Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Skoger gamle kirke
Middelalderkirken på Skoger er ikke blant de mest ruvende i sitt slag, men da helligdommen sto ferdig tidlig på 1200-tallet hadde bøndene i distriktet brukt ti år på å frakte fram 1200 tonn med steinblokker til de solide murene. Kongsemner av Sverres ætt hadde et solid overtak i kampen om tronen da kirken ble viet til Ringerikes legendariske sønn, Olav den hellige. Det skal ha skjedd en snau mannsalder før det blodstenkte hundreåret med borgerkriger mellom pavetro baglere og føydalstatens autoritetskritiske birkebeinere tok slutt. Selv om det ennå skulle drøye atskillige generasjoner før det norske samfunnet ble organisert uten en privilegert adelsstand, kan Skoger gamle kirke tjene som en slags bauta over idébærerne som befestet den norske tenkemåten som førte fram mot dagens humane, demokratiske og nesten klasseløse samfunn.


Av Bernt Eggen

Norge var fremdeles svekket av senvirkningene etter Svartedauen og i realiteten en koloni styrt fra København da danskekongen Fredrik IV i 1723 påla grev Wedel Jarlsberg å kjøpe Skoger gamle kirke. På den tiden var det nokså dårlig fatt med det såkalte Tvillingriket Danmark-Norge. Den eneveldige Fredrik hadde kriget seg til fant mot Sverige. Statskassa var bunnskrapt og hver eneste stein i riket ble snudd for å finansiere kongens mange og ofte vidløftige affærer. Et av påfunnene for å øke monarkens inntekter var å selge alle kirkene i Norge til privatpersoner med midler som kongen ikke kunne få fingrene i gjennom ordinær skattlegging.

Skoger gamle kirke Skoger gamle kirke
Foto: www.kirkenorge.no

Klikk bildet for større utgave

I 1748, tjuefem år etter det store kirkesalget, slo lynet ned i Skoger gamle kirke og antente bygningen, men himmelens sluser åpnet seg og slukket ilden. I dag er kirken på Skoger det eldste byggverket i Drammen kommune.

TØMMER FRA 1192

Olavskirken på Skoger ligger en drøy halvtimes rask gange sør for Bybrua i Drammen. Bygningen er ikke bare en solid konstruksjon, langkirken kneiser vakkert på en fjellhylle i ulendet høyt over Drammensfjorden og den gamle ferdselsåren mellom Vestfold og Viken. Drammens eldste bygning ble angivelig ferdigstilt en gang i årene mellom 1204 og 1220. Den eldste tømmerstokken i den originale bærekonstruksjonen over koret skal være felt i 1192 mens den yngste skriver seg fra 1218.

Orgelet i Skoger gamle kirke er en attraksjon for seg. Det ble bygget på plass og tatt i bruk i 1825 og er dermed det ene av de to eldste kirkeorglene i fortsatt bruk i Norge.

TUNGT OG TIDKREVENDE

I lokalhistoriske verk om bybebyggelsen på begge sider ved Drammenselvas utløp, blir det påvist at nærmere 1200 tonn med steinblokker gikk med til de solide kirkemurene på Skoger. Steinen ble etter alt å dømme brutt i åsene ved Mælen noen kilometer unna og fraktet til byggeplassen på sleder vinterstid. Både steinbrytingen og transporten var tungt og tidkrevende arbeid. Hver steinblokk veier mellom 200 og 300 kilo. Ifølge beregninger som er gjort betyr det omlag 500 turer med hest og slede for å få brakt fram byggematerialet. Hvis det var 80 gårder i sognet på 1200-tallet, og bare halvparten av gårdene var store nok til å stille med slede og to hester en dag eller to hver uke i de ti ukene mellom jul og påske – den tiden på året da bøndene hadde få presserende gjøremål hjemme på gårdene – og hvis man dessuten antar at dagslys, lasting og lossing gjorde det umulig å rekke mer enn én tur pr. dag, må det ha tatt drøyt ti år å transportere byggestein nok fram til kirketomta. I tillegg skulle tømmer hogges og fraktes opp den uveisomme lia til Skoger sammen med kalk og annet utstyr.

TIDSMÅLINGEN

At det er mulig å fastslå at Skoger kirke ble bygget tidlig på 1200-tallet, skyldtes først og fremst en avansert teknologi basert på såkalt isotopisk måling. Mens man tidligere var henvist til mer eller mindre kvalifisert gjetning når det gjaldt å anslå alderen på trevirke brukt for eksempel i bygninger og båter, kan man i dag angi alderen med imponerende nøyaktighet – helt ned til år og måned. Denne formen for tidsmåling er basert på kunnskapen om at ulike atomer fra samme grunnstoff ikke kan skilles fra hverandre samtidig som ulike isotoper i materialet vibrerer med frekvenser som avviker fra hverandre. Den mye omtalte karbon-isotopen 14C er meget ustabil, og degenererer over tid. Dermed kan nettopp denne isotopen brukes til å finne ut med stor nøyaktighet hvor gammelt det undersøkte biomaterialet er. Man har blant annet fastslått hinsides tvil at den eldste stokken i Skoger gamle kirke ble felt i 1192.

BORGERKRIGENES KIRKE

Tidsangivelsen for bygging av kirken på Skoger er nokså bemerkelsesverdig fordi de utmattende norske borgerkrigene først tok slutt i 1240. Det ble reist ytterst få, om i det hele tatt noen andre kirker under de bitre kampene om kongemakten i Norge. Borgerkrigene lammet det meste av offentlig styre og stell i landet.

Konflikten økte i intensitet i forkant av slaget på Re i Vestfold i 1177 der birkebeinernes høvding Øystein Møyla falt. Birkebeinerne valgte straks den ærgjerrige Sverre til sin nye leder. Han ble hyllet til konge på Øyratinget samme år og utfordret stadig, og over alt, kong Magnus Erlingsson og hans far Erling Skakke som ledet lendmannspartiet. Da Magnus ble drept i slaget ved Fimreite i 1184, ble også storparten av norsk adel satt ut av spill. Når en pavetro adelsmann falt i kamp, sørget Sverre for å plassere en av sine lojale offiserer i hans sted, men uten det gamle føydalsystemets privileger.

Biskopene Nikolas i Viken og Eirik i Bjørgvin sto fram som Sverres argeste motstandere etter kong Magnus død. De opprettet sin egen hær, baglerne i 1190-årene. I 1194 lyktes de med å få paven til å lyse kong Sverre i bann, men som kjent talte Sverre Roma midt i mot. Da Sverre helt overraskende døde på sotteseng i Bergen i 1202, hadde han i realiteten kontroll over det meste av Norge, men baglerne dominerte fortsatt noen av de folkerike områdene på Østlandet.

Da steinkirken på Skoger omsider sto ferdig, ble den altså viet Olav den hellige. Det betyr at helligdommen sannsynligvis var påbegynt under fredskongen Inge Bårdsson (1204-1217), og at den ble fullført tidlig i Håkon Håkonssons (1217-1263) lange regjeringstid.

HELLIG KILDE

Historikere har stilt seg undrende til at man i middelalderen lot bygge en steinkirke på et så vidt utilgjengelig sted som den aktuelle tomta i Skoger. Kirken ligger dessuten lengst syd i sognet. En sannsynlig forklaring er at området hadde vært sentralt i hedensk gudsdyrkelse i førkristen tid, og at kirken ble reist nettopp der for å markere at Kvitekrist var de gamle gudene overlegen.

Skoger kirke ble reist på grunn avstått fra den nærmeste gården, Hanaval. Man vet at kristen tro var godt utbredt i disse folkerike traktene mot slutten av det 10. århundre. Det blir ikke utelukket at en eldre trekirke eller omgjort hov kan ha stått på tomta i Skoger, at bygningen ble ødelagt av brann og at arbeidet med å reise en ny steinkirke ble igangsatt over brannruinen. I Biskop Eysteins Jordebok fra ca. 1400 blir middelalderkirken både kalt "Hanaváls kirkia i Skógabygd" og "Skoger kirkia".

Steinkirken er forholdsvis lang og smal og har et kjennetegn som den bare deler med én annen norsk Olavskirke: Nidarosdomen i Trondheim. Skoger gamle kirke ble oppført over en hellig kilde som nå trolig er skjult under alteret. Etter hvert som kildens betydning ble svekket i det kirkelige ritualet, forsøkte man å usynliggjøre den under bjelkelag og tregulv. Det ble nok gjort i etterkant av reformasjonen. Men kilden har ikke latt seg skyve ut i total glemsel, den har i århundrenes løp skapt store råteproblemer i kirkegulvet.

LYNET SLO NED

Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1678, fikk greven kallsretten til og inntekten av samtlige kirker i grevskapet, deriblant Skoger kirke. Som motytelse var greven forpliktet til å holde kirkene ved like. Inntektene fra Skoger ble imidlertid for knuslete for herren på Jarlsberg. I 1757 stilte greven den gudfryktige menigheten på Skoger overfor et ultimatum – ville de fortsatt ha et gudshus i bygda, fikk de vær så god kjøpe steinkirken av ham. Den gang som i dag sørget de privilegerte for å skyve ansvaret for alt ulønnsomt over på vanlige folk.

Skoger gamle kirke var blitt skadet under et forrykende uvær i 1748. Lynet slo ned i taket som straks sto i lys lue. Men skybruddet som etterfulgte tordenværet kvalte ilden før skadene ble uopprettelige. Greven søkte danskekongen om hjelp til å sette kirken i stand. Han hevdet at skadene var langt mer omfattende enn de i virkeligheten var, og søknaden om kongelig bistand ble innvilget.

Reparasjonene som ble gjennomført av byggmester Anders Torenberg i 1753, omfattet sannsynligvis bare skipets tak og takrytter samt deler av innredningen.

Kirken var på 1700-tallet en votivkirke, det vil si at driften av kirken var basert på gaver. Helt siden middelalderen hadde dette vært en vanlig driftsform for mindre kirker i privat eie.

ET FYRTÅRN

Skoger sogn ble skilt ut fra Sande prestegjeld i 1732 og etablert som eget prestegjeld med Tangen kirke som anneks. På Konnerud vokste det samtidig fram en viss bebyggelse på grunn av bergverksvirksomheten ved Jarlsberg Værk som startet i 1731. I 1760 fikk Konnerud egen kirke knyttet til Verket. Tangen ble skilt ut fra Skoger og lagt til Strømsø i 1845. Som kompensasjon ble Strømsgodset samtidig overført fra Bragernes til Skoger prestegjeld.

Skoger prestegjeld har i dag tre kirker: Skoger gamle kirke, som ble satt ut av regulær bruk etter at Skoger nye kirke ble innviet i 1885, og Konnerud kirke.

Som mange andre middelalderkirker i Norge er Skoger gamle kirke bygd på et svært synlig sted i landskapet. Sørfra, i retning Drammen, kneiser kirken nærmest som et landverts fyrtårn. Fra Solumstrand ved Drammensfjorden i nord kan man se tårnet fra veien etter å ha passert Knive og Eik. Slik var det kanskje oslobispen Jens Nilssøn fikk sitt første glimt av steinkirken da han kom på visitas i 1594.

800 ÅR GAMLE SPOR

Taket over koret i gamlekirken blir båret av den opprinnelige trekonstruksjonen. Man vet altså at den eldste tømmerstokken ble felt i 1192, den yngste i 1218. Det betyr at bygningen sannsynligvis ble tatt i bruk omkring 1220 fordi det hadde tatt nærmere 25 år å få kirken ferdig. Symbolene som ble tegnet i våt kalk til innvielsen, er fremdeles synlige på nordveggen. Rester av brent treverk under vestveggen blir utlagt som en bekreftelse på at det sto en trebygning på tomta før den nåværende kirken ble reist. Hvorvidt det dreier seg om en stavkirke eller et gudehov, er umulig å avgjøre. Var det en stavkirke, kan det ha vært en tidlig synliggjøring av den danske påvirkningen på 900-tallet som gradvis skaffet kristendommen fotfeste i området. Stavkirken kan ha brent ned ved et uhell, blitt stukket i brann tidlig i ufredsårene under kong Sverre (1179-1202) eller blitt fjernet på letteste måte for å gi plass for en større kirke.

Omkring 1620 ble Skoger kirke restaurert. Sakristiet på nordveggen ble bygget på 1700-tallet. Det fungerte etter hvert som oppholdsrom for frosne kirkeverger da vedovn ble installert. Med god lunk i lokalet på kalde vinterkvelder fikk kirkebygget i Skoger kanskje mer karakter av samfunnshus for bygdas taletrengte bønder enn arena for teologenes formaninger og forsøk på å disiplinere allmuen til lydighet mot konge og kirke.

FORMUE OG KRIGSGJELD

Natten til 21. juli 1748 ble kirken truffet av lynet. Slike hendelser ble til takk og farvel for mange historisk verdifulle bygninger, men ikke for kirken på Skoger. Naturkreftene som hadde antent kirken sørget også for å kvele flammene før skadene ble uopprettelige.

Grev Wedel Jarlsberg var som kirkeeier lite lysten på å bekoste de nødvendige reparasjonene av egen lomme. Han fikk kongen til å betale regningene.

Danskekongen hadde slått til seg alle kirkene og kirkegodsene etter reformasjonen i 1537. For alt vi vet kan kongens viktigste beveggrunn for å bryte med pavekirken nettopp ha vært økonomisk betinget. Kirkens eiendommer representerte enorme verdier. Ved å avsverge katolisismen, sto kongen nokså fritt til å erklære at alt kirkegods tilhørte staten – underforstått: "Staten det er meg!"

På grunn av stor gjeld etter Den store Nordiske krig 1700-1720 solgte den daværende danskekongen kirkene i 1723. Grev Wedel Jarlsberg ble pålagt å kjøpe kirkene innen sitt grevskap. Men han innså snart at inntektene fra Skoger kirke var for puslete til å dekke omkostningene. I 1754 solgte han hele herligheten til sognets bønder. De måtte betale i henhold til inntektene de hadde av egne gårder. I dag er det fortsatt menigheten som eier kirken.

Skoger gamle kirke ble tatt ut av regulær bruk i 1886, men fungerer i dag som reservekirke og blir brukt ved spesielle kirkelige høytider.

UANSTENDIG LETTKLEDDE ENGLER

Mesteparten av interiøret i den gamle Skoger-kirken stammer fra oppussingen i 1620-årene. Galleriene med ornamenter og frontmalerier, altertavlen og den tidlige prekestolen er alt sammen datert 1631. Altertavla er tradisjonell, den viser guds øye som ser hele verden. Pynt og heraldikk er tidstypisk for kirkedekorasjoner fra hundreåret etter reformasjonen: renessanse og tidlig barokk.

Prekestolen fra 1631 ble revet og brent av Skoger-moralens nidkjære voktere i 1829, trolig fordi hjørnefigurene forestilte nokså lettkledde kvinner som engler. De religiøse vekkelsene som gjennomsyret norsk kristenliv etter Napoleon-krigene hadde liten eller ingen toleranse overfor kunstneriske uttrykk som avvek fra selvtuktens smale sti. Lett kledde engler? Nei, denslags usedelige, moralsk forkastlige og syndig opphissende bilder hørte selvsagt ikke hjemme i guds eget hus! Men prekestolens inskripsjon tok moralistene nølende vare på. Selv ikke Herrens selvutnevnte svøper våget å sette fyr på bibelord. Inskripsjonen ble gjenoppdaget i 1999 blant alt skrotet på kirkens loft.

ORGANIST I 70 ÅR

Skoger gamle kirke ble altså utstyrt med orgel i 1825, midt under pietismens norske glansperiode. Det blir hevdet at sognet med dette velbrukte tonemaskineriet i dag har det nest eldste kirkeorgelet som er i bruk i Norge. Det er blitt restaurert noen ganger. Mer spektakulær enn orgelets alder er historien om en av dem som ble tildelt ansvaret for å gi menigheten brusende tonefølge under gudstjenestene. Kirkens andre organist ble ansatt i 1830. Han var et musikalsk talent som knapt hadde fylt 15 år da han fikk organistjobben. Men det er ikke alt, den unge musikeren ble en gammel mann i løpet av sin tjenestetid på orgelkrakken i Skoger – han fylte 85 år før han takket av. Da hadde han tjente menigheten hundreåret ut – i samfulle 70 år!

I løpet av 150 år hadde Skoger gamle kirke bare tre organister.

Kilder:

Rustad, A. B.:Skogerboken, Drammen 1931.
Vogt, H.:Aschehougs konversasjonsleksikon, femte utgave
Sellæg, Jo: Hanavals kirke i Skoger, 2000.
Borgen, Per O.: Drammen Byleksikon II, 1998.
Wikipedia, oktober 2008
Christie, S. og H,: Norges kirker - Buskerud b II, 1981.

Steen, Sverre: Norsk kulturhistorie, Cappelen 1939.

Artikkel - info 
Sist endret 20.01.2009 Terje Bautz
Opprettet 20.01.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut