Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hvordan kan ”jord” fortelle så mye om fortiden?
Ulike naturvitenskaplige analyser og metoder i arkeologien.


Av Kristoffer Dahle

Arkeologer kan si mye om forhistoriske folk og samfunn. Ved å tolke konstruksjoner og fargeforskjeller i jordsmonnet fra hustomter, graver og åkre, er det mulig å danne seg et bilde av hvordan menneskene bodde og levde. Funn av gjenstander som våpen og redskaper kan fortelle noe om hva de gjorde der, og ved å se spredningen av slike funn i et større område kan en kanskje også fortelle noe om handel og kontaktnettverk.

For å komme enda lengre i sine tolkninger, benytter arkeologene seg av ulike naturvitenskaplige metoder. Slik kan jord, stein og organisk avfall representere viktige kilder til å forstå fortiden. Ved utgravninger tas det derfor ut en rekke jordprøver som sendes til ulike eksperter for biologisk, geologisk og kjemisk analyse. Her vil jeg presentere noen av de vanligste metodene.

Botaniske analyser (makrofossiler, pollenanalyse)

Botanikere tar for seg ulike planterester som er bevart i jordsmonnet, og studerer disse i mikroskop. Her er det vanlig å skille mellom makrofossiler (diasporer) og mikrofossiler (pollen), eller med andre ord – store og små planterester.

Makrofossiler er små korn, frø og fruktsteiner som blir vasket ut av jordprøvene. Disse forteller blant annet hva som har vært dyrket i åkrene. En kan også ta ut makrofossilprøver i hus, for eksempel fra stolpehull, veggrøfter og bevarte gulvlag. Dette kan hjelpe arkeologene å forstå hvilke aktiviteter som har foregått i huset. Kornfossiler finnes gjerne i ”kjøkkendelen”, mens det kanskje er vanligere å finne frø etter ugress i ”fjøset”. Makrofossiler er dessuten et ypperlig dateringsmateriale for 14C-analyse.

Mikrofossiler er pollen fra planter, og disse er så små at de ikke kan sees med det blotte øye. Hver vår og sommer spres det store mengder pollen fra trær og planter, og dette legger seg til slutt som et teppe på bakken. Om pollenkornene blir liggende uten oksygentilførsel, kan det harde ytre skallet oppbevares i tusenvis av år. De bevares særlig godt i myrer og i bunnsedimenter i vann, hvor prøvene bores ut som lange søyler. Pollen kan også bevares i vanlig jordsmonn, og tas direkte ut fra jordprofiler (loddrette vegger) under utgravning. Ettersom det hele tiden finnes mye pollen i luften, må man være veldig forsiktig ved uttak av prøven slik at den ikke forurenses og påvirkes av dagens vegetasjon. Ved å studere sammensetningen av ulike typer pollen i de forskjellige lag av ulik alder kan man dermed si noe om vegetasjonen i området til ulike tider, og dermed også om klimaet og om aktiviteter som beite, slått, dyrking og hogst.

Bilde 1 Forenklet pollendiagram fra Dalmutlaððo, analysert av Anne Bjune. Den vertikale linjen viser dybde og alder før nåtid, hvor toppen er dagens markoverflate, mens den horisontale skravuren viser hvor mye pollen som er bevart av ulike planter og urter.

En kan også analysere soppsporefrekvens i jordprøver. Denne kan si noe om beiteintensitet, og dermed kan det også være mulig å påvise inngjerdinger og andre samlingssteder for dyr.

Vedartsbestemmelse er også en form for botanisk analyse. Det er vanlig å bestemme treslaget til kullprøver som sendes til 14C-datering, fordi enkelte treslag gir mer sikre dateringer enn andre. Vedartsbestemmelsen kan være viktig for å forstå hvilke treslag som har vært benyttet til brensel og byggematerialer. Ettersom ryddingen av åkre gjerne etterlater kullag i åkeren, kan vedartsbestemmelsen også belyse hva slags skog som befant seg i området før åkeren ble ryddet.

Hvor en har bevart større deler av trestammen, kan disse sendes inn til dendroanalyse. Dette gjøres først og fremst for å datere tømmeret (se ege artikkel om datering), men kan også fortelle om fortidige klimaforhold. Hver vekstsesong avsetter nemlig et ulikt avtrykk i årringsmønsteret. Et godt år gir en bred årring, et dårlig år gir en smal. Grunnkurvene for denne årringsvariasjonen er kartlagt nesten 11000 år tilbake i tid, og dermed har vi en god oversikt over klimahistorien helt tilbake til istiden.

Faunale analyser (osteologi, entomologi)

Faunale analyser er en fellesbetegnelse for undersøkelser av rester etter dyr og insekter i det arkeologiske materialet.

Osteologi er læren om bein. Eventuelle beinfunn fra mennesker og dyr sendes inn gjerne til osteologer for arts- og kjønnsbestemmelse. En kan også finne spor etter dødsårsaker, sykdommer, ”yrkesskader” og generelle livsvilkår. Ved artsbestemmelse av dyrebein kan en dessuten si noe om menneskenes diett og eventuelle dyrehold. Også skjell kan være godt bevart. Skjell spilte en viktig rolle i kostholdet før jordbruket ble introdusert, og de såkalte skjellmøddingene fra fangststeinalderen inneholder som regel store mengder skjell og bein. I tillegg til å si noe om kosthold og diett, kan spor etter skjell og bein fra dyr også si noe om klima og naturforhold i et langtidsperspektiv.

Bilde 2 Beinmateriale. Ulike kranier, henholdsvis fra sau, vilkatt, hest og bavian.
Foto: Kristoffer Dahle.

En kan også si noe om sykdommer og levevilkår ved å studere spor etter insekter i jordsmonnet, såkalte entomologiske analyser. Insekter bevares ofte bedre enn bein, som følge av det sterke skallet. Blant annet er det vanlig å finne lus og lopper i prøvene. Disse insektene fungerte som viktige bærere for sykdommer som pest og tyfus. Ved at de trives i ulike miljøer, kan spor etter ulike insekter og parasitter dessuten fortelle om mer regelmessige aktiviteter ved en bosetning. Det finnes gjerne ulike typer parasitter for ulike dyr, noe som indirekte kan si mye om husdyrholdet. Eksempelvis forlater enkelte saueparasitter sin vert så sjeldent, at høye konsentrasjoner nesten med sikkerhet representerer steder hvor en har renset og bearbeidet ull.

Geologiske analyser

Geologi er et fag som ofte forveksles med arkeologi. Mens arkeologene studerer menneskets historie, studerer geologene jordklodens historie. Geologi er likevel viktig for å forstå de naturlige forutsetningene for menneskets historie. Topografi og jordsmonn har spilt en vesentlig rolle hvor menneskene har valgt å bosette seg, og steiner og bergarter har vært viktige råmateriale gjennom det meste av forhistorien.

Klimaet har også vært en viktig faktor i menneskets historie. Vi har allerede sett hvordan pollenanalyser og årringer kan fortelle om det lokale klimaet. I høyfjellet hvor det er lite trær og planter er det mulig å studere utbredelsen av breer og fonner. Dette gjøres vanligvis ved å studere morenedannelser og lavvekst i tilknytning til disse.

Geoarkeologiske analyser (geokjemi, mikromorfologi, metallurgi)

Geoarkeologi representerer i dag en fellesbetegnelse for studier av jordlagenes kjemi og ulike mikroskopiske partikler som er bevart i jordsmonnet.

En metode som har vært benyttet lenge er såkalt fosfatanalyse. I motsetning til vanlig jordsmonn, inneholder organisk materiale som bein og avfallsprodukter mye fosfat. Dette bindes til jorden ved nedbrytning. Dermed kan det være mulig å kartlegge bosetninger og graver som ellers er lite synlig i det arkeologiske materialet.

I det siste har det også blitt mer vanlig å studere spredningen av andre stoff som for eksempel sink, jern, mangan og kobber. Tilstedeværelsen og spredningen av disse stoffene i jordsmonnet kan dermed være med å nyansere fosfatanalysene, og å fortelle mer om hvilke aktiviteter som har foregått på ulike steder. Prøvene tas gjerne ut systematisk i et rutenett på 1 x 1 eller 2 x 2 meter, alt etter størrelsen på utgravningsfeltet.

Det er også mulig å måle det organiske innholdet i jordsmonnet ved såkalt loss-on-ignition. Ved å veie en jordprøve, varme den opp til en høy temperatur slik at bare mineralene står igjen, og deretter veie den igjen får man malt det organiske innholdet. Jordprøver med høyt organisk innhold kan indikere bosetning eller menneskelig påvirkning.

Mikromorfologiske prøver er jordprøver som tas for å studere selve dannelsen av jord, og hvilke prosesser jorden har vært utsatt for. Jordprøven tas ut med en metallboks på ca. 6 x 8 cm, impregneres med kunstvoks, og deretter lager man et tynnslip som man kan studere i mikroskop. Prøvene tas gjerne fra jordprofiler og jordgulv, og her kan det være mulig å se lagdelinger som er usynlige for det blotte øye. Disse representerer faser, og mikroskopiske partikler av avfall kan hjelpe oss i å forstå livsvilkårene og hvilke aktiviteter som har foregått til ulike tider.

Bilde 3 Slip av slagg vist i optisk mikroskop, fotografert og analysert av metallurg Arne Espelund

Metallurgiske analyser tar for seg mikroskopiske og kjemiske analyser av metallgjenstander, eller av slagg og avfall fra metallproduksjonen. I Norge er det særlig ved undersøkelser av jernvinneanlegg at man har benyttet seg av slike analyser. Dette har gjort det mulig å finne ut av hvor mye jern som var blitt produsert på stedet, og av hvilken type og kvalitet. Det kan også være mulig å bestemme jerngjenstandenes proveniens.

Proveniensbestemmelse og isotopanalyser

Proveniens betyr opprinnelse eller herkomst. Ved hjelp av ulike naturvitenskaplige metoder, kan en finne ut hvor ulike gjenstander og materialer kommer fra. Dette gjelder både steiner og bergarter, metallgjenstander, fargestoffer og organisk materiale. Til og med rester etter mennesker kan proveniensbestemmes.

Genetiske analyser har i senere år blitt stadig mer fremtredende i arkeologien. Ved å ta ut DNA-prøver fra bevarte rester av hår og vev, kan en si mye om gravlagte personer. Stikkord er identitet, etnisitet og slektskapsanalyser. Metoden kan blant annet være nyttig for å studere forskjellen mellom biologiske og sosiale relasjoner, og hvorvidt det har eksistert dynastier og ekteskapsallianser mellom ulike konger og høvdinger. Det foregår også kartlegginger av DNA-profilen til nålevende mennesker, som kan være med å belyse fortidige opphav, slektskap og folkevandringer.

Isotopanalyser representerer en annen form for proveniensbestemmelse. En isotop er et atom som atskiller seg fra andre atomer i samme grunnstoff, ved å ha et ulikt antall nøytroner i kjernen. Siden de har samme mengde protoner og elektroner har de likevel tilnærmet like egenskaper. Enkelte av disse, som for eksempel 14C som benyttes til å datering, er ustabile eller radioaktive, mens andre er stabile. Mengdeforholdet mellom ulike stabile isotoper i et grunnstoff kan fortelle mye om næringsopptaket hos fortidige mennesker og dyr, og for eksempel om de hadde en marin (fisk og sjømat) eller terrestriell (kjøtt) diett.

Et av de vanligste grunnstoffene for slike analyser er stronsium, og forholdet mellom isotopene 87Sr/86Sr. Dette er som en geokjemisk signatur, med bakgrunn i lokale forhold som berggrunn, klima og vannforhold. Denne signaturen følger imidlertid hele næringskjeden, via planter og dyr, til mennesker. Selv om metoden ble utviklet av økologer for å studere de geografiske bevegelsene til dyr og planter, kan den også benyttes av arkeologer til å studere menneskelige forflytninger. Ved å studere forholdet mellom stronsiumisotopene i tenner og bein, kan en finne ut hvilket område det er sannsynlig at personen vokste opp i. Dette sees så i forhold til stedet hvor personen er gravlagt. Dermed kan man finne ut om han hadde levd i det lokale området hele livet, eller om han kom langveisfra. I tillegg til stronsium er det særlig forholdene mellom 13C/12C, 15N/14N, O12/O13 og O16/O18 som har vært i søkelys, og disse har hovedsakelig vært undersøkt for å belyse diett og klimatiske forhold.

Det er ikke bare organisk materiale en kan finne ut hvor kommer fra. En kan også gjøre sporstoffanalyser av bergarter, metaller, fargepigmenter etc. Slike er det mulig å kartlegge handel og kontaktnettverk i forhistoriske samfunn.

Artikkel - info 
Sist endret 12.12.2012 Terje Bautz
Opprettet 21.07.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut