Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Handels- og kjøpmannsbyen Drammen
HPDahm fra RebbansbakkenMalte bilder fra årene rundt 1800 viser oss handels- og kjøpmannsbyen Drammen. Når bilder portretterer et bestemt sted kaller vi dem prospekter. De mest dekorative og detaljerte er malt av Hans Peter Dahm, født i København og innvandret til Drammen i 1814. Hans utblikk over byen fra forskjellige utsiktspunkt viser oss en by som gradvis hadde vokst siden 1600-årene, men som egentlig ikke hadde forandret seg særlig, selv om folketallet økte.


Av Einar Sørensen

Dahm har fanget inn miljøet fortreffelig: Her er lettskyet pent vær og spaserende mennesker med parasoll og spaserstokk. Han viser oss den nye jevne borgerstand, underveis til tidens utallige visitter, mens en og annen bordstabler retter ryggen og tar seg en støyt av flaska. På Dahms bilder er Drammen et stille sted. Her finnes ingen støyende, forurensende fabrikker, ingen dampskip på fjorden. Ennå hadde ingen sett et dampende lokomotiv med rekken av vogner etter seg, for det eksisterte ingen andre kraftkilder enn mennesker og trekkdyr, vind, vann og ild. Dahm skildrer også en tidsalder på hell. Fortøyningen til Danmark var sluppet, eller røket, og landets innbyggere var herrer i eget hus, som nå etter 1814 var i temmelig fattigslig forfatning. Hva Dahms prospekter ikke viser, er rekken av store handelshus som røk overende på denne tiden, fattigdom og vanskelige livsvilkår.

HPDahm 1820 Bragernes med bybrua fra 1813 og
Smiths store bygård med opplags-
tomt til høyre. Tomten er blå fordi
grønnfargen er gått tapt.
Prospekt av Dahm ca. 1814,
Drammens museum

I dobbeltbyene Bragernes og Strømsø bodde det omkring år 1800 mellom 5-6000 mennesker som fordelte seg på 7-800 hus. Rekken av store bygårder dominerer langs hovedgatene som bøyer seg etter elva. Noe egentlig sentrum er det vanskelig å lokalisere i de lange, smale bebygde beltene på hver side. Rekken av store bygårder gikk hele veien fra Brakerøya og helt opp til Landfalløya, og på den andre siden fra Tangen og opp mot Grønland. Her rådet borgerlige kjøpmenn grunnen. Sjøbodene trengte seg sammen, side ved side, ut mot den økonomisk attraktive elvebredden der varetransporten skjedde. Drammen, som fra gammelt av var navnet på denne dobbeltbyen, var en av Norges største utførselshavner for trelast. Vi ser opplagsplassene for plankestabler. Nesten alle hus var bygd av tømmer, de fineste husene med malt panel og blank, sort teglsten. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse, og bak denne igjen bredte haver og byløkkene sine grønne jorder oppover mot dalsidene. Gatenavnet ”Engene” forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger. Mellom jordene skimter vi tråkk der husdyrene ble ført ut til beitemarka. For alle slags husdyr bodde i byen, og over alt våknet folk av hanegal.

HPDahm 1810 Bybrua sett mot Landfalløya og
Grønland. Prospekt av Dahm
ca. 1814, Drammen museum

Lenge dreide det seg om to byer: Bragernes lå formelt under magistraten i Christiania, mens Strømsø hørte under grevskapet Jarlsberg. Strømsø hadde skutehavnen. Utenlandske skip kastet anker ved Kobbervik og Tangen. Strømsø hadde en noe annen struktur enn nabobyen. Med Mads Wiels plass og kirken som det sentrale sted, kan man ane at byen opprinnelig var anlagt i konsentrisk sirkel etter kanalen rundt Tollbuøya. Her er spor av et hollandsk inspirert byanlegg med kanaler som kommunikasjonsåre. På våre kanter er Gøteborg det beste eksempel på en slik byplan, anlagt etter mønster av Amsterdam. Men det ble aldri noen orden på Strømsøs kanaler, det ble ikke gravd ut nye kanaler, og byen bredte seg oppover elven på samme måte som på Bragernes.

Da bybrua etter noe tilbakeslag endelig kom opp i 1813, oppsto det et slags sentrum her på Bragernes. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap og ikke fri ferdsel mellom bydelene som var slått sammen til én by i 1811. Folk måtte betale bompenger for å komme over, og borgerne var redde for at brua skapte unødig konkurranse mellom bydelene. Da nåværende bybrua sto ferdig i 1936, tenkte man stikk motsatt: Da regnet man med at den nye brua ville skape et moderne sentrum og en handelsboom.

HPDahm fra Rebbansbakken Utsikt over Drammen sett fra
Rebbansbakken. Prospekt av
HP Dahm ca. 1820, Drammens
museum

I handels- og kjøpmannsbyen Drammen fantes nesten ingen offentlige institusjoner og knapt noen velferdsgoder. Kremmerånden dominerte, og det var stor avstand mellom rik og fattig. Vakre eiendommer fantes side om side med grå fattigdom. Mesteparten av trelasthandelen, byens viktigste rikdomskilde, var i hånden på et tyvetalls familier som hadde sin økonomiske virksomhet beskyttet av monopoler. Rekrutteringen til familiene ble kontrollert gjennom arrangerte ekteskap og et utstudert klientvesen. Byen levde av å eksportere ulike bearbeidede råvarer. De egentlige borgerne som hadde løst borgerbrev, var i mindretall. Den vanligste geskjeft var håndverk. De viktigste håndverkene var beskyttet av laug, som fastsatte kvalitet og priser og rådet over medlemmenes liv og velferd. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betale for de beste gravstedene. På tollboden arbeidet statens embetsmenn, tollerne. Fogden som sto for skatteinnkrevingen hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her og som man betraktet med skepsis: De ble holdt under oppsikt, for det kunne være spioner og katolikker blant dem!

Omkring 1800 fikk byen teater som ble finansiert på privat initiativ blant byens borgere. Forestillinger ble satt opp av glade amatører og omreisende teatertrupper. Offentlige parker hadde byen ikke, men private haver fantes det mange av. Haver og parker lå til landeiendommene utenfor byen, og var altså i høyeste grad private.

Per Phil bebyggelse Per Phils rekonstruksjon av
bygårder på Strømsø på
1700 tallet. Vi ser mønsteret
med sjøboder foran og hus-
rekker bak

Bare i rike familier fikk barn være barn. De fleste måtte arbeide, og mange arbeidet i familiebedriften. De med god råd hadde privatundervisning hjemme, andre sendte barna til private borgerskoler. For de som ikke hadde adgang til noen av disse muligheter fantes fattigskolene. Fattighusene var rene arbeidsanstalter som også samlet opp kronisk syke, enker, psykisk utviklingshemmede og foreldreløse. Konfirmasjonen, som var innført i 1735, krevde at konfirmantene kunne lese katekismen og tilegne seg trosbekjennelsen og Luthers omstendelige forklaringer til denne. Det var ytterst vanærende å ikke bestå konfirmasjonen.

Ellers sysselsatte skipsflåten mange som kom hjem brunbarket, medbringende ord på eksotiske tungemål og papegøyebur. De mindre eksotiske yrker i manufakturene, tobakkspinneriene, bomullsspinneriet, krittpipefabrikken, reperbanen, var for det meste basert på nødsarbeid som fattige drev for sitt underhold. Tidsepoken hadde stor sans for sysselsetting og flid, for uvirksomhet førte lett til umoral.

Borgerne ytet frivillige gaver etter stand og økonomisk evne til bygging og vedlikehold av fattighusene, kirkene, fattigskoler og teater. Det fantes kun ett hospital som lå vegg-i-vegg med fattighuset, noe som antyder hvem hospitalet først og fremst var beregnet på. De med ressurser sørget for sine syke hjemme. Selv brannvern var mest et privat anliggende. Det eneste demokratiske innslaget i dette samfunnet var den høye barnedødeligheten som rammet alle samfunnslag med statistisk uforutsigbarhet. Halvparten av alle fødte på 1700-tallet døde innen de nådde10 års alder.

Prospektene over Drammen viser et vakkert landskap med haver, husrekker og alleer. Virkeligheten i bakgater og smug var ikke alltid så vakker. Få gater hadde brolegning og det fantes ingen kloakk eller drikkevannsforsyning. Jevnlig oppsto branner i den tette trehusbebyggelsen, men dette medførte ikke radikale forandringer i byens bebyggelsesmønster. Nye hus ble raskt satt opp på gamle grunnmurer, og så var alt som før. Mot midten av 1800-årene oppsto flere store branner: De var liksom et forvarsel om storbrannene som kom i 1866 og 1870 og som helt forandret byen.

Artikkel - info 
Sist endret 04.01.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.04.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut