Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bergensbanen,- knutepunkt Hønefoss
Da Bergensbanen, med Europas høyest liggende jernbanestrekning, åpnet i 1909, hadde Hønefoss allerede stått på jernbanekartet i mer enn femti år.


Av Per-Erik Berge

Jernbaneby
Randsfjordsbanen, fra Drammen til Randsfjord, var åpnet i 1868, så småbyen Hønefoss, der elvene Begna og Randselva møtes, var vant til skinnegående samband med både hovedstaden og utlandet.
Noen få år før Bergensbanens åpning var Nordbanen, strekningen Kristiania – Gjøvik, klar. Ved å legge Bergensbanen om Hønefoss, ville samferdselspolitikerne knytte sammen viktige banestrekninger og viktige befolkningskonsentrasjoner på Østlandet.

Strekningen fra Roa, via Hønefoss til Gulsvik, var den siste delen av forbindelsen Kristiania-Bergen som ble gjort ferdig.
De store utfordringene på det store og kostnadskrevende bergensbaneanlegget lå lenger vest. Planleggingen var startet der allerede på 1880-tallet og anlegget hadde foregått på høyfjellsstrekningen i mer enn ti år før baneåpningen. Bergensbanens første del sett vestfra, Vossebanen hadde vært ferdig siden 1860-tallet.

Tidlige år

Dette bildet er fra Hønefoss jernbanestasjons tidlige år. Fotograf ukjent. Antakelig brukt som postkort. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk på bildet for stor utgave

Tekniske utfordringer
Store deler av baneanlegget mellom Roa og Gulsvik bød på små utfordringer for vante jernbaneplanleggere, ingeniører og ”rallarer”, - jernbanearbeidere.
Det bølgende jordbrukslandskapet på Hadeland, og Soknedalens skogstrekninger dreide seg mye om planering av jord og grusmasser, pluss sprenging og graving av småskjæringer.
De største utfordringene ble sprengingen av den omtrent to kilometer lange Haverstingtunnelen, som er forbindelsen gjennom Haverstingfjellet, mellom Ringerike og Krødsherad.

Like vest for Hønefoss stasjon møtte man på problemer. For å få banen fram måtte det anlegges ei større skjæring i et område med mye leire. Anlegget ble mye større enn planlagt, fordi leira var ustabil, slik at skjæringa raste sammen og krevde to menneskeliv. Når du nå ser på området, som fortsatt heter Storskjæringa, fra togvinduet, ser stedet, med sine gressbevokste skråninger helt udramatisk ut. Men det er lett å forstå at arbeidet med å grave ut og sikre anlegget var formidabelt i ei tid da trillebører, spader og enkle skinnegående ”vagger” var de viktigste redskapene.
Arbeidet med Storskjæringa foregikk i perioden 1904- 1909. Anslagsvis 250.000 kubikkmeter masse ble fjernet og brukt til utfylling på området til Hønefoss stasjon.

OPP STORSKJÆRINGA NED STORSKJÆRINGA
NED STORSKJÆRINGA: I 1961 var fortsatt det gamle
lokomotivet Caroline i bruk som skiftelokomotiv på
Hønefoss stasjon. Her hjelper Caroline til med å skyve
et tungt tog, trukket av et damplokomotiv, opp Storskjæringa,
vest for stasjonen. Foto: Arvid Kittelsen.
Bildet er utlånt av Erik Roland.
Klikk bildet for stor utgave
OPP STORSKJÆRINGA: Bergenstoget
vestfra, med Signatur-materiell, på vei ned
Storskjæringa mot Hønefoss stasjon,
sommeren 2008. Bildet er tatt fra Skjæringsbrua.
Foto: Per-Erik Berge.
Klikk bildet for stor utgave

”Bægna bro” * - størst av alle

Bergensbanen måtte krysse elva Begna for å kunne fortsette østover til Roa på Hadeland, og tilknytningen til Kristiania og Gjøvik. Randsfjordbanen hadde løst sin elvekrysning ved ei imponerende fagverksbru (stålbjelker) på Hen, litt lenger nord.
Nå måtte man over Begna, akkurat i overkant av Hønefossen.

Resultatet av jernbanebyggernes arbeid er et av Hønefoss’ mest kjente fotomotiv: Bægna bro, fra 1909. (Om skrivemåte, se lenger ned)

Begna bru er ei 216 meter lang jernbanebru av stein over Ådalselva/Begna ved Hønefoss stasjon i Hønefoss, rett på oversiden av Hønefossen. Brua sto ferdig til åpningen a Bergensbanen i 1909. I dag er den en del av det som nå kalles Roa- Hønefosslinjen, ettersom bergensbanetogene nå, stort sett, går om Drammen, i stedet for å følge linja om Roa.

Brua ble vedtatt bygget i 1898, samtidig med at det ble besluttet at Bergensbanen skulle gå om Hønefoss. Arbeidene kom i gang høsten 1907 og brua sto ferdig til åpningen av Bergensbanen to år senere. Brua har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og ett på 10,7 meter der veien gikk tidligere.

Etter hvert som biltyrafikken økte og bilene ble større, ble gamleveien under det minste bruspennet for liten. Spennet har en maksimal høyde på 3,5 meter og for tungtransporten var ikke dette lenger nok. Det ble derfor bygget en ny og større vei langs bredden av elva, og denne tok i bruk et større bruspenn.

Begna bru var i sin tid Norges lengste steinbru. Den vakre brua ble etter årtusenskiftet kåret til «århundrets byggverk» (1900-tallet) på Ringerike.
* Gammel skrivemåte: Bægna. Nå Begna.

Gjennomført Alle de større bruene på Bergensbanen er bygget med den samme steinhvelvingen. Her er Begna bru fotografert et av de første årene etter at den var ferdig. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk bildet for stor utgave


Før brua Slik så det ut i området ovenfor Hønefossen i tida før jernbanebrua ble bygget. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk bildet for stor utgave


Stort anlegg Å krysse elva Begna med ei jernbanebru var et stort arbeid. Brua var Norges lengste steinbru da den stod ferdig. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk bildet for stor utgave


Under bygging Åtte bruspenn krevde solide fundament på elvebunnen. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk bildet for stor utgave

Snart ferdig Her nærmer ”Bægna bro” seg ferdigstillelsen, før baneåpningen på slutten av 1909. Bildet er stilt til disposisjon av Nordstrand Foto.

Klikk bildet for stor utgave


Historisk Dette bildet viser et tidsskifte på Bergensbanen. Et damplokomotiv trekker elektrisk materiell over jernbanebrua i Hønefoss. Bildet er tatt i 1961. Dette året var strekningen Oslo- Hønefoss klar for elektrisk drift. I 1964 var hele Bergensbanen elektrifisert. Fotografen er Arvid Kittelsen. Bildet er utlånt av Erik Roland.

Klikk bildet for stor utgave


Fotogen Sterk

Brua over Begna er et yndet foto-objekt.
Foto: Per-Erik Berge.
Klikk bildet for stor utgave

Solide fundament bærer fortsatt tunge godstog
over elvedypet.
Foto:Per-Erik Berge
Klikk bildet for stor utgave



Størst Nøkkelstein

Steinhvelvingene kan du se alle steder der
Bergensbanen har store bruer. Brua i Hønefoss
er størst av dem alle.
Foto:Per- Erik Berge.
Klikk bildet for stor utgave

Hundre år gamle steinhvelvinger med en nøkkelstein
på toppen av buene, ser ut til å være evigvarende.
Foto:Per- Erik Berge
Klikk bildet for stor utgave



Hønefoss stasjon
Da anlegget av Bergensbanen startet hadde Hønefoss stasjon allerede sine stasjonsbygninger, tilknyttet Randsfjordsbanen. Bygningene, som ble revet i 1987, lå der hvor parkeringsplassene, nærmest sporet til Drammen, ligger nå.
Bergensbanen fikk sin egen stasjonsbygning, steinbygningen som fortsatt ligger der, i 1898.
Bergensbanen hadde, som de andre jernbanestrekningene, sin egen bygningsmessige formgiver. Arkitekten Paul Due tegnet Hønefoss stasjon og de andre bygningene på Bergensbanen.

Ærverdig

ÆRVERDIG:
Hønefoss stasjon drar på årene, men holder stilen godt og gjør fortsatt jobben. Men bemanningen av bygningen, og stasjonen generelt, har sunket dramatisk, i forhold til i jernbanens gullalder tidlig på 1900-tallet. Bildet er tatt i 2002.
Foto: Per-Erik Berge.

Klikk bildet for stor utgave


Artikkel - info 
Sist endret 28.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 10.02.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut