Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Rester etter langhus i Øvre Eiker
Under arkeologiske registreringer i forbindelse med Øvre Eiker kommunes reguleringsplan for Eikertun, ble det påvist rester etter langhus fra eldre jernalder.


Av Bfk-kulturvernavdelingen


Husrestene består av stolpehull, hvor stolpene har båret taket. Husene har vært rektangulære, trolig mellom 20 og 30 m lange. Det var også vanlig å ha boligdel for folk i den ene enden av huset og fjøs i den andre. Funnene på Eikertun viser at det har stått flere generasjoner hus på stedet. Det har trolig vært en kontinuerlig bosetning på stedet gjennom eldre jernalder, dvs. fra århundrene før Kristi fødsel til 1500 e. Kr. Husene er de første i sitt slag i denne delen av Buskerud, og har stor betydning for forståelsen av gårdsutviklingen og jernaldersamfunnet i denne delen av fylket.

Langhusillustrasjon Illustrasjonsskisse av langhus
Ill: ArkiKon


Fakta-artikkel fra Wikipedia;
I Norge er husene som regel mellom 20 m og 30 m i lengde, selv om det finnes eksempler på hus inntil 80 m. De er vanligvis inntil 8-9 m i bredde. Langhus er som regel stolpebygde, det vil si at bærekonstruksjonen består av vanligvis parstilte stolper. De nederste endene av stolpene har i enkelte tilfeller blitt brent slik at de ikke skal råtne etter at de har blitt satt i jorda. Dette er noe som kan spores som kullrester i stolpehullene etter huset, og som kan brukes som dateringsgrunnlag. Veggene består som regel av et flettverk av kvister med leirklining, en blanding av leire, halm og kumøkk. Dette kan man under arkeologiske undersøkelser finne rester av hvis leirkliningen har blitt utsatt for varme, som for eksempel ved husbrann. På sørvest- og vestlandet ble husene bygget med lave steinmurer, noe som man som regel ikke finner på Østlandet. I enkelte tilfeller kan man finne kulturlag innenfor bygningen. Disse lagene består av rester etter menneskelig aktivitet og kan fortelle oss mye om hvordan menneskene i huset levde.

Husene kan i være inndelt i 2 til 5 langsgående skip adskilt av stolperekker. De kan også være inndelt i lengden slik at en del av huset var for mennesker og en for husdyr. Dette kan påvises ved fosfatanalyse, idet mengden med fosfat i jorda øker betraktelig i områder hvor husdyrene ble holdt. Det var gjerne ett eller flere ildsteder i huset. Ved disse ble det sannsynligvis laget mat, samtidig som de fungerte som varmekilder. Trolig ble røyken fra ildstedene ledet ut gjennom ljorer i taket, slik man ser i senere bygninger fra middelalderen.

Langhusene var gjerne lave strukturer som var tilpasset landskapet med tanke på soltimer og vindretninger.

Det eneste langhus som er dokumentert i Buskerud tidligere er Huset på Veien i Ringerike.

Langhuset på Veien Langhuset på Veien i Veien kulturpark.
Foto; Bjørn Johnsen, fylkesfotoarkivet


Artikkel - info 
Sist endret 13.10.2008 Terje Bautz
Opprettet 11.08.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut