Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Garveriet på Vik i Hole
For snart 130 år siden kom Hedemarksgutten Mathias Arnesen over Krokskogen. Han skulle til Hønefoss for å gifte seg med Maren Bakken. Han var faglært garver og i 1879 kjøpte han garveriet på Vik. Fra en sped begynnelse utvidet han garveriet til en arbeidsstyrke på 20 mann. Firmaet var helt i særstilling på det nye området ”hvitgarving” som var tilbereding av hvitt skinn og hanskeskinn. Kundekretsen vokste og mye gikk til eksport. Garver Arnesen var landskjent for sine eminente kjøretømmer av skinn.


Av Egil Torgersen

Da sønnen Josef overtok i 1903 tilpasset bedriften seg til tidens krav og la om produksjonen til pelsberedning og produksjon av skinnklær. Mange var de doktorer, dyrleger, sakførere og politikere som i de dager bar skinnklær fra Arnesens garveri

Polarutstyr til Roald Amundsen
Mest kjent ble nok bedriften for leveransene til Roald Amundsens polarferder. En av bestillingene var på 22 skinntrøyer, sokker og votter. Videre 25 trøyer, 20 par votter samt 20 par sokker av renskinn med hårene ut. Trekkbåndene på vottene MÅTTE være av hundeskinn.

Det ble levert to slags sokker. Den ene til å trekke utenpå den andre. Det innerste paret hadde hårene inn, det ytterste hadde hårene ut.

Det sies at Roald Amundsen var svært fornøyd med produktene fra garveriet på Vik. Garveren var flere ganger i Kristiania for å konferere med den berømte polarfareren Arnesens garveri leverte også skinn til luefabrikker og spesialpreparert skinn til orgel og pianofabrikker

Garveri Tysk plansje som viser arbeid i et garveri
Klikk bildet for stor utgave

Bildekilde; Wikipedia

Josef Arnesen var byråsjef for en dag.
Josef Arnesen var i sannhet en farverik person. Han kunne trollbinde sine tilhengere med friske historier om mye og mangt. Under krigen var det ofte vanskelig med kjøp og salg av skinnvarer. Arnesen var derfor en hyppig gjest i Handelsdepartementet. Funksjonærene flokket seg ofte om den muntre gjesten fra Vik. Under en slik seanse fortalte han at han forgjeves hadde prøvd å finne en drosje til ærender i byen. Om byråsjefen kunne hjelpe han?

Jo, så men, bilen kom omgående når det var bestilling fra departementet. Arnesen benyttet anledningen og beholdt drosjen både vel og lenge. Sjaføren trodde jo at det var byråsjefen han hadde som passasjer og kommenterte Arnesens travelhet. – Ja, det er et aldeles forferdelig arbeidspress i departementet om dagen, sa Arnesen gravalvorlig og lot mannen være i god tro.

Etter denne hendelsen fikk Arnesen julehilsen fra Handelsdepartementet. Den var adressert til byråsjef Josef Arnesen, Vik i Hole.

Josef Arnesen var selvlært i både engelsk og tysk og han moret seg med å praktisere språkkunnskapene sine ved å ekspedere i bedriftens souvenirkiosk.

En dag hadde han kongen og dronningen av Albania som kunder og solgte dem selskinnstøfler. Arnesen var mektig imponert over dronningens skjønnhet.

Det sies det, fortalte han etterpå at hun bader i nysilt melk for å bevare huden vakker og silkebløt. Jeg tror sandelig hun lurer i en fløteskvett også, for maken til pen jente skulle du aldri ha sett, mente han.

Artikkel - info 
Sist endret 29.05.2012 Terje Bautz
Opprettet 01.12.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut