Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Den tyske storaksjonen på Eiker i 1944
Da torsdag 26. oktober 1944 grydde av dag, ble eikerfolk raskt klar over at noe spesielt var i ferd med å skje. Ut av grålysningen myldret hundrer på hundrer av tyske Wehrmachtsoldater, ispedd blodtørstige elementer fra Gestapo.

(Første gang publisert i DT i oktober 1994. Gjengitt med forfatterens tillatelse)



Av Audun Knappen

Styrken blokkerte alle veier og stier, alt som het bebyggelse ble innringet, og befolkningen holdt i et jerngrep. Hvert hus i de to kommunene ble gjennomsøkt, og tusenvis av skrekkslagne mennesker så tyske soldater rote gjennom deres eiendeler. De første par morgentimer fikk folk anledning til å ferdes ute, men utpå dagen forkynte en kald stemme fra en høytalerbil at det var forbudt å forlate husene. Påtruffede ville bli skutt. Blendingsgardinene skulle trekkes ned. Ingen skulle kikke ut. Unntakstilstand var etablert.

Da portforbudet opphørte om ettermiddagen fredag, kom folk sammen for å spørre om nytt. Da ble det klart at fire sambygdinger var skutt og drept. Tre av dem var planmessig halt ut av sine hjem. Den fjerde tilfeldig angrepet ute. I tillegg ble 53 andre arrestert ut fra omhyggelig forberedte lister og ført til Grini. Der satt 22 like til freden. En ble skutt 10. februar 1945. Det hadde gått rykter i Drammen om en nær forestående aksjon lik den på Hønefoss en drøy måned tidligere. Busser var rekvirert, særlig i Drammen. Optimistene håpet det var falsk alarm. Pessimistene fryktet massearrestasjoner og det som verre var. Pessimistene fikk rett – igjen.

SS-Hauptsturmführer Wilhelm Esser, født i Drammen, var den som hadde hatt ansvaret for forberedelsene. SS-Sturmbannfürer Hellmuth Reinhardt skulle derimot lede den på stedet. Disse to, sammen med SS-oberführer Heinrich Fehlis, var blitt innkalt til konferanse med Wehrmachtgeneral Tittel. Der ble det gjort klart at Gestapo skulle få tilstrekkelig støtte fra Wehrmacht ved en aksjon på Eiker. Anslagsvis 1500 mann ble stilt til rådighet. Reinhardt ba Esser om å plukke ut fire menn til en ”Sonderkommando”, særkommando. Esser gjorde som han ble bedt om. Disse seks samt Gestapo-sjefen i Drammen, Klaus Grossmann, utgjorde hjernen bak terroranslaget. Da tyskerne ankom Eikerbygdene om kvelden den 25. og om natten den 26., hadde de ikke med lister bare over dem som skulle arresteres, men også en liste med fire navn på menn som skulle skytes: Harald Hovland, Johan Kristiansen, Olav Sanden, Hans Jakob Throndsen.

Tysk soldatVed 5.30-tiden torsdag var Sanden Hotell i Hokksund blitt besatt. Bygningen skulle benyttes som hovedkvarter under razziaen. Familien Sanden og hotellets gjester ble vekket og tatt i forvaring. I syvtiden ble denne gruppen ført til lokalet ”Arbeideren” like i nærheten. Hotelleier Olav Sanden ble holdt igjen av de syv-åtte mann som Hellmuth Reinhardt tok med seg inn i hotellet. Sammen med Kurt Grünewald førte han Sanden ned i kjelleren. Sanden gikk foran med hendene over hodet. De to tyskerne gikk bak med hver sin maskinpistol. I potetkjelleren påsto Gestapo at det var gjemt våpen og radio. Sanden skulle trues til å lete, hvorunder drapet skulle finne sted. Sanden var ennå ikke begynt å grave i potethaugen med hendene da Reinhardt skjøt ham med flere skudd. Sanden falt framover med hendene over hodet slik han var kommet gående. Reinhardt påla Grünewald ikke å snakke om dette til noen fordi dette var en ”hemmelig rikssak”. Deretter gikk begge to opp.

Om kvelden den 25. hadde bestyrer for Nedre Eiker Samvirkelag i Mjøndalen, Johan Kristiansen, fått besøk av en kjenning fra Drammen. Denne hadde forklart at en razzia var ventet i Drammensområdet. Familien Kristiansen skulle gjøre seg klar til en evakuering. Kristiansen hadde i lengre tid forsynt hjemmestyrkene i Eiker med betydelige mengder proviant. Han og familien befant seg i faresonen. Evakueringen ble ikke noe av. Derimot ble familiens leilighet besatt av fire-fem tyskere torsdag morgen. Johan Kristiansen ble omgående pågrepet og ført bort. Hustruen Ingrid ble ført opp på loftet. Den 15 år gamle datteren Ingrid Johanne ble plassert på soverommet. Tyskerne ransaket huset. Datteren bevarte roen og fikk manøvrert seg ned i en stol som gjemte illegale papirer. Stolen ble ikke gjennomsøkt.

Kristiansen ble ført til Samvirkelagets lokaler i Krogrudgården. Familien hørte kort etter skarpe smell, men forsto ikke straks hvilket alvor de representerte. Det er aldri slått fast, men det er grunn til å tro at det var Grossmann som fyrte av skuddene. Familien fikk ingen underretning. Hjemmet ble ribbet og eiendelene spredt. Alle tre ble sendt til Grini. Inger Johanne ble en av Grinis yngste fanger.

Kjøpmann hans Jakob Throndsen drev forretningen ”Brdr. Throndsen” i nåværende Storgata 24 i Mjøndalen. Familien, som ellers bestod av hustruen Karoline og to barn på 13 og 11 år, bodde i en leilighet over forretningen. Også Throndsen hadde vært aktiv i hjemmestyrkenes forsyningsapparat. Tyskerne må ha vært godt informert på forhånd. Tre kjøpmenn på dødslisten har nok ikke vært tilfeldig.

Også Throndsens leilighet ble besatt torsdag morgen. Arrestasjonen av Hans Jakob Throndsen foregikk udramatisk. Forretningens kontanter ble tatt, leilighetens senger vrengt. Da Throndsen ble kjørt vekk i en sivil personbil, hadde han humør nok til å vinke opp til familien i vinduet. Bilen ble kjørt til en hytte ved Hagatjern det Throndsen ble pålagt å påvise et våpenlager. Noe slikt lager har han ikke hatt kjennskap til. Hvem som skjøt ham, er ikke klarlagt, men Grossmann var med også i dette følget.

Hustruen ble fortalt at mannen bare var arrestert for et kortere tidsrom. Selv ble hun tatt i forvaring senere på dagen og ført til Grini. Familien tok hånd om barna. Huset ble rasert, og tømt for innhold. Noe av inventaret havnet på et lager i Oslo, noe kom til sambygdinger som var medlemmer i NS. Også sønnens trekkspill dro tyskerne av gårde med.

Den samme morgenen forlot 25-åringen Erling Olsen sitt hjem i Mjøndalen for å gå til sin arbeidsplass som gårdsgutt hos Guttorm Buskerud på Horne. Vanligvis overnattet han hos sin arbeidsgiver, men nå hadde han vært en tur hjemme midt i uken. Klokka var fem-seks, og det var bekmørkt ute. På dette tidspunktet har han neppe kjent til unntakstilstanden. I trygg forvissing om at den kjølige høstmorgenen var normal, har han lagt i vei på den 3 km lange spaserturen. I nærheten av Skalpe gård har han møtt tyske soldater. Kanskje har de ropt etter ham. Kanskje har han begynt å løpe. Kanskje har en tysk soldat sett en skygge røre seg, som han uten videre har skutt etter. Man vet ikke sikkert. I hvert fall ble Olsen skutt ned og drept.

Kjøpmann Harald Hovland var blitt arrestert i sitt hjem, helt etter tyskernes plan, og transportert til Hokksund der Reinhardt ventet ham. Idet Erling Olsen var skutt, reddet Hovland sitt liv. Kvoten var oppfylt før turen kom til ham. Med tysk nøyaktighet ble antallet på fire holdt. Reinhardt kunne dermed tørke seg godt på hendene. Fire gode nordmenn var drept

Men sekstifire år etter er deres skjebne ikke glemt.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 20.10.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut