Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
”Himavla” tobakk og andre kriseprodukter
I 1940 var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svaretbørs og "orging" ble vanlige sysler.



Av Terje Bautz

Norge hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9 april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.

”Himavla” tobakk
Tobakken var en av de første importvarene som ble strengt rasjonert. Tobakk var opprinnelig en medisinplante som hjalp mot det meste. Hos indianerne inngikk Himavla1planten også i enkelte rituelle handlinger. Egentlig var det indianernes pipe som het ”tobago”.

I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.

Det viste seg at det gikk an å dyrke tobakk i Norge. Det var både frø og småplanter å få kjøpt og mang en røyksugen kar fikk gartnerinteresser for første gang i sitt liv. Bladene fra plantene ble tørket og viderebehandlet på de underligste måter. Noen dynket bladene i plommesyltetøy for å få i gang gjæring (fermentering) og gravde tobakksboksen ned i gjødselhaugen slik at den riktig kunne godgjøre seg.

HER kan du se en oppskrift på fremstilling av heimelaget røyetobakk av hjemmedyrket tobakk

Etter hvert ble det ordninger slik at tobakksfabrikkene tok imot ”himavla” tobakksblader for profesjonell videreforedling. Det gikk til og med an å få egen logo på sigarett- og tobakkseskene. Det skal ha vært 10 slike lokale tobakksfabrikker bare i Drammen og omegn. Kjente tobakksmerker fra denne tiden er Bahorka og Mahuni.

Noen sorter av planteslekten "Nicotiana" produserte svært stor blader. Midtstilkene ble da gjerne skåret ut og tørket for seg før de ble malt til snuspulver. Tilsettingsstoffer kunne være så mangt. En historie forteller at det ble brukt nikotinsulfat som var en vanlig insektmiddel under krigen. Denne snusen skal ha blitt svært sterk.

”Nakkeskudd” og ”Plankesaft”.
Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.
Hjemmebrenningen ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.

Sukkerbeter, sakkarinkuler og honning
Det ble plukket mye bær under krigen, men det var ikke lett å få laget syltetøy uten sukker. Mange dyrket sukkerbete i hagen og brukte dette som søtingsmiddel. Sukkerbete er en rotvekst, som er nærmest hvit i fargen og kjegleformet, som brukes til fremstilling av sukker. Roten kan inneholde opp mot 20% sukker.

Det var sakkarinkuler å få kjøpt, men søtsmaken var ikke god.

Honning var etterspurt og dyrt, men svært vanskelig å få tak i. Store birøktere hadde sukkerkvote, men det var ikke nok. Noen prøvde å vinterfore bier med melasse, men det var ikke særlig vellykket.

Bensin var ikke fri vare.
Drivstoff til biler var svært strengt rasjonert. Det var bare distriktslegen, lensmannen og okkupasjonsmyndighetene som kunne kjøre bensinbil. Biltransport for øvrig var avhengig av gassgeneratorer hvor gassen kom fra kull eller ”knott”. Knott er småved av or. Vedgassgenerator ble ettermontert på vanlige bensinbiler uten vesentlige maskinendringer.

Ekte kaffe var uhyre sjeldent.
Kaffen var en av de første varene som forsvant fra butikkene, men snart var det erstatningskaffe å få. Selv erstatningskaffen var rasjonert og du måtte ha kaffeerstatningskort for å få kjøpt. Sikorirot, løvetannrot, erter og korn var vanlige ingredienser i kaffeerstatningene.

Fiskeskinn og papir
Cellulose var ikke mangelvare. Derfor ble mange erstatningsvarer laget av papir. Både klær, møbelstoffer, hyssing og sko-overlær ble laget av spesialpapir. Det sier seg selv at holdbarheten var så ymse. Fiskeskinn ble også brukt som erstatningslær i sko og andre produkter.

Artikkel - info 
Sist endret 11.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 17.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut