Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
På «Fleske-Lars»' gamle tomter
Hvis du leter ved skogsvannet Spålen, på Ringeriks-sida av Nordmarka, kan du kanskje finne hula som huset Fleske-Lars, og muligens mestertyven Ole Høiland.



Av Per-Erik Berge

Hvis du skulle klare å finne huleåpningen, under en fjerntliggende heller i det storsteinete landskapet, nokså nær toppen av Nautsundkollen ved Spålen:
Antakelig vil du fastslå at de som har holdt til der ikke kunne flotte seg med altfor stor plass, og heller ikke har kunnet omgi seg med særlig mye komfort.
Kokekarene som står her inne er nok av nyere dato enn historiene om stedet du har funnet fram til.
Kanskje er stokkene i det enkle sengeleiet også byttet ut noen ganger, av motstandsfolk under krigen, og andre som har hatt bruk for et nødtørftig, midlertidig ly.
Hvem som kan ha holdt til under nordmarkshelleren, vekselvis med skogens egne, firbeinte innvånere opp gjennom historiens tussmørke, pirrer fantasien.

Forbryterbolig

Tyven Fleske-Lars levde på skauen på 1830-tallet fortelles det.
Han forsynte seg visstnok med mat fra godtfolks stabbur og seterbuer, derav oppnavnet. Historiene forteller at han hadde to huler, én sommerbolig og én vinterbolig.
Hula i Nautsundkollen ved Spålen skal ha vært vinterboligen.
Ved siden av tyveriene levde visst Fleske-Lars av høsting i naturen og en slags primitivt tredreie-innretning han hadde stelt i stand ved en bekk i nærheten.
Han må ha levd et slags halvhemmelig liv som skoggangsmann, ettersom han drev med håndverk på si.
Til slutt ble vel folk lei av at han forsynte seg med andres mat, og han ble innbrakt av to karer fra en skogsplass lenger inne i marka. Dermed var et fritt skauliv, utenfor loven, slutt for hans del.

Janhula Brisken i Janhula

Hula til Fleske-Lars. Foto; Per-Erik Berge
Klikk bildet for stor utgave

Et fattigslig sengeleie. Foto; Per-Erik Berge
Klikk bildet for stor utgave



Sagnomspunnet

Folkevitenen vil ha det til at også mestertyven Ole Høiland skal ha vært innom rommet under steinhella i spålstraktene.
Høyland var mannen som i 1835 ranet Norges Bank, og som klarte å å rømme fra Akershus festning, der han senere sonet forbrytelsen.
Nå går det mange slags historier om Høiland. Det finnes flere høilandhuler rundt omkring, og tilhørende beretninger om at stortyven skal ha gravd ned daler og skillinger fra nasjonalbanken både her og der. Så aldeles sikkert er det nok ikke, at stortyven har sittet i ringeriksskogene og holdt opptelling av rikdommene sine.

Janhula
Navnet Skiforeningen bruker på Fleske-Lars' gamle hule i et kjentmannsopplegg er Janhula. Det forklares der at kjøttyvens egentlige navn var Jan. Dette har ikke vært noe utpreget vanlig navn i 1800-tallets lokalsamfunn, men den alternative navnesettingen må jo ha sin rot.
Vet noen noe om dette?

Artikkel - info 
Sist endret 12.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 26.05.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut