Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Gravrøysene i Brastadmarka. Datering: Bronsealder (1800 – 500 f.Kr.)
I Brastadmarka ligger noen av de eldste kulturminnene i Lier som fremdeles er synlig på overflaten – gravrøyser fra bronsealderen. Disse forteller om et jordbruksamfunn i endring, hvor det ble viktigere for menneskene å hevde makt og sosial status gjennom monumentale gravminner. Kanskje hadde man også fått et nytt syn på livet etter døden. De fleste bronsealderrøysene i Norge samler seg til tre områder; Lista/Jæren, Oslofjorden, og områdene øst for Trondheimsfjorden.


Av Kristoffer Dahle

Bilde 1

Gravrøys og fornminneskilt. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Gravrøysene i Brastadmarka ligger enten alene eller samlet i små klynger. En større samling finnes like ved turstien på Barlindåsen. Disse er tilrettelagt med kulturminneskilt. Gravrøysene er lave, bygd av stor og mellomstor stein og delvis dekket av lyng og mose. Enkelte består av en del svært store steiner, mens andre har en noe mer beskjeden utforming. Noen virker dessuten å være forstyrret i senere tid. De største steinene finnes gjerne langs kanten av røysene, såkalt kantkjede, eller nær midten. I sistnevnte tilfelle kan det dreie seg om restene etter selve gravkammeret, hvor den døde var plassert.

Bilde 2

Gravrøys med kantkjede. Foto: Kristoffer Dahle.

Klikk bildet for stor utgave

Det er ikke gjort funn av bronsegjenstander fra bronsealderen i Lier. Bronse var et metall som en ikke kunne fremstille selv, og som en helst skaffet seg i bytte mot andre varer. Det var særlig statusobjekter som våpen og pyntegjenstander som var av dette edle metallet. Til daglig benyttet en seg også av andre materialer, som tre, skinn og stein. En type gjenstand det er funnet mange av i Lier er enkle skafthulløkser – steinøkser med hull til skaftet. Disse kan gjerne være fra bronsealderen, eller eventuelt fra siste del av yngre steinalder. I senere år har arkeologene også funnet rester etter bygninger fra denne perioden, og trolig eksisterte det en betydelig jordbruksbosetning både i Lierdalen og på Lierskogen.

Skafthulløks hvit bunn Skafthulløks fra Øverskogen. Foto: Terje Bautz

Klikk på bildet for stor utgave

Gravrøysene i Brastadmarka ligger imidlertid langt til skogs, og et godt stykke unna alle potensielle bronsegårder. Det synes i stedet som om de er bygd for å være synlige fra baksiden av høydedraget. Kanskje kan det ha gått viktige ferdselsveier over skogen her, slik gamle kart kan tyde på. En slik strategisk plassering er typisk for bronsealderrøysene. På denne måten kunne man advare folk som kom østfra at de nærmet seg et område hvor det bodde mektige mennesker, og at de derfor burde ”trå varsomt”?

Bilde 4 Klikk på kartet for stor utgave

I dag er det et stort nettverk av turstier i Brastadmarka, og området er et svært attraktivt friluftsområde. Kulturmiljøet er godt bevart, og dermed kan en få et godt innblikk i hvordan det var å ferdes i marka for ca 3000 år tilbake.

Artikkel - info 
Sist endret 04.05.2009 Terje Bautz
Opprettet 04.05.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut