Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Liungene får strøm
”I dag vil strømmen bli satt på fra Lier nye Elektricitetsverk, og store deler av Lier vil få lys til julen. Det blir foreløpig kun de mest centrale steder om Lier stasjon og utover Lierstranden. Om alt går bra, vil det altså fra i aften av blinke og lyse fra hundreder lamper. En festdag for Lier.”


Av John Willy Jacobsen
Bildet i artikkelen er utlånt fra Lier historielags samlinger

Dette gledens budskap kunne folk i Lier lese i avisene lørdag 21. desember 1912.

Et forvarsel var kommet en uke tidligere om at elektrisitetsverket ville sette strøm på ledningsnettet fra onsdag 18. desember, og foreldrene ble oppfordret til å advare barna mot å klatre i mastene, som tydeligvis hadde vært en ulovlig lekeplass under utbyggingen.

Kraftanlegget til A/S Børresen forsyner bygda med strøm

Elektrisitet var likevel ikke et nytt fenomen i Lier. Den første kraftproduksjonen i kommunen fant sted i 1907 fra kraftstasjonen ved Grytefoss i Solbergelva. Den ga kraft til tremasseproduksjonen på Tronstad Brug. I 1909 ble en ny stasjon bygd i Sjåstad, ved Høgfossen i Glitra.

Det var A/S Børresen og bedriftens tilgang til kraft som også skulle bli løsningen for Lier kommune. Forløpet var i korthet dette: Banksjef Anders Børresen hadde i 1908 kjøpt 60 000 mål skog og vannfall av oberstløytnant Hans Jacob Hofgaard og 60 000 mål av brukseier Wilhelm Stibolt. I kontrakten med Stibolt var også inkludert Tronstad Brug. Departementet hadde gitt konsesjon under forutsetning av at selskapet til enhver tid, billigst mulig, stilte inntil 800 hk elektrisk kraft til disposisjon for kommunen.

Forhandlinger med A/S Børresen førte fram. I formannskapsmøtet 10. august 1911 ble det lagt fram et tilbud med prisoverslag. Kontraktstiden skulle gjelde i 10 år. Formannskapet aksepterte tilbudet, og herredsstyret sluttet seg til. En av de største sakene som var blitt behandlet i herredsstyret hadde fått et vellykket utfall.

Om lag 20 år var gått etter at Norge hadde fått sitt første elektrisitetsverk. Nå var det Lier som fikk oppleve fremskrittet, riktignok inntil videre i et begrenset område. Forberedelsene hadde tatt tre år. Men så var også kraftforsyningen sikret på gunstige vilkår. Thomas Edisons oppfinnelse og vannets kraft kom gradvis til å endre arbeid og dagligliv for liungene i årene som fulgte.

Strøm til Lier

Høyspentmast et sted i nedre Lier i 1920-årene. På plattingen står elektrisitetsverkets bestyrer Finn Møller, som er på inspeksjon. Ved siden av ham er en svenskprodusert transformator nylig heist på plass. Masta er 15 meter høy. De hadde ikke høydeskrekk disse karene. Fra Lier Historielags arkiv

Klikk på bildet for stor utgave


Strøm til jul for ei flaske akevitt

Elektrisiteten var som en velsignelse over alt der den ble lagt inn. Arbeidslyset ble bedre. Alt arbeid med parafinlampene med etterfylling, glasspussing og annet vedlikehold tok slutt. Lukt og soting var borte. Strøm i fjøs og stall gjorde folk mer trygge. Borte var den stadige redselen for at flammen fra fjøsløkta ved et uhell skulle antenne høyet.

Noe senere kom også forbedringene som gjorde det daglige arbeidet enklere. De gamle boltejernene kunne byttes ut med elektriske strykejern. Og på kjøkkenet kom kokeplater og de elektriske komfyrene.

Det må ha vært mange gledesscener rundt om i hjemmene da folk for første gang kunne skru på bryterne. Vi tar med et par episoder:

På lensmannsgården Ekengen holdt lensmann Ole Svang og hustru Helene lysfest med mange inviterte gjester. Lensmannen så flere nye sider ved elektrisiteten. Under middagen sa han blant annet: - Jeg venter at det elektriske lys, når det nu blir innført i bygden, kan virke til fremme av de moralske verdier med øket vederheftighet og rettsind hos menneskene.

På gården Vestre Linnes var det håp om å få lagt inn strøm til jul. Stolpen sto ikke langt fra huset, bare strekket inn til bygningen manglet. Kona på gården, Anna Nøland, hadde vært i Drammen og kjøpt ei flaske akevitt på Samlaget. Flaska skulle montøren få hvis han ville trekke ledningen inn til husveggen. Og sannelig, julaften kastet ei enslig lyspære et matt skjær over kjøkkenet på Vestre Linnes.

Også elever og lærere i skolestuene fikk bedre arbeidsforhold. I mørketiden hadde lærerne brukt den første timen til å høre elevene i hjemmeleksene fordi petroleumslampene ga for dårlig lys til å lese og skrive.

Det var ikke mange stikkontakter installatørene monterte i et hus, ofte en i hvert rom. De ble festet midt på veggen. Ledningstråden var tvinnet av to tråder med silkevev utenpå, kalt glansgarn. Dette var dårlig isolasjon, særlig når gummiledningen under ble eldre og sprø. Tråden og ei fuktig fille passet dårlig sammen. Derfor måtte husmora passe ekstra godt på ved renholdet.

Til å regulere strømmengden som abonnenten hadde til disposisjon, installerte elektrisitetsverket ei vippe, et apparat som begrenset forbruket til det konsumet kunden betalte for. Strømmen ble koblet ut hvis forbruket overskred grensen. Da måtte kunden slokke noen lys eller slå av ei kokeplate for å få strømmen tilbake.

Stor misnøye på Lierskogen

I vedtaket i herredsstyret var det forutsatt at alle i Lier som ønsket det skulle få tilkobling. Men det tok mange år før hele kommunen var dekket.

Etter hvert som stadig flere fikk innlagt strøm, steg misnøyen i de områdene som fortsatt ikke var tilgodesett. Vinteren 1918 var folk på Lierskogen samlet til et massemøte. Der vedtok de å sende et brev til kommunen med bønn om å skaffe grenda strøm til neste vinter: ”(…) Mens den øvrige bygd fråtser i elektrisk lys og kraft har Lierskogen i hele vinter måttet ligge i mørke ( ...)”, klaget de.

Folk på Lierskogen ble hørt. I august 1919 fikk grenda oppleve strømeventyret.

I Øverskogen lyste det fra parafinlampene enda noen år. Men i 1923 ble også strømmen ført til denne delen av bygda

Historien har en etterskrift. I Finnemarka hadde bosetterne fått strøm rundt 1950. Unntaket var Veslesetra. Ikke før i november 1996 ble det klart at Håkon og Magna Sætra ville få lagt inn strøm. Etter mange års kamp ble den tilkoblet 2. juli 1997.

Kilde: John W. Jacobsen: Sånn var det den gangen. Drammen 1999

Artikkel - info 
Sist endret 17.03.2009 Terje Bautz
Opprettet 17.03.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut