Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Steinalderboplassen på Gommerud fra eldre steinalder (9000 - 4000 før Kr.)
Det eldste faste kulturminnet som er registrert i Lier er steinalderboplassen på Gommerud. Her er det opp gjennom årene funnet mange økser og andre steingjenstander som ble benyttet av mennesker for over 7000 år tilbake. Mengden funn tyder på at de hadde tilhold her over lengre tid. Boplassen lå også svært gunstig til, i en lun og sørvendt bukt. På denne tiden lå havnivået nesten 50 meter høyere enn i dag. Både funnene og beliggenheten nær den tids strandlinje tyder på at boplassen er fra siste del av eldre steinalder, sannsynligvis fra Nøstvetfasen omkring 5500 – 5200 f.kr. Perioden er oppkalt etter et viktig funn i Akershus, men slike boplasser er også god representert omkring Oslofjorden for øvrig.


Av Kristoffer Dahle

Bilde 1 Steinalderboplass under markoverflaten på Gommerud. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

På gården Gommerud i Lier er det opp gjennom årene gjort mange funn fra eldre steinalder, hovedsakelig fra en frukthage sørøst for Ringeriksveien. I 1948 ble det gjort en mindre utgravning her i et forsøk på å avgrense boplassen, men restene ligger fortsatt godt bevart under markoverflaten. Plasseringen kan sies å være helt typisk for de såkalte Nøstvetboplassene. Den ligger i en sørvendt ’bukt’, med bratt bergskrent i bakkant og med en bergknaus som skjermer boplassen mot vær og vind fra sørvest. Men hvem var egentlig de menneskene som bodde her?

Bilde 2

Nøstvetøks, funnet ved helleristningene på Skogerveien i Drammen. Foto: Lars Groseth 2006.

Klikk bildet for stor utgave


Hvis vi ser på de funnene som er gjort på Gommerud, er det de tilhugde og spissede kjerneøksene av grønnstein som dominerer. Disse kalles gjerne nøstvetøkser. Trolig var de skjeftet på en trestokk, og blant annet benyttet til å hugge ut stokkebåter. For øvrig er det funnet pilspisser, malesteiner, skrapere, bor og stikler, samt en hel del flekker og avslag som er halvfabrikata eller rester etter selve tilhuggingen). Det er også funnet en hammerstein og deler av et gevir som kan ha vært benyttet til å hugge med. Skraperne ble benyttet til å bearbeide skinn, mens bor og stikler er redskaper det er noe vanskeligere å funksjonsbestemme. Kanskje kan de ha vært benyttet til å lage hull i eller dekorere klær, smykker eller andre gjenstander. Det er viktig å huske på at steinaldermenneskene også benyttet seg av andre materialer, som for eksempel skinn, tre og bein, men at disse som regel er forsvunnet i dag.

Boplass steinalder

Livet på en steinalderboplass (Illustrasjon ved Arkikon)
Les mer HER

Klikk bildet for stor utgave


Mens menneskene like etter istiden var mobile og flakket omkring, begynte en mot slutten av eldre steinalder å bli værende lengre på samme sted. Trolig fikk man også mer stabile telt eller hytter. Enten man ble helt bofast, eller om man for eksempel flyttet mellom en vinterboplass og en sommerboplass, var man avhengig av sikker mattilførsel. Nærheten til havet var derfor sentral. Selv om menneskene både levde av jakt, fiske, fangst og sanking, var det fisk, sjøfugler og sjøpattedyr, skjell og annen sjømat som sørget for den mest stabile næringen. Den økende bofastheten i Nøstvetfasen kom til å bli en viktig forutsetning for de store endringene som kom i yngre steinalder – nemlig introduksjonen av jordbruket.

Gommerud kart Boplassen på Gommerud i i Nøstvetfasen (ca 5200 – 5500 f.Kr.)

Selv om steinalderboplassen på Gommerud ikke er synlig på markoverflaten er det godt mulig å forestille seg hvordan dette kunne være et godt valg av boplass, særlig om man ser inn ’bukta’ fra Paradisbakkene i sør.

Se også:
http://www.steinalder.no/flashsite.htm

Artikkel - info 
Sist endret 27.04.2009 Terje Bautz
Opprettet 27.04.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut