Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Niels Wulfsberg, - prest og poet, avismann og arkivar

I 1822 flyttet Niels Wulfsberg til Drammen fra Kristiania – og er du på Bragernes torg, ser du to av sporene etter ham: DnB NOR og Drammens Tidende. Men hvem var denne mannen, en av de mest beundrede og utskjelte personer i første halvdel av 1800-tallet?



Av Astrid K. Natvig

Han ble født i Tønsberg 29. august 1775. Faren ønsket at han skulle bli jurist, men Niels ville bli prest som sin farfar. Ferden gikk til København, der han tok eksamen i 1801, og samme år han fikk nærkontakt med Lord Nelsons flåte. Niels var løytnant ved 10. bataljon av Søndre Sjællandske Landvernsregiment da København ble angrepet 2. april 1801. Dette var midt i Napoleonskrigene, og vår mann viste dyktighet og mot, noe som ble lagt merke til av prins-regenten, som belønnet ham godt: utnevnelse til premierløytnant og deretter til tredjeprest ved Vor Frelsers kirke i Kristiania (Domkirken).

Nå som han hadde jobb og sikret sin fremtid, giftet han seg med prestedatteren Petra Wiinholt fra Lolland. Samtidig som han tok fatt som prest i Kristiania, startet han bokhandel og i 1807 fikk han kongelig bevilling til trykkeridrift. Samme år utga han 43 nummer av "Efterretninger og Opmuntringer angaaende de nærværende Krigsbegivenheder". Bladet inneholdt aktuelle meldinger om krigen og oppmuntringer til folk om å yte sitt beste, og var på mange måter en forløper for avisen Tiden, som kom ut 28. januar 1808.

beundret og fordømt

29. desember 1809 var en "fæstdag i Christiania". Da ble det avholdt kombinert takke- og avskjedsfest for prins Christian August, og programmet for dagen var både forfattet og trykket av Niels Wulfsberg. Men det skjedde mer på denne historiske dagen: opprop ble delt ut om å stifte et Selskab for Norges Vel, og Niels var en av initiativtakerne. Selskabet (som fortsatt eksisterer) ble opprettet i en meget patriotisk tid, og har en stor del av æren for at Norge fikk sitt første universitet i 1811.

Niels WulfsbergNiels Wulfsberg er en av sin tids mest omtalte menn, - en kan knapt åpne en bok fra denne tiden uten å støte på navnet hans, og meningene nesten like mange som omtalen i dagbøker og brev. "Saken tør være den", skriver Anton B. Rustad (Drammens Sparebank 1823-1923), "at der i hans person og karakter i hans ungdoms- og manddomsaar, til han var henved de 50 aar, var noget, som var spaltet og ujevnt og som følgelig viste sig i hans optræden. Et utpreget stemningsmenneske der likte at gi rollen som grand seigneur, naar han kunde det". Etter å ha lest mye om ham, sitter jeg igjen med inntrykket av en fargerik, impulsiv, lettpåvirkelig OG samfunnsengasjert person, med et bankende hjerte for "de svake" (etter en stor brann i Kristiania samlet han inn 10.000 riksdaler ved ren tiggergang), samt blottet for "egenprofitt". Da han startet opp arbeidet med et dagblad (Morgenbladet), landets første og eneste, sa han følgende: "Så blir også jeg pioner om ikke annet. Petra spør om jeg blir rik av det, men dertil må jeg dessverre svare et absolutt nei".

To ting er alle samtidige enige om: hans fantastiske evne til å dikte om hva det skulle være og det hvor som helst, samt at han var havnet på feil hylle i livet. Nå var ikke datidens prester noen "hengehoder", så langt derifra - de deltok i selskapslivet, spilte kort og nøt sin punsj, men Wulfsbergs forretningsvirksomhet var nok en av hovedårsakene til den omfattende omtalen. Å være blant stifterne av Selskabet for Norges Vel var politisk korrekt, men at prestegjerningen ble lidende grunnet avisutgivelser, trykkeridrift og bokhandel er innlysende. Han slet voldsomt med Tiden - som i perioder ikke kom ut i det hele tatt - og økonomien tæret kraftig på Wulfsberg og hans stadig voksende familie. Tiden levde opp til navnet og gjenspeilet det stadig voksende kravet om norsk selvstendighet. Etter et opphold på over to år, kom avisen ut igjen fra september 1813 og ut 1814. Tiden førte an i striden mot svenskene, og mange skrev glødende innlegg etter angrepet sommeren 1814.

Wulfsberg hadde vært Christian Frederiks mann og brukt sin avis til å tale den unge nasjonens sak, men han "skiftet side" da unionen med Sverige var et faktum. Harmen var voldsom og han ble omtalt som renegat og politisk værhane som snudde sin kappe med vinden. Wulfsberg var langt fra den eneste som ble Carl Johans mann, men han var en av de første og kanskje den som ble hardest fordømt, noe som vel henger sammen med hans og Tidens betydning, for det ble oppfattet som et klart svik. Den kloke Carl Johan skjønte hvor viktig det var å få innflytelsesrike nordmenn på sin side, og tilbød Wulfsberg ærerike poster i Stockholm.

Tid for å bytte beite

Arveprins, og seinere kong Oscar I, fikk norskopplæring av den språkmektige Wulfsberg, som behersket tysk, fransk og engelsk. I tillegg ble han utnevnt til kongelig arkivar ved den norske statsrådavdelingen. Før han reiste til Stockholm, hadde han sluttet som prest - han skjønte selv at han "var mindre skikket til den Stand, hvilken jeg af Ungdoms Enthousiasme havde valgt". Wulfsberg bodde i Stockholm fra 1815 til 1818, og det ble ingen lykkelig tid, han savnet både to av sønnene som gikk på skole i Kristiania og de gamle vennene. I tillegg møtte han stor motstand fordi mange betraktet arkivarstillingen som unødvendig, klimaet forverret gikten, han slet med synsproblemer (som kanskje var arvelig, faren ble blind), økonomien var meget anstrengt, og i hjemlandet florerte ryktene vilt. Året etter hjemkomsten startet han Morgenbladet, landets første dagsavis. Under Stockholmsoppholdet var han medredaktør av Den Norske Rigstidende (Tiden var blitt omdøpt og utvidet i 1815), og året før han flyttet til Drammen, overlot han trykkingen av Morgenbladet til faktor Rasmus Hviid av økonomiske grunner, men fortsatte som redaktør fram til 13. juni 1823. Morgenbladet utgis fortsatt som ukentlig kulturavis, og på forsiden står det: "Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg".

Morgenbladet – landets første dagsavis

Hans betydning for forlags- og avisutviklingen er udiskutabel, han hadde i tillegg en finger med i grunnlovsforberedelsene, og utga i forbindelse med Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 tre nummer av Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politik. Glemmes må heller ikke hans utallige dikt og sanger, og banebrytende er den journalistiske virksomheten; han var Norges første oppsøkende journalist. Han arbeidet hardt med Morgenbladet og fulgte stortingsdebattene i timevis fra galleriet med nytt og spennende avisstoff. Han knyttet til seg mange dyktige medarbeidere, bl.a. tremenningen Mauritz Chr. Hansen (født på Modum og kriminalforfatter av rang), og Henrik Wergeland var bare 13 år da han fikk antatt sitt aller første arbeide med guttefortellingen "Blodstenen" i 1821. Mer "eksotisk" var nok avdøde madame de Staels litterære arbeider, betraktet som opprørske og forbudt i de fleste europeiske land, men ingen sensur i Morgenbladet.

Drammens Sparebank og Drammens Tidende

Hvorfor han bosatte seg i Drammen seks år før han ble utnevnt til overtollbetjent gis det ingen svar på, men spekulasjonene er mange. Det sies at han ville bort fra selskapeligheten i hovedstaden, underforstått: han drakk for mye. Den samme hentydningen møter vi igjen i 1839, under Stortingets heftige debatt om hans pensjon, hvor det bl.a. ble vist til hans "ikke altid patente ædruelighet". Personlig har jeg vondt for å tro at han hadde et stort alkohol-problem, hans omfattende engasjement på så mange områder tatt i betraktning, men at han tok en dram eller to og mer enn gjerne deltok i selskapslivet, er nok riktig. Kanskje han valgte Drammen for å være nær sin far som bodde på Lille Stenset? Faren, som nå var sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, var blitt blind året før, og ønsket sikkert å ha sønnen i nærheten, og i tillegg hadde Wulfsberg venner i Drammen som Peder von Cappelen. Uansett årsak, familien kom flyttende og slo seg ned på Bragernes. Eiendommen der de bodde strakte seg fra elvebredden hvor Aass bryggeri nå ligger, og opp til det gamle Trygdekontoret.

Wulfsberg satte fort preg på byen. Allerede 16. november samme år deltok 24 av de mest toneangivende menn på et møte i "Archivarius Wulfsbergs Huus", og de hadde en sak på dagsorden: stiftelse av sparebank. 25. mars 1823 ble Drammens Sparebank formelt stiftet, og Niels Wulfsberg, som ble valgt til bankens første styreformann, fortjener mesteparten av æren for at Drammen fikk en av landets aller første sparebanker.

I de første årene etter at han kom til Drammen, omtales Wulfsberg både som Archivarius og prest, først i 1828 fikk han stillingen som overtollbetjent. Selskabet for Norges Vel ble i 1829 omdannet til sentralorganisasjon for landbruksselskaper, og Niels, aktiv i distrikts-kommisjonen i Drammen, ivret for å stifte et landhusholdningsselskap. Dette skjedde i 1830, og Wulfsberg er ”fadder" til nok en oppegående institusjon: Buskerud landbruksselskap. Han var i tillegg en ildsjel for bedring av kommunikasjonen mellom Drammen og Kristiania. Som formann i Landhusholdningsselskabet arbeidet han for å få til ”en hyppig, maaskee endog daglig Diligencefart imellem Drammen og Christiania, hvor der er den største Færdsel som maaskee existerer i Norge", og sommeren 1837 ble arbeidet kronet med hell, da startet ruten tre ganger ukentlig med en kjøretid på mellom 5 og 6 timer.

4. juli 1831 dør Petra, 50 år gammel. Paret fikk ti barn (barn ble født i Kristiania, Stockholm og Drammen, men ikke alle vokste opp) og tapet var stort. "Har to mennesker delt livets sol og skygge, dets søte vin og dets sure brød, så har de to gjort det", har en av ekteparets venner uttalt. Et halvt år seinere så en ny avis med "gammelt" navn dagens lys i Drammen. Tiden kom ut første gang 2. januar 1832, og selv om sønnen Jacob sto som redaktør, var det nok han far sjøl som "sto bak", iallefall i de første årene. Innholdet i nr. 1 av Tiden – Offentlig Drammens Avis af blandet Indhold var som følger: hilsningsvers til det nye år og byen, Wulfsberg junior får gode råd av senior, utenrikskronikker vies stor spalteplass og det samme gjelder annonser og kunngjøringer. "Værmelding" hørte med: "Drammen den 1ste Januar. Veiret vedbliver at være koldt med reen og tør Luft; men formedelst Mangel på Snee er Føret maadeligt. Man begynder paany at kjøre Isen til Svelvigen, og Elven har atter lagt sig her ved Byen".

I 7 år var Tiden enerådende, seinere kom andre aviser til, men Tiden klarte seg bra, og i 1845 tok avisen navnet til sin gamle konkurrent, Drammens Tidende, som var blitt nedlagt i 1833. Wulfsberg drev trykkeriet i Kristiania med samme pionerånd, og utga en av de første norske diktsamlinger, "Norske Døleviser" av Edvard Storm og Thomas Stockfleth. Han overdro trykkeriet til en av sønnene i 1836, samme år han sluttet som medredaktør av Rikstidende. Aftensang

Niels Wulfsberg levde sine siste år mer tilbaketrukket fra det offentlige liv. Bevarte brev viser at han var meget sterkt plaget av gikt, og mye tid ble brukt til hans store botaniske interesse. Wulfsbergs vakre hage var viden kjent, - der dyrket han blomster og frukt som ble avertert for salg i avisen, men frukttyver skulle han ha seg frabedt! Til slutt rykket han inn annonse og advarte ubudne gjester mot fotangler, utlagt selvskudd og bevæpnet nattevakt i hagen (aner man en aldrende grinebiter?). Om det har noen direkte sammenheng, vites ikke, men omtrent på samme tid selger han de fleste av eiendommene og flytter til "Sletta" på Brakerøya.

Han blir truffet av en ny sorg høsten 1849, da døde Ingeborg, "min Alderdoms trofaste Ledsagerinde", som han hadde giftet seg med i 1834. Fem år seinere fratrer han som formann i Drammens Sparebank, og blir belønnet med ærespensjon som takk for enestående innsats. 25. juni 1852 dør han og blir begravd på Bragernes Kirkegård. En kontroversiell person i sin samtid, men det er ikke mange som har etterlatt seg en slik arv.

Hovedkilder:
Ø. Davidsen: "Drammens Tidende", bind I, Drammen 1975
Ragnar Anker Nilsen: Niels Wulfsberg, "Hvor Drammenselven iler", Drammen 1973
Anton B. Rustad: "Drammens Sparebank 1823-1923", Drammen 1923

Artikkel - info 
Sist endret 01.12.2008 Terje Bautz
Opprettet 01.12.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut