Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Edel stein fra marmorbruddene på Tranby

På 1700-tallet var det bergverksdrift flere steder i Lier. Den mest markante virksomheten fant sted i marmorbruddene på Tranby. I bruddenes storhetstid, 1753-1766, arbeidet opp til 100 mann med utvinningen. Marmor i store mengder skulle skaffes til Frederik Vs storstilte kirkebygg på Amalienborg plass i København.

Flere steder i Tranby landskapsvernområdet og de nære skogområdene finner vi spor etter den gamle gruvedriften. Mest synbart er bruddet nedenfor Frederik Vs obelisk.



Av John Willy Jacobsen

En dag i 1740 overnattet østerrikeren Joseph Keller på gjestgivergården Gjellebekk. Han var på vei til Christiania etter et besøk ved sølvgruvene på Kongsberg. Under oppholdet må han ha interessert seg for det nære området, for ikke langt unna oppdaget han at det var forekomster av marmor. Oppdagelsen rapporterte han til kong Frederik V.

En kirke skulle bygges i København

Tidlig i 1740-årene startet grunnarbeidene til kirkebygget i København. Bakgrunnen var danskenes planlagte jubileum i 1749. Det året var det 300 år siden den første Oldenborgeren kom til makten. Som et minne om denne begivenheten hadde kongen noen år tidligere bestemt at det skulle bygges en kirke ved Amalienborg plass. En kirke mer storslagen enn noen annen i byen. Den skulle dessuten bære kongens navn – Frederiks kirke. Den 30. oktober 1749 la kongen ned grunnsteinen ”under Paukers og Trompeters Lyd”.

Planen var at kirken skulle bygges i rokokkostil med tegl- og sandstein som materiale. Den var tegnet av arkitekt og oberst Nicolai Eigtved. Men ved resolusjon av 31. mars 1753 endret kongen planene. Byggverket måtte bli enda mer monumentalt. Det skulle kles innvendig og utvendig med marmor. Kongelig hoffbyggmester Jacob Fortling, som var gitt privilegium til å bryte bygningsstein av marmor i området, hadde garantert kongen at forekomstene var tilstrekkelige.

Etter Nicolai Eigtveds død i 1754 engasjerte kongen datidens kjente franske arkitekt, Nicolas Henri Jardin. Franskmannen gjorde endringer. I 1756 godkjente kongen det nye forslaget, en kirke i nyklassisk stil med marmorblokker i hele byggverket.

Etter denne bestemmelsen ble det stordrift i bruddene. Tidlig i 1760-årene var arbeidsstyrken 80-100 mann. I alt 10 000 kubikkmeter marmor brøt arbeiderne ut av fjellet.

Planene for kirkebygget lot seg ikke gjennomføre

Den beste kvaliteten på marmoren lå dypt. For å komme ned til blokkene brukte arbeiderne feisel (ei lita slegge), jernstang og jernhakker. De tyngste blokkene kunne veie opp til seks tonn, og det måtte 10-12 hester til for å kjøre steinene til Bragernes og Lelangen i Asker. Der ble de lastet på skip som fraktet de edle steinene til København. Kjøringen ga ekstra inntekter til bønder i området.

Grunnforholdene på kirketomta var vanskelige, og arbeidene gikk sakte. Dag og natt arbeidet fengselsslaver og musketerer på tomta. Etter ni år sto byggverket bare ni meter over bakkenivået. Da hadde byggearbeidene kostet den danske staten 741 301 riksdaler.

I 1766 døde kong Frederik V. Hans drøm om et storslagent monument over Oldenborgerne lå gjemt i kirkeruinen. Arbeidene fortsatte ennå en periode under Christian VII, men de ble stanset i 1770 av Struensee, kongens livlege og rådgiver.

Med denne beslutningen endte også historien om stordriften i marmorbruddene.

De ubenyttede blokkene, som lå lagret ved kirketomta, ble senere brukt i flere monumentale bygg i København, blant annet Christiansborg slott, Rundetårn og i Fredriksborg slott.

På Amalienborg plass står i dag en kirke med en karakteristisk kuppel. Den har det samme navnet som kong Frederik V ville kalle den, Frederiks kirke, også kalt Marmorkirken, innvidd i 1894. Den øverste delen er bygd i kalkstein og murstein. Kuppelen er i tømmer beslått med kobber. Men kirkens nedre del består av en edel bergart. En bergart som skjuler historien om det lille annekset Tranby i Lier i Norge som en tid sto sentralt i en konges storslåtte planer.

Marmorkirken Marmorkirken i København
Foto: kirkenorge.no
Klikk bildet for stor utgave


Kongelige sarkofager

Det ble likevel ikke helt slutt på driften. Marmor fra Gjellebekk har helt opp til nyere tid blitt brutt ut, men bare leilighetsvis og i beskjeden grad. Hans Gjellebæk (1893-1989) arbeidet for Tranby og Gjellebekk Kalksteinsbrudd i årene 1941-1964. Han fortalte meg at det ble tatt ut stein til flere helt spesielle formål i disse årene: Gulvet i annen etasje i Oslo rådhus og til restaureringen av Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke) der gulvet ble belagt med marmor. Marmor ble også levert til FNs nye bygning i New York. Kong Christian X og dronning Alexandrine hviler i sarkofag av marmor fra Gjellebekk, likeledes sarkofagen til dronning Maud og kong Haakon VII i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott.

I begynnelsen av 1950-årene leverte marmorbruddet stein til sokkelen til kong Christian Xs rytterstatue i København. I egenskap av formann i bruddet fikk Hans Gjellebæk den eksklusive invitasjonen til å være gjest under avdukingen i september 1954.

Opp gjennom årene er dessuten stein tatt ut blant annet til gravmonumenter og døpefonter i flere kirker i distriktet.

Driften de siste årene fant sted ikke langt fra Høgdasletta. I 1964 var det helt slutt på virksomheten.

Bergmesteren som ga navnet til hovedveien på det øvre Tranby

Veien som tar av fra Kirkelina har navnet Joseph Kellers vei. Det har den fått etter bergmesteren i marmorbruddene, østerrikeren Joseph Keller, som ledet den daglige driften i de mest hektiske årene fra 1753.

Keller døde i 1763. Etter hustru Christinas død i 1768 ble testamentet gjort kjent. Det viste at det som var igjen av penger etter at han selv og hans slektninger var døde, skulle settes i et legat. Avkastningen skulle brukes til å bygge en skole nær bruddene. Deler av pengene var også tilgodesett bygdas fattige. Skolen ble det aldri behov for å bygge, men deler av avkastningen har helt opp til vår tid kommet skolene i Lier til gode.

Joseph Keller og hans hustru er gravlagt i Tranby kirke. Til evig minne ble en marmorplate satt ned i gulvet i kirkens kor.

Kilder

Steffen Gausemel: Liers Historie, bind 5, sidene 322-325
Karl Nilsen: Københavns marmorkirke er bygget i norsk stein. Artikkel i Aftenposten 22. november 1958
Trygve Flattum: 200 år siden de lierske marmorbrudd på Lierskogen ble åpnet. Artikkel i Fremtiden 28. juli 1964
John W. Jacobsen i intervju med Hans Gjellebæk. Lydbåndopptak 6. september 1977

Artikkel - info 
Sist endret 14.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 05.01.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut