Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kongeveien og slagstedet ved Hørte bro. Datering: Middelalder (1030 – 1536 e.Kr.)
Den gamle kongeveien fra Sylling kirke til Hørte er en av de best markerte hulveiene som er registrert i Lier. Denne fortsatte tidligere over jordene på gården, like til Hørte bro. Her ble utkjempet et viktig slag under borgerkrigstiden (1130-1240 e.Kr.).


Av Kristoffer Dahle

Bilde 1 Hørte bro. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Sylling var et sentralt kirkested i middelalderen, og utgjorde den gang et eget sogn. Dagens kirke fra 1851 er bygd på tuftene etter en eldre langkirke i stein, innviet til St. Hallvard og St. Margareta. Omtale i Røde Bok vitner om at denne var bygd før 1400. I dagens kirke finnes det også bevart en kirkeklokke fra 1300-tallet.

Bilde 2 Kongeveien fra Sylling kirke til Hørte bro

Klikk kartet for stor utgave

Fra kirken gikk det et gammelt veifar gjennom skogen til Hørte. Hulveien har trolig vært benyttet som bygdevei siden forhistorisk tid, men den kalles gjerne ’Kongeveien’ ettersom det var denne Kong Magnus fulgte før slaget ved Hørte bro. Trolig ble den også benyttet av pilgrimer på vei nordover, enten de dro over Øverskogen på vei til Modum eller over Tyrifjorden til Bønsnes kirke på Ringerike. Ikke langt unna kirken ligger St. Olavskilden som er kjent for sitt klare vann, og som trolig kan ha vært et stoppested for pilgrimene.

Bilde 3 St. Olavskilden. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Veifaret går helt frem til jordene på Hørte, men er delvis skadet av en nyere traktorvei. Lengst nord har den et klart hulveipreg, stedvis er den veldig dyp. I senere tid har veien fortsatt opp til tunet på Hørte, men tidligere gikk den tvers over jordene nedenfor gården og ned et lite dalsøkk mot Hørtebekken. I nærheten av veifaret ble det i 1861 funnet en grav med øks, kniv og pilspisser. Tre spydspisser, en liten skålformet messingspenne og fragmenter etter pilspisser skal dessuten ha gått tapt. Det finnes også en røys i området i dag, men det er usikkert om dette er et gravminne. Nede i selve bekkefaret er det imidlertid bevart en rekke med steiner som kan representere restene etter en enkel bro. Trolig er dette stedet som omtales i Sverres saga.

Bilde 4 Kongeveien. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

I 1178 var Sverre og birkebeinerne på vei gjennom Lier, da han hørte bud om at Kong Magnus Erlingsson og Orm kongsbror var på vei sørfra. I en tale på Hørtejordene egget han opp sine menn, før de dro videre til broen over Hørtebekken. Sverre lot mennene skjule seg i et kratt kort vei fra broen. Ifølge sagnet ble hestene gjemt i Gampedalen på motsatt side av Brekkeråsen. Da kong Magnus kom over broen med en del av sin hær, gjorde birkebeinerne et hardt utfall. Det ble en kort, hard kamp, hvor kong Magnus mistet mange menn og både Magnus og Orm ble såret. Slaget førte til at Sverre vant større ry, og allerede året etter vant han det avgjørende slaget mot kong Magnus på Kalvskinnet i Trondheim. Da falt Erling Skakke og kong Magnus måtte flykte.

Bilde 5 Jordene ved Hørte, med Altanåsen bak (t.v). Foto. Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Terrenget omkring Hørtebekken stemmer godt overens med skildringene i sagaen, og gir et godt bilde på kulissene for slaget. Det gir også et bilde av Sverres militære strategi, som nærmest kunne minne om geriljakrigføring. Ved å utnytte fordelene som terrenget ga kunne han utkjempe langt større hærstyrker enn sin egen.

Bilde 6 Hørtebekken. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Etter at Kong Magnus falt i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184, befestet Sverre og birkebeinerne sin makt. Likevel kom det stadig nye opprør. Et nytt slag fant sted på Sylling i 1222, nærmere bestemt på Svangstrand. Her ble ribbungene i 1222 slått av Kong Håkon Håkonssons hær.

Artikkel - info 
Sist endret 02.06.2009 Terje Bautz
Opprettet 02.06.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut