.

Men i 1920 var det stopp for godt, etter å ha vært i drift siden 1912. Gruverettighetene ble holdt i hevd. Fra 1932 hadde Falconbridge Nickel Ltd, Toronto, rettighetene. De tyske okkupantene (1940-45) viste interesse for nikkelforekomstene, men drift ble ikke satt i gang. De siste årenes voldsomme økonomiske ekspansjon med stigende metallpriser har igjen gjort det aktuelt å ta opp driften. Undersøkelser som har vært gjort både i marken og ved helikopter viser at det ligger store malmressurser gjemt i Holleia. Malmforekomsten anslås til 5 millioner tonn, verdi 20 til 30 milliarder kroner. Siste rettighetshaver er Blackstone Ventures Inc.,Vancouver (Sulfidmalm A/S).

Med den globale økonomiske kollapsen vi i den aller siste tiden har sett, blir nok planene om ny drift etter nikkel i Holleia stilt i bero.

Artikkel - info 
Sist endret 18.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 02.06.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut