Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Nærsnes teglverk
Nærsnes teglverk ble startet av Thorvald Baarsrud (1837 – 1910) i 1899. Thorvald Baarsrud, som ble titulert ”isexportør”, startet sin karriere som sjømann og ble etter hvert en sentral person i utviklingen av næringslivet i Nærsnes og Røyken. Hovedbeskjeftigelsen var isdrift.



Av Kåre Selvik

Teglverket ble bygd innerst i Nærsnesbukta der tidligere gården Stranda lå. Området kalles nå Propsen etter den tid det foregikk kapping og eksport av props derfra. Etter at teglverket ble innstilt og området etter hvert ryddiggjort, anla Nærsnes Idrettsforening sin første fotballbane på området. Området har vært en populær badeplass, og i dag er leid av Røyken kommune som friareal.

Tegleverket 350px Nærsnes teglverk
Foto: Nærsnesalbumet

Klikk bildet for stor utgave

Teglverksdrift var i vinden på slutten av 1800-tallet. I løpet av en drøy tiårsperiode ble fem teglverk satt i drift i kommunen, hvorav det ene var i Nærsnes. Som vi vet var slutten av 1890-årene preget av hektisk økonomisk aktivitet, og hovedstaden var i sterk vekst med stor byggevirksomhet. Det var derfor naturlig at mange ville prøve seg i denne geskjeften. Slik sett ble teglverket anlagt for sent, byggeboomen i Kristiania var i alle fall slutt nettopp i 1899.

Teglverket kostet kr. 100 000 ( ca. 5,9 millioner i dag konsumprisjustert) og hadde ved oppstart en teglovn med en kapasitet på 3 millioner murstein årlig. Det arbeidet mellom 20 og 30 mann på teglverket, og disse ble tildels også brukt i Baarsruds øvrige virksomhet.

Teglverket sett fra Saltbutangen Teglverket sett fra Saltbutangen
Foto; Nærsnesalbumet

Klikk bildet for større utgave

Råstoffet var leire på Baarsruds egen eiendom, men etter hvert viste det seg at denne var ikke god nok slik at råstoff måtte kjøpes inn. I de siste årene opp mot Thorvald Baarsruds død i 1910 sto hans sønn Adam for driften av verket. Kildene er noe uklare mht. om driften fortsatte frem til dette tidspunkt. Etter hans død ble imidlertid teglverket leid bort til det danske Fredriksberg teglverk og driften fortsatte til 1920. To muntlige kilder hevder imidlertid at teglverket også var i drift senere enn dette, kanskje så sent som til 1927-28.

Tørkehus Teglverkets tørkehus
Foto; Nærsnesalbumet

Klikk bildet for stor utgave

Leieavtalen – kalt ”forpagtningskontrakt” – ble inngått i 15. august 1912 med ingeniør A. Schumacher og gjaldt i 10 år med rett til fornyelse i ytterligere 5 år. Leiesummen det første året var kr. 4000 og siden kr. 4500 pr. år. Siden kildene konsekvent omtaler Fredriksberg teglverk som leietager må vi gå ut fra at Schumacher enten eide eller representerte dette teglverket.

Den driften som fulgte var det imidlertid AS Norsk Molersten som sto for, og disponenten her het Cappelen.

AS Norsk Molersten produserte, ja nettopp, molersten, dvs. stein av moler. Moler er en sedimentær bergart som finnes på øyene Mors og Fur i Danmark, mens leire som kjent er en jordart. Molersten består hovedsakelig av brent moler, og er så lett at steinen flyter på vannet. Dette skylds luftinnholdet, som medfører at molersten brukes der det er behov for isolasjon slik som skorsteiner og ovner. Molersten fremstilles fortsatt i Danmark, men ser ikke ut til å ha slått gjennom i Norge. En forklaring på dette kan være at steinen ikke tåler frost. Til etter krigen var det mulig å finne rester av denne mursteinsorten i det område der teglverket lå, og de fløt.

Molersten Molersten fra Nærsnes teglverk
Foto: Kåre Selvik

Klikk bildet for stor utgave

Som vist på bilde ble det også produsert takstein av AS Norsk Molersten. Råstoffet til denne produksjon må vi anta ble importert, siden den lokale leira er sagt å ha blitt for dårlig. Det ser likevel ut til at noe kan ha blitt bruk i tillegg til importert leire, i alle fall hadde leiekontrakten bestemmelser om pris for lokal leire.

Men – i 1920 var det slutt. Driften ble nedlagt, men rester av bygninger og maskiner sto igjen til etter krigen. Skinner som hadde vært brukt til de trallene som transporterte leire ble også brukt til gjerdestolper.

Kilder:
Killingstad: Røyken Bygd før og nu. Halden 1928.
Terje Martinsen: Røyken. Bygda og menneskene 1840-1940. Røyken kommune 2004
Hans Zakariassen: Teglverkindustriens historie. Oslo 1980
Nærsnesalbumet. Nærsnes 1983
Røyken historielags publikasjoner
Ole Sønju
Mary Sand
Harald Sand (Frans Sand).

Bilder:
Taksteinbildene og bildet fra bukta: Kåre Selvik.
Bildet av tørkehusene finnes som speilvendt original hos Ole Sønju.
Øvrige bilder fra Nærsnesalbumet.

Artikkel - info 
Sist endret 11.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 04.05.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut