Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Eugen Keil, den jødiske urmakeren på Hønefoss
Det systematiske, planlagte og industrielle massemord på titalls millioner av sivile, forsvarsløse mennesker Nazi-Tyskland satte i verk under 2. verdenskrig, savner sitt sidestykke i historien. – Først og fremst gikk det ut over Europas jøder, men også russere, sigøynere, invalider og medlemmer av Jehovas Vitner ble utryddet.



Av Nils Johan Rønniksen

I Norge fantes det omtrent 1800 jøder da verdenskrigen brøt ut september 1939. 100 av disse jødene var flyktninger fra Nazi-Tyskland.

Eugen (Jenö) Keil (f. 1907) var opprinnelig ungarsk jøde fra grensetraktene mot Slovakia.(Landsbyen Szikszò, like nord for Miskolc). Han kom til Tyskland en gang på tjuetallet, atten/tjue år gammel. Han reiste til en eldre bror i Hamburg og skaffet seg utdannelse som urmaker. I Hamburg ble han i 1930 forlovet med den tyske, ikke-jødiske kvinnen Margarethe Strobel. Etter at Hitler kom til makten i 1933, ble forholdene i Tyskland så truende og farlige for jødene, at familien Keil flyktet til Danmark i 1935. De forsøkte å komme seg videre til Norge, men ble i første omgang avvist og sendt tilbake til Danmark.(21. sept. 1936) Norske holdninger, særlig i Høyre og Venstre og spesielt i Bondepartiet, var klart antisemittiske; de ønsket ikke jøder til Norge. Eugen og Margarethe ga seg imidlertid ikke, og med hjelp av jødiske venner i Norge lyktes det familien å få politisk asyl i Norge seint på året 1936. Eugen oppga å være sosialdemokrat. Paret hadde fått to barn: Margot (f.1931) og Karlheinz (f. 1933). De bodde først forskjellige steder i Oslo-området. I 1938 ble Eugen ansatt hos urmaker Gran i Hønefoss og familien leide seg husrom ved siden av Evangeliehuset på Rabba. Margot ble elev ved Ullerål skole, men flyttet over til Hønefosskolen da familien leide en leilighet i 2. etasje i Storgata 1, rett ved Søndre Torg. (1942) Karlheinz var da 9 år og elev i 2. klasse.

Det var seinhøstes 1942 at den katastrofale aksjonen mot jødene ble satt i gang. Eugen ble arrestert 26. oktober, samtidig med Scharff-familien. Mennene ble sendt til fangeleiren Berg ved Tønsberg. Eugen har selv fortalt etter krigen (Ringerikes Blad 29. mai 1945) hvilket mareritt han og andre måtte gjennom under fangeoppholdet i Norge, Tyskland og Polen.

Forholdene ved Berg var like ille som i Sachsenhausen: det fantes ikke vann, lys eller ovner. 50-60 mann ble stuet sammen på et altfor lite areale, det fantes ikke tepper, halm eller vindusglass. De tre første døgnene fikk de ingenting å spise. Så ble ”kosten” per dag 240 gram brød og en kvart liter melk, smør fantes ikke. På denne ”kosten” måtte de utføre tung grøftegraving hver dag 12 til 14 timer. Fangevokterne var 17-18 år gamle hirdgutter som stjal fra fangenes tilsendte pakker og som ga fangene straffer i form av åling i sludd, snøslaps og iskaldt vann. Personlig mishandling forekom i rikt mon, Eugen ble selv mishandlet av en vokter ved navn Lindseth. På en appell 26. november 1942 ble fangene delt i grupper. De fleste ble sendt av gårde til Oslo for videre-forsendelse til Auschwitz der de mistet livet i gasskamrene.

Eugen ble overført til leiren Grini utenfor Oslo i april 1943 sammen med 6 andre jøder. På appell 18. juni ble han ropt opp til transport til Tyskland og en uke senere seilte ”Monte Rosa” med sin fangelast sørover. Eugen fortalte at de gråt da de så Norges kyster forsvinne bak seg. Målet for transporten var konsentrasjonsleiren Sachsenhausen som lå like nord for Berlin. Fangene ble losjert inn i ”blokker”. Maten var bedre enn på Berg: sild, tørrfisk, 250 gram brød og 30 gram smør tre ganger i uken. Eugen fikk her tatovert inn sitt fangenummer på venstre arm: 125 207.

Ny transport, denne gang østover inn i Polen til utryddelsesleirene Birkenau og Auschwitz . Eugen forteller om forholdene der. Om de store transportene som daglig kom inn med tog. Han nevner en slik med 12 000 franske jøder som ble gasset i hjel en søndag formiddag. Forbrenningsovnene gikk for fullt, asken ble strødd som gjødsel på jordene rundt det store leiranlegget. Eugen så selv fanger som av SS-menn ble slått i hjel med spade. Elleve uker oppholdt han seg i dette ubeskrivelige helvete.

Han berget livet ved at han kom med i en gruppe urmakere som ble sendt tilbake til Sachsenhausen. Der ble de satt i sving med å reparere urene til alle de jødene som omkom i gasskamrene. Helt på slutten av krigen hjalp de andre fangene Eugen. Odd Nansen har skrevet om dette i sin fangedagbok .

Han fikk det mye bedre i matveien fordi han mottok Røde Kors-pakker både fra Norge og Sverige. 21. april ble han hentet av Folke Bernadottes hvite busser og kom til Sverige. Det ble en eventyrlig triumfferd opp gjennom Danmark og over Øresund til friheten i Sverige. De fikk nye klær og kunne legge av seg fangedraktene.

”Vi fikk ny frakk, dress og undertøy, sko og ikke å forglemme, mat. Med oss hjem fikk vi en pakke på 10 kg. Reisen opp gjennom Sverige og gjennom Norge har vært strålende. Overalt er vi blitt hyldet, og nå er jeg igjen hjemme i Hønefoss. Jeg kan ikke tro det er sant, jeg kan ikke fatte det og det tar nok tid før jeg virkelig er fortrolig med at jeg igjen er i et fritt Norge”. Slik avsluttet Eugen Keil sin beretning.

Eugen tok opp igjen sin virksomhet som urmaker, men nå drev han for seg selv og også som importør av ur. Verkstedet sitt hadde han i leiligheten i Storgaten 1. Familien søkte og fikk norsk statsborgerskap 3. januar 1947. I 1948 opplevde Keilfamilien det tragiske ved at sønnen Karlheinz døde 15 år gammel. I 1949 ble ekteskapet oppløst, Eugen flyttet til Oslo og tok etternavnet Steinwall. Han giftet seg på nytt og fikk en datter i sitt 2. ekteskap.

Eugen Keil døde i 1984.

Margarethe ble boende på Hønefoss og livnærte seg som avisbud og regningsbud for Ringerikes Blad. Som pensjonist flyttet også hun vekk. Hun døde 1998. Margot har vært gift med sin Odd i mange år og har tre barn.

Artikkel - info 
Sist endret 14.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 28.10.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut