Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kongsgården og kirkestedet på Huseby. Datering: Yngre jernalder og middelalder (550 – 1536 e.Kr.)
Husebyhaugene er nok de aller mest kjente kulturminnene i Lier. Ifølge sagnet skal selveste St.Hallvard være begravet i den ene av haugene. Huseby var en trolig en storgård i vikingtiden som ble konfiskert av rikskongedømmet mot slutten av perioden. I likhet med mange andre storgårder i Lier fikk stedet en egen kirke i middelalderen, og St. Hallvardsbrønn ble etter hvert et viktig knytepunkt for pilgrimsreisende.


Av Kristoffer Dahle

Bilde 1

Hallvardshaugen. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave


Huseby var opprinnelig del av en eldre Linnesgård som kongene under rikssamlingstiden gjorde til kongelig besøksgård. Slike Husebygårder inngår i et større militært og administrativt system som en finner spor etter over hele Skandinavia, samt på Vesterhavsøyene. På denne tid hadde ikke kongene noen fast tilholdsted, men reiste i stedet mellom ulike gårder rundt om i landet. En slik gård lå også i Lier. Før kongen kom på besøk, sørget hans menn for å samle inn veitlser (hovedsakelig matgaver) fra alle gårdene i området. Dette var en tidlig form for skattlegging. I Norge finnes det særlige konsentrasjoner av slike Husebygårder på Østlandet og i Trøndelag. Innen nyere historieforskning er disse landsdelene ansett for å være de siste som ble lagt inn under rikskongedømmet, og tolkningen er derfor at Husebyene representerer konfiskerte storgårder med røtter lengre tilbake i vikingtiden. Husebygården i Lier er sjelden godt eksempel på en slik gård, med flere bevarte kulturminner.

Bilde 2 Den søndre haugen på Huseby. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

De to gravhaugene på Huseby er av landets største gravhauger. De er ca 5 meter høye og måler mellom 28-36 meter i diameter. Etter sagnet skal St. Hallvard (d. ca 1043 e. Kr.) være begravd i den nordre haugen, etter først å ha ligget i en av haugene på Frydenlund. Ifølge dette sagnet skal også bautaen på Hallvardshaugen være medbrakt derfra. Frydenlund tilhørte tidligere gården Huseby, og arkeologiske utgravninger har vist at det ble drevet en form for produksjon nede ved den gamle havna. Det er mulig også denne produksjonen ble styrt fra Huseby. Mer tvilsomt er det at Hallvard er gravlagt i en av haugene. Ved hans død var jo det meste av landet alt kristnet. Haugene er sannsynligvis eldre, muligvis fra tiden før gården ble gjort til Husebygård. En tredje gravhaug skal ha blitt slettet i 1823. Hundre år tidligere skal det ha vært funnet en skipskjøl i denne haugen, og det er ikke umulig at også de gjenværende haugene kan inneholde skip.

Bilde 3 Gravhaug på Frydenlund. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Gården ligger strategisk plassert ved møtet mellom ferdselsveiene mellom Tyrifjorden og Ringerike og Drammensfjorden. Kontroll over overgangene mellom kyst og innland var særdeles viktige for etableringen av maktsentra, og i slike områder er det vanlig å finne rike funn og mektige gravhauger. Gravhaugene synes å henvende seg til et gammelt uttørket elveleie i øst for tunet. Muligvis kan dette ha vært farbart i yngre jernalder.

Bilde 4 Husebyhaugene, med eldre elveleie i front. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

I 1849 ble det gravd litt i den søndre haugen, men uten å gjøre funn. Dette medførte at haugen mistet noe av sin senere form. I 1940 skal det så ha blitt gravd en potetkjeller under krigen, visstnok på en eldre tomt. Den nordre haugen er stort sett intakt, bare noe forstyrret mot vest. Bautaen på toppen skal ha vært tatt ned og benyttet som trappehelle da dagens hovedbygning ble bygd. Den ble imidlertid gjenreist snart, etter at det hadde begynt å spøke i huset.

Kart

Kulturminner på Huseby

Klikk kartet for stor utgave


I likhet med andre storgårder med gravminner fra yngre jernalder, som for eksempel Egge og Frogner, ble det reist et kapell på Huseby etter kristningen. Huseby var også et eget sogn i middelalderen. Kapellet som stod her var viet St. Olav, og skal ha vært bygd før 1060. Det stod fremdeles i 1593 da biskop Jens Nielssøns dro gjennom Lier. Nå var likevel kapellet svært falleferdig, og det ble revet på begynnelsen av 1600-tallet. Sannsynligvis stod det hvor hovedbygningen på søndre Huseby står i dag. Her ble det i 1893 funnet rester etter murete hvelv og en mulig kirkegård. Kanskje kan det være her St. Hallvard ligger begravd? Enkelte steiner fra kapellet er bevart. Disse finnes nå langs innkjørselen til Nordre Huseby. Steinene er kvaderhogd med innhugde Andreaskors.

Bilde 5 Tilhugde kvadersteiner med Andreaskors fra Olavskapellet. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Gravsteinen på den søndre gravhaugen har trolig stått på kirkegården ved kapellet, og på ett senere tidspunkt flyttet opp på haugen. Steinen er av rødbrun ringerikessandstein og dateres til ca 1350. Den har inskripsjonen ”Ave Maria. Her ligger Ragnhilder doter Sira Jons”. En kvinnefigur med barn i armene, som trolig representerer Jomfru Maria, er hugget inn i steinen. Gravsteinen som står på haugen i dag er en kopi. Den originale står i våpenhuset i Frogner kirke.

Bilde 6 Gravstein fra 1300-tallet. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Like øst for de to gravhaugene ligger St.Hallvards brønn. Helt frem til midten av 1800-tallet valfartet folk til denne kilden og drakk av vannet som var helsebringende. Kvaliteten på vannet nå er imidlertid dårlig, og har vært slik i manns minne.

Bilde 7 St. Hallvardsbrønn. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Huseby er i dag tilrettelagt med skilt, parkeringsplass og hellelagte stier mellom de ulike kulturminnene.

Artikkel - info 
Sist endret 25.05.2009 Terje Bautz
Opprettet 25.05.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut