Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Den sosiale olje - kaffe
Det eldste sporet vi finner etter kaffe er en 1500 år gammel historie fra Etiopia om gjeteren Kaldi. Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Om historien er sann sies det ikke noe om.


Av Nils Johan Rønniksen

Alle kjenner kaffen, men ikke alle drikker den. Og det ikke å drikke kaffe er en sosial belastning i vårt land. Kaffen er blitt kalt ”den sosiale olje”, oljen som smører det sosiale liv. Det er en sannhet uten modifikasjoner. Kaffe må til; enhver foredragsholder vet at å snakke til en forsamling som ikke har fått drukket sin kaffe, er en risikabel affære. Til og med i bedehusmiljøet gjorde kaffen sitt inntog, vi hadde nær sagt med Guds velsignelse. Også i kristenlivet har kaffen vært en velsignet smørning. Kaffen ble regnet for alternativet til sterkere drikker og avholdsbevegelsen trykket den til sitt bryst. Ja, du har vel fått med deg at en riktig stor kaffekjele heter bedehuskjele? I Vinje i Vest-Telemark var det i sin tid en klokker og bonde som ble så begeistret at han diktet en kaffevise som han i ettertid blir husket for. - Men hvorfor heter det kaffe og hvor kom den fra opprinnelig?

Kaffen har vi fått fra araberne, som så mye annet. Qahwah var deres navn på drikken. Den ble opprinnelig dyrket i Sør-Arabia, blant annet ved Mokka ( al-Mukha) i Yemen. Kaffetreet (coffea arabica) bar røde frukter, omtrent som kirsebær. Frøet i denne frukten var kaffebønnen. Det vanlige var to frø i frukten, men i noen tilfeller ble det utviklet bare ett frø og kaffe framstilt av slike frø eller bønner, ble kalt perlekaffe. Mokka er selve innbegrepet på kaffe av aller beste kvalitet. Etter som skikken med kaffedrikking spredte seg til alle verdensdeler, ble kaffetreet plantet andre steder også som på Java. På Java oppnådde de også høy kvalitet på kaffen og begrepet Java og Mokka oppstod nettopp som betegnelse på kaffe av beste kvalitet.

Kaffen banket på Europas port i året 1555 da to syrere åpnet et kaffehus i Istanbul. Kaffen hadde blitt kjent av tyrkerne under sultan Selim`s felttog i Egypt 1517. Til tross for tilbakeslag bredte kaffedrikkingen seg i vår verdensdal: Kaffehus ble åpnet 1650 Oxford, 1652 London, 1659 Marseille, 1666 i Amsterdam, Hamburg 1680, Berlin 1721 osv. Det var selvsagt i Paris en hevet seg til de elegante høyder da Cafè de la Règence (1670) og Cafè Procope (1686) startet sin virksomhet. Disse kafène er fremdeles i drift og like flotte og elegante kaffehus i dag som den gang. Det var for øvrig på Cafè Procope at frossen krem (glace) ble servert første gang. Det var forløperen for vår iskrem.

kaffeplukkerske Etiopisk kaffeplukkerske
Bildekilde: Wikipedia

Nordmenn i utferd må tidlig ha kjent til drikker som kaffe, te og sjokolade. Fredrik Grøn (Om kostholdet i Norge. 1926) hevder at kaffe og te var kjent i Christiania og Drammen helt på slutten av 1600-tallet. Tollregistrene viser at te passerte inn til Christiania 1696, men først i 1723 slo tollerne i Drammen til og konfiskerte et større hollandsk vareparti. Det besto av bl. a. 9 pund (4,5 kg) ubrente kaffebønner som ble verdsatt til 4 riksdaler og 48 skilling.

Kaffe, te og sjokolade var i denne tiden forbeholdt de ”fine” i samfunnet.

Et lite vers, dikter ukjent, forteller kanskje sannheten om den fine dames dagligliv:

Når hun er pyntet, drikkes te,
kaffe og chokolade,
til klokken just er elleve,
så dekkes bord og fade.

I boka ”Gamle Dage” (1871) forteller fru Conradine Dunker fra sine barneår (1790 årene) at moren i sitt sovekammer oppbevarte kaffe og sukker i et lite kabinett.

I 1780-årene var det høykonjunktur, såkalt ”gullalder”, og importen av kaffe var på 173 000 pund, 86 tonn. Det var overklassen i kystbyene og enkelte storbønder som ”slo stort på” i drikke- og matveien. Men kaffen ble etter hvert oppfattet som en nødvendighetsartikkel: i 1818, da det var svært vanskelige økonomiske forhold i landet, var kaffeimporten likevel på 80 tonn. Først etter 1850 slår kaffen ordentlig gjennom i Norge og blir en allemannsdrikk, en nasjonaldrikk. Kaffekjelen blir personlig og kalles Kaffelars, fremtiden kunne en få vite noe om når de rette personene spådde i kaffegruten. I gamle dager da kaffekjelene var laget av kobber og fortinnet inni, hendte det at kaffedrikkinga kunne få alvorlige følger. Det var når en hadde kokt på gruten lenge og fortinninga delvis var borte. Da kunne en bli kobberforgiftet og det gikk blant annet på synet; en så grønt, ble kvalm og uvel.

Kaffekverna ble alminnelig i alle hjem og det var gjerne mor selv som malte kaffen hvis hun ikke delegerte oppgaven til et av barna. Kolonial-forretningene i byene og landhandleriene fikk store kaffekverner drevet med strøm. Den gang det var ekspedisjon over disk, ble kaffebønnene veiet opp i pose, posen ble tømt i kaffekverna. Kunden kunne følge med på malingen med både syn, hørsel og lukt.

I vår egen tid har kaffedrikkingen antatt formidable dimensjoner: Opp mot 40 000 tonn blir importert, det meste fra Sør- og Mellomamerika, med Brasil som suverent største eksportør. De største norske importørene er Friele i Bergen, Coop og Johansson i Oslo. Råbønnene blir brent (ristet) i Bergen og Oslo. Friele er den eldste importøren som tok inn første kaffelasten allerede i 1799.

Aftenpostens lørdagsmagasin har sett på kaffearbeidernes arbeidsforhold og laget reportasje på dette. Forholdene var sjokkerende dårlige. Mange kunder har reagert på dette ved å handle såkalt fair trade kaffe, rettferdig handel med råvarelandene. – Kaffehusene er blitt avløst av kaffebarer der en kan lunche og drikke de forskjelligste varianter av kaffe. For ”godt voksne” som opplevde rasjoneringen og kaffeerstatningene under og etter krigen, er dette ikke til å tro. Nå er en kommet til at kaffe er bra for både det ene og det andre: den gir bedre hukommelse, du holder deg bedre våken, ”fem kopper om dagen beskytter mot mange utbredte sykdommer”, kaffe, te, sjokolade, avocado og feit fisk ordineres av ekspertene osv. osv. – Og nordmennene følger opp. Nå drikker vi 4,5 milliarder kopper i året. Så nasjonen overlever nok!

Artikkel - info 
Sist endret 08.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 11.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut