Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Drammen: Byen og tiden
Per Phil, Drammen på 1600 talletMer enn andre steder preges byer av menneskers virksomhet. Nesten alt vi ser rundt oss er resultat av at noen har bygget, planert, revet og plantet. Etter at isbre og erosjon gjorde sitt, er det meste i drammensdalen skapt av mennesker. Forandringer av landskapet utenfor byen derimot, har vi mindre evne til å oppfatte som annet enn natur. Landskap oppleves som natur, mens veier og bebyggelse viser at mennesker har vært på ferde.


Av Einar Sørensen

Men det vi ser i Drammen (vi kunne godt brukt en annen by) er ikke resultat av våre egne aktiviteter, men mest forårsaket av mennesker før oss. Vi er vant til å forestille oss tiden som en jevn strøm som beveger seg fremover. Ut fra denne forestillingen er det vi ser omkring oss i byen resultater av tid som har gått – det er ”frossen tid”. Selv om vi oppfatter at forandringer inntreffer, at det dukker opp nye hus som igjen forandres, så skal det mye til at helheten vi kjenner helt forandrer karakter. De fleste av husene er bygget lenge før oss, og gatene har alltid ligget der.

Per Phil, Drammen på 1600 tallet Per Phils Tegning av gatemiljø
i Drammen på 1600-tallet


Ser vi lenger tilbake kan det se ut som om tiden har gjort enkelte store sprang, for deretter å ligge fast i lange perioder. På gamle bilder ser vi at bylandskapet har skiftet nesten som sceneskiftene på teatret: Det inntrer et brudd i forestillingen, når lyset kommer på er scenen helt forandret, og slik varer det helt til neste akt, da det igjen skifter. I byen skjer hele tiden små forandringer, men i visse tidsrom inntreffer så mange og store forandringer at vi i ettertid opplever det som dramatiske brudd. Det skjer ikke over natten, men i løpet av et tiår eller en generasjon. Med slike tanker er vi på sporet av en mye eldre tidsoppfatning, det at tiden går i sirkler eller kretsløp, akkurat som menneskelivet: Fødsel, ungdom, voksen, gammel og død som start på en ny fødsel. Det blir mer enn metaforbruk når vi sier at en by er ”ung” eller ”gammel”.

Butikkdamer og kunde 1900 Mennesker i Øvre Storgate ca. 1900

Butikkdamer og kunde utenfor en kjøttforretning ved
begynnelsen av 1900-tallet, foto Drammens museum

Mennesker i Øvre Storgate omkring 1900,
utsnitt av foto, Drammens museum

Bygningsmiljøene rundt oss er på en måte historiens eneste varige avsetninger, det som er igjen når tiden har løpt og menneskene er borte. Da er det heller ikke rart at vi knytter sterke følelser til husrekker, gater og plasser. Selv i ganske ordinær bebyggelse gjenopplever vi følelser og erindringer fra tidligere i livet, noe som ligger lagret i vår harddisk. Vi gjenopplever lukter, lyder og drømmer. Derfor liker vi ikke at tingene rundt oss forandrer seg for mye. Dette gjelder enten man er opptatt av ”kulturminnevern” eller er tilhenger av fornyelse. Våre røtter og erfaringer er knyttet til steder, bygninger, gater og ubebygde områder, og disse steder skal ingen tukle med.

Vi vet at store forandringer oppsto i en kjedereaksjon av teknologiske, økonomiske og sosiale årsaker. Privatbilismen i 1960-årene forandret forholdet mellom bolig og arbeidsplass. Men ikke alle er tilsvarende klar over at dampmaskinen i 1870-årene førte til at sagbrukene kunne flyttes fra vannfall til havna. Men i en by som Drammen har også andre forhold brått endret stedets utseende, for eksempel bybranner.

Om vi leser Drammen som en serie scenebilder, der hver scene er kjent og bevart som bilder eller fotografier, er det fem scenebilder som peker seg ut:

1) Den gamle handels- og kjøpmannsbyen

2) Den nye 1800-tallsbyen skapt av murstein og maskinhøvlet panel etter brannen i 1866

3) Industribyen som vokste frem rundt 1900

4) Modernismens by 1920-1970

5) Den postindustrielle byen

Artikler om hver av disse byene legges ut som "klikk"-bare på historieboka etterhvert.

Artikkel - info 
Sist endret 15.05.2012 Terje Bautz
Opprettet 07.04.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut