Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
En arbeidsdag på ei gårdssag i 1952
Det er en kald vintermorgen i februar. Klokka er 6.30. Oppover de skrå jordene på begge sider av gårdsveien til Eikeberg på Lierskogen skimtes flere tømmerlunder i mørket. I ukene forut har det vært stor trafikk av hester og tømmerdoninger som har kjørt stokkene ned fra hogstplassene i skogen. Fram mot våren skal hver stokk skjæres til plank og boks. 630 tylfter, eller om lag 7500 stokker venter på skjæring denne sesongen.


Av John Willy Jacobsen

I flere dager har den velkjente, skarpe lyden fra saga frest over gård og grend. Gårdens eget tømmer er skåret først. Nå skal stokkene som er levert fra bønder i området skjæres. For leieskuren dette året er timeprisen kr 37.50, som bøndene betaler til sagas eier, Arnt Ekeberg. Travle, men trivelige dager venter arbeidsfolkene på saga. Dager med liv og hektisk aktivitet.

Maskinen fyres opp og startes

Saghuset ligger i kanten av jordet, inntil veien som fører opp til Slåttebråtan. Tett ved ligger maskinhuset, et lite skur på om lag fem kvadratmeter. Inne i huset står Tømmertransport med hestAnders Ekeberg. Han er i ferd med å fyre opp maskinen. Om en halv time kommer arbeidsstokken på seks mann. Da må maskinen være driftsklar.

Anders Ekeberg og den 34 år gamle sønnen Arnt har vekselvis ansvaret for å starte og passe motoren. Den 20 hesters Eureka forbrenningsmotoren gir kraft til reimskivene som driver sagbladene. Men før maskinen kan startes må den varmes opp. Anders bruker ei stor loddelampe til å fyre opp glødehodet. Han sjekker også at det er solarolje på tanken og tilstrekkelig smøreolje. Og snart kommer varmen opp. Nå er det tid for å starte. Han griper tak i svinghjulet med begge hender. Med full kraft dreier han hjulet rundt. Blåjakka er som vanlig kneppet opp. Flakene er faretruende nær svinghjulet. Men dette har han gjort mange ganger. Aldri har det skjedd uhell.

Motoren tenner. Arbeidsdagen kan begynne.

Sagas innretning

Klokka er 7. Himmelen er snøtung. Et lysskjær siver ut fra saghuset. Ellers ligger området i mørke. Saghuset står på pilarer. Et mønetak skjermer den om lag 18 meter lange sagbenken.

To sagblader er felt ned midt i benken. Det ene bladet kanter stokken, det andre kløyver den i ulike dimensjoner. Kantsagbladet har en større diameter og er noe tykkere enn kløyvsagbladet. Sagbrettet hviler på ruller som ligger med om lag en meters mellomrom. På undersiden av brettet er det to langsgående styrelister som løper i utdreide spor i rullene og ei tangstang. Et tannhjul, som griper opp i tannstanga, står i forbindelse med en selvtrekkermekanisme. Selvtrekket gjør at brettet kan føres fram og tilbake på sagbenken. Midt på benken er det montert ei støpejernsramme med kulelager hvor sagspindelen går. På sagspindelen er det ei reimskive for drivreima og mindre reimskiver for selvtrekket. Et finurlig system.

PlankestabelArbeidsstokken har kommet på plass: Sagmesteren på ”kanta”, Martin Sørlie med bakgutten Einar Halvorsen, sagmester på ”kløyva”, Oleiv Sørlie og bakgutten Ingvar Gulliksrud, honkapperen Sigurd Gulliksrud og en plankesjauer.

Foran en bred, langsgående åpning i saghuset ligger tømmerstokkene klare til å rulles inn. De tilhører en navngitt bonde og skogeier. Arbeidet med å dra dem fram til saghuset har eieren selv sørget for. Fra lunner som ligger mer enn ti meter unna slepes stokkene med hest og lunnedråg.

Stokkene kantes og kløyves

Martin er en erfaren sagmester. Helt fra han var unggutt har han håndtert sagbladet. Han ser straks hva han kan få ut av stokken. Bakhon på to eller tre sider skjæres av. Riktig kanting gir best mulig utbytte av stokken. Sagmesteren på ”kanta” har den viktigste funksjonen på saga.

Etter kanting skyves stokken over til sønnen, sagmester Oleiv Sørlie på ”klyva” og bakgutten Ingvar Gulliksrud. Ingvar holder stokken støtt inn mot stillmaskinen. Med ei sveiv stiller Oleiv den inn på de dimensjonene den skal skjæres i. Så eter sagbladet seg gjennom stokken. De skårede plankene legges over to bukker ved sagbenken.

Etter kanting kan det ha blitt enkelte grove honsider. Fra disse skjæres bord i to ulike dimensjoner. De skal brukes til forskaling. Tynnere honsider lempes over til honkapperen.

Øverst ved sagbenken står Sigurd Gulliksrud og kapper de tynne honborda til ved i lengder av 60 cm. Sigurd må arbeide raskt. Stadig lempes bord over til han. Haugen under kappen vokser raskt. Vedens eier fjerner borda etter hvert og kjører dem bort med hest og slede. Også sagflisa gjør nytte. Den bruker bøndene som strømiddel i fjøset.

Bukkene med de ferdige skårede plankene står om lag 1,80 over bakken. Herfra løfter sjaueren dem opp på aksla. Fuktig fem meters plank i store dimensjoner kjennes i kroppen. På aksla har han lagt ei pute av strie trukket med skinn. Oppå den hviler plankene som sjaueren bærer fram til stablene på jordet.

Kulda biter. Fråden står ut av munnen på karene. Men de holder varmen. De er aldri i ro. Tempoet er høyt hele tiden i et effektivt samspill. Og de er godt kledd med vadmelsbukser, blåjakke med ullgenser under og skyggeluer med øreklaffer. På beina har de pluggstøvler med tykke sokker inni.

Mat i boks og kaffe på brennevinsflaske

Klokka er 9.30. Det er matpause. Tett ved saghuset har Anders Ekeberg satt opp ei lita brakke. Der sitter karene tett samen på en benk med et bord foran. Lokket på matboksene er åpnet. Kaffen fra ei brennevinsflaske er slått over i kopper. Flaska ble puttet ned i ei ullstrømpe før de dro hjemmefra. Ennå holder den en liten lunk.

Etter et kvarter reiser de to sagmestrene seg. Sagbladene må files før ei ny økt starter. Oleiv bruker ei stor flatfil. Hver tann filer han. Han holder fila rett. Det må Tømmerikke ”skrike” i bladet.

Klokka 10 er begge sagbladene kvesset og arbeidet tar til igjen. Økta varer til kl. 13. Da er det matpause igjen etterfulgt av en ny omgang med fila.

Kl. 16.30 slutter arbeidsdagen. Da er om lag 240 stokker skåret. De to sagmestrene har tjent kr 32 etter ei timelønn på kr 4. Bakgutten og sjaueren har hatt et dagsutbytte på kr 28 etter in timelønn på kr 3,50.

En dag midt i desember året før har disponenten på Gilhus Bruk vært på Eikeberg for å forhandle om dimensjoner, størrelser, pris og levering. I kontraktsforhandlingene har også de syv skogeiere som har levert tømmer på saga vært med. Da satt de rundt bordet i stua med en kaffekopp og ei flaske Brandy foran seg. De ble enige om pris og levering. Trelasten skulle være ferdig skåret den 1. mai 1952.

I slutten av april kjører Petter Ovenstad de første lassene med plank ned til bruket.

Artikkel - info 
Sist endret 23.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 02.02.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut