Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
De døde i kamp i Hurum for 4000 år siden
De sloss og døde i kamp, tre menn i 20-årene på Hurum for 4000 år siden. Nå har noen av de eldste levningene vi har av nordmenn avslørt et skjebnedrama.


Av Cato Guhnfeldt.
Artikkelen er første gang publisert i Aftenposten 21. januar 2009. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren

I våte, kalde Norge er organisk materiale fra steinalder nesten umulig å finne. Men takket være en knusktørr og veldig egenartet hellegrav, godt beskyttet under en svært stor steinblokk, skulle knoklene til tre unge menn overleve på Hurum helt frem til 1880, da de ble funnet.

I dag, 129 år senere, kan benrestene fortelle en dramatisk historie, takket være ny analyse ved anatomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Skjelettrestene vakte stor oppsikt da de ble funnet, nettopp fordi det å finne så gamle levninger er meget sjeldent. De tre mennene som levde helt på slutten av norsk steinalder, rett ved overgangen til bronsealder, var ikke spesielt lave av vekst, med en beregnet høyde på fra 166 til 173 centimeter.

Men mest bemerkelsesverdig var at alle tre var usedvanlig kraftige. Dimensjonene til knoklene har vist at vi snakker om menn som for 4000 år siden var så kraftige at vi må gå til dagens toppidrettsutøvere for å finne maken.

Hellekistegrav En hellekistegrav settes opp. Det kunne enten være på markoverflaten eller nedsenket. Dette dioramaet står på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Foto: Cato Guhnfeldt

Klikk bildet for stor utgave

Kampskade.

Ved anatomisk institutt har professor Per Holck konstatert at én av mennene var i kamp da han døde.Knoklene viste to hugg i den ene hælen, en typisk kampskade trolig påført med steinøks for å få mannen til å falle. Etter å ha blitt felt i bakken, var det enklere å ta livet av 20-åringen, uansett hvor kraftig han var. Tidligere i livet hadde steinaldermannen fått skadet kravebenet, men det var blitt leget.

For øvrig viste seks tenner i hodeskallen ingen tegn til karies. Analysene av en av de to andre mennene avslørte for øvrig at vedkommende hadde hatt forbigående tuberkulose i yngre alder.

Døde samtidig.

Når ikke bare mannen med helhuggene lå i graven, men to menn til, også de i 20-årene og like kraftige, må dødstidspunktet ha vært det samme. Selv i steinalderen led normalt ikke menn i 20-årene en naturlig død. Og døde den ene i blodig kamp, rammet kampen trolig også de to andre, selv om man ikke finner spor av det på levningene. Siden de tre døde samtidig, er det sannsynlig at de var kampfeller.

Bare én hodeskalle lå i graven. Den tilhørte trolig han med huggskadene. Ble hodene til de to andre hugget av og tatt med som trofeer?

Overmakten for de tre som på grunn av sin felles grav nok tilhørte samme bosetning/samfunn, må ha vært formidabel. Ble de drept av en rivaliserende stamme på plyndringstokt?

Importerte dolker.

Graven ble funnet ved en tilfeldighet da den store beskyttende steinblokken over ble sprengt for å bruke steinen i en grunnmur. Foruten de tre mennene ble det også funnet fem forseggjorte dolker av flint, ikke laget i Norge men trolig i Danmark. Formen tyder på at de første kobberdolkene kan ha vært en inspirasjonskilde. Graven var for øvrig veldig egenartet bygget, cirka 2,2 x 1,6 meter stor.

Hellekister er mer vanlige i Sør-Skandinavia enn i Norge.

I 1900 dukket for øvrig enda en steinaldergrav opp bare 150 meter unna den første. Under uttakning av sand i et sandtak ramlet en hellekiste ned fra toppen av sandskråningen.

Kisten som inneholdt bare en person, en steinøks og en flintdolk, ble siden rekonstruert og utstilt i universitetshaven i Oslo frem til 1920.



Artikkel - info 
Sist endret 27.01.2009 Terje Bautz
Opprettet 27.01.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut