Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hvem bakte det første brød ?
Brød har vært en viktig og næringsrik del av kostholdet siden begynnelsen på jordbrukssamfunnet. Opprinnelig ble melet blandet med vann og stekt i glør eller på hete steiner som uhevet brød.


Av Nils Johan Rønniksen

Vi kan også spørre: hvem spiste det første brød? Og vi kan avgrense spørsmålene til vårt land og gjerne til vårt eget fylke, Buskerud. Umulige spørsmål å svare på, men vi kan vel med sannsynlighet si at et usyret, flatt brød, stekt på en glovarm helle eller i asken, var det første brød som ble spist her til lands og her i distriktet. Bygg var det første kornslaget som ble dyrket hos oss en gang for noen tusen år siden i yngre steinalder. Byggkornene ble malt mellom dertil egnede steiner til grovt mel, blandet med vann til en deig og så stekt på en gloheit, flat stein. Folket den gang kunne også nøye seg med å pakke inn deigen og steke den i den varme asken.

I Eddadiktet Rigspula (Ca. 1220) fortelles at det var forskjell på folk i brødveien i gammel tid: Trellens brød var stekt i asken, bondens kornbrød ble stekt på en Brødstein eller jernplate, jarlens hvetebrød ble stekt på et brødjern med skaft.

Ved mellomalderens slutt ( 1537) var Norden delt i to ”brødriker”: I Danmark, sørlige og østlige Sverige samt Finland ble det bakt gjæret rugbrød i bakerovn. I vestre og nordlige Sverige, Norge og Island ble det stekt tynnbrød, flatbrød på takke 60 til 80 cm i diameter. På storgårdene og i klostrene fantes det egne bakerstuer med bakstekoner. En av de første bakerne vi kjenner navnet på er Hans bakermester. (1411) Noen år før, i 1399, nevnes Ulf hveteloff! (Wlf hwetelef) Vekten på brød ble også fastsatt: I en Retterbod fra 1302 (Håkon V Magnusson) står det at hvetebrød skal heretter veie 20 lodd. ( ”hwtehabrödit schal her epter j thette köpit vege xx lodh”) 1 lodd veide 15,6 g. Et 20 lodds hvetebrød måtte dermed være en stor hvetebolle på 312 g.

I nyere tid dannet det seg bakerlaug i Kristiania, Bergen og Trondheim. Baking ble et fag og ble alminnelig også i andre byer. Det ble ført streng kontroll med virksomheten fra myndighetenes side. (Borgermester, byråd).

Kvalitetskontroller (opp til fire ganger i året!) ble utført og det ble satt takst på brødvarene. Prisene varierte med variasjonen på kornprisene. Opprinnelig var utsalgsprisene faste, en-, to- og fireskillingsbrød. Betegnelsen skillingsbolle hang ved helt opp mot vår egen tid, også etter at skillingmynten ble erstattet med kroner og ører i 1875. I de gamle bysamfunnene var branner en stor trussel. Både Drammen, Kongsberg og Hønefoss var utsatt for ødeleggende branner. Det var derfor strenge bestemmelser bakeriene måtte rette seg etter. Regelmessig tilsyn med ovner og skorsteiner ble utført.

Det var ovnsbrød, dvs. gjæret brød, som ble bakt. Flatbrødbaking foregikk i de mange hjem; enten bakte de flatbrødet selv eller leide inn bakstekoner til å gjøre jobben. Bevarte skattelister og dokumenter fra arveskifter viser at bakerne i regelen var velholdne folk. Etter 1800 øket antallet på bakere. Dermed ble konkurransen sterkere og den økonomiske situasjonen dårligere for de fleste av dem.

Gammeldagse bakerovner er det ikke mange som er kjent med i vår tid. De var som regel bygd opp av ildfast murstein med pipeløp for røyken. En kom til ovnsrommet gjennom en dør av støpejern. Det ble fyrt opp i selve ovnsrommet (med tynn, lang ved) en times tid. Så ble glør og aske raket ut og brødene lagt inn med en brødspade. Temperaturen var høy, 200 grader eller mer. Det dannet seg brun stekeskorpe ytterst, men inne i brødet gikk temperaturen ikke over 100 grader.

Skulle en ha ekstra godt stekte brød, ble de satt en gang til i ovnen; det ble ”dobbeltstekte” brød.

Ved Fossesholm herregård i Øvre Eiker finnes ennå to bakerovner og rundt om i fylket er ennå en god del slike ovner bevart. Spør du dem som har spist brød stekt i slike ovner, kan du være nokså sikker på at de sier at makan til gode brød finnes ikke!

I boka ”Somre og vintre på Ask” (Ingeborg Motzfeldt Løchen, 1940) fortelles det om bakingen i bryggerhuset på Ask gods. Det var plass til 60 brød i ovnen og det ble bakt 40 hver tiende dag. Brødene ble oppbevart i store brødkister i kjelleren.

Ved Follum fabrikkers arbeiderboliger var det et stort bryggerhus med bakerovn. Der bakte arbeiderkonene (kjerringene) brød hver lørdag. Av brøddeigen ble det også bakt små ”buller” som ble delt ut til barna.

Romersk brødsalg Romersk brødutsalg, utsnitt av mosaikkmaleri fra Romerriket.

Det finnes et utall av brødvarianter, det er ikke mulig her å nevne dem alle. I Hallingdal hadde de for eksempel en brødsort som ble kalt asingekaku. Hva den bestod av beskrives ikke.

Barkebrød har de fleste hørt om, men aldri smakt. Det skal de være takknemlige for; det var så usmakelig og vondt som bare det. Det som ikke er så kjent, er at det også ble bakt brød der det ble blandet inn mose. I Hemsedal baktes det slike mosebrød: ”Mosen ble først rensket for rusk. Så ble den lagt i lut og siden i vann, deretter kokt og så stampet. Når mosen var kald og hadde slevret seg, knadde en mel i. Hadde en litt rugmel å sette til, ble deigen seig”. Av alle brødsurrogater skulle mosebrødet smake best og være mest nærende, blir det påstått.

Det går ennå frasagn om de dårlige brødene under 2. verdenskrig. De avga mye ”brødgass” som etter hvert ”kom ut bak”. Brødgassen brant med blå flamme!

Import av brødvarer ser vi også spor av i historien: Danske jakter fraktet rundt 1700 ”brød og Læsøkavringer” opp til Drammen. De hadde også mel, malt, gryn og andre fødemidler i lasta.

Tidene forandrer seg: I Buskerud Fylkesleksikon fra 1951 (Det Norske Næringsliv) oppgis det i 1950 å være om lag 115 bakerier i fylket. Drammen hadde 30, Hønefoss 13 og Kongsberg 8. De øvrige var spredt utover bygdene.

Nå finnes det ikke et eneste industribakeri i Buskerud. Brødbilene kjører lange ruter og leverer fra de store bakeriene, som altså ikke finnes i vårt fylke. Men mindre, familieeide bakerier, finnes det en del av. Spesialbakerier som lompe-, lefse- og kransekakebakerier er i sving med sine produkter. Også i vår tid er de fleste enige i at en kommer langt med godt brød,( godt smør!) og gode poteter!

Artikkel - info 
Sist endret 13.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 11.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut