Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
”De sværma som gresshoppene i Egyptens land”
Bærtrafikken under krigen 1940 – 1945.



Av Nils Johan Rønniksen

I 1944 bestemte ordføreren i Norderhov at det først 9. september var lov til å plukke tyttebær. Slik datofesting hadde det også vært de tidligere krigsårene

I 1944 startet plukkinga på samme dato i Norderhov, Ådal og Tyristrand. Til å håndheve påbudet ble det oppnevnt tyttebærkontrollører. Bare i Tyristrand var det i 1944 tjue slike kontrollører og de var utstyrt med politifullmakt. Tjuv-plukkere ble tatt fra bæra og ilagt mulkter. Den beslaglagte bæra ble levert til barne- og gamlehjem. Også pasientene ved tuberkulosesanatoriet på Trygstad (på Hvervenmoen, sør for Hønefoss) fikk bær på denne måten. I noen tilfeller ble tjuvplukket bær bare tømt ut på stedet.

Lokalavisa meldte om flere tilfeller av for tidlig plukking. Ved Hovinkoia på Holleia ble en drammenser tatt med 20 liter bær. I Ådal ble en mann fra Haugsbygd og to damer fra Bærum tatt med til sammen 24 liter. Lensmannen kontrollerte 40 – 50 plukkere på Sokna, uten å kunne ta noen for tjuvplukking.

Tyttebærtrafikk9. september det året var en lørdag. Folk forberedte seg i god tid og allerede flere dager før lørdagen begynte invasjonen av tyttebærplukkere. Det var mindre biler å se, men desto flere syklister. Gjennom gatene i Hønefoss gikk en ustanselig strøm av sykler som var så lastet med bagasje at en skulle tro at de spinkle farkostene ville knekke sammen. Nytt av året var kassesett, ferdig til å spikres sammen. De var dimensjonert slik at en kunne ha en kasse på hver side av bagasjebrettet og en oppå. Togene var overfylte og det ble satt opp så mange ekstratog som det var mulig å kjøre. Fra Oslo ble det meldt at billettene til et ”bærtog” med 600 passasjerer ble utsolgt på 20 minutter.

Også i 1944 var biltrafikken til Sokna stor, om enn mindre enn de to foregående år. Alle slags biler ble brukt og nesten alle kjørte med knottgenerator Rett som det var måtte bilene stoppe, generatorbeholderen måtte stakes opp og ny knott fylles på. (Knott = små trebiter) Flotte limousiner, likbiler, A- og T- Forder, det meste som kunne rulle var på veien. Lastebiler hadde myndighetene forbudt å bruke i tyttebærtrafikken i 1944. Men først og fremst var veiene fylt av tusener på tusener av syklister. Det var som det rene gullrushet. Den som ikke har sett det, vil knapt tro det var sant. Folk i tusenvis syklet fram og tilbake til Oslo, lå ute under åpen himmel og frøs, mange hadde telt og låvene i Sokna var fulle av plukkere. Lensmannen i Norderhov anslo antallet plukkere til mellom 6 og 7 tusen! Og det var bare halvparten av det som hadde vært der i årene 1943 og 1942!

Lørdagen den 9. september opprant med sol og det aller fineste høstvær. Hordene strømmet ut over furumoene oppover mot Strømsåttsbygda. Rutebileier Johan TyttebærplukkingKnuteplassen fra Strømsåttsbygda hadde aldri sett på maken. Det var som gresshoppesvermene i Egyptens land! Og alle gikk krokbøyde og hadde knapt tid til å spise. Her gjaldt det å raske til seg før det ble tomt!

Heldigvis får en si, var det et usedvanlig godt bærår det året, og furumoene var fulle av store og modne tyttebær. Og det beste av alt: Det v a r nok bær til alle. Det må ha blitt plukket mellom 70 og 80 t o n n tyttebær på Sokna denne berømmelige lørdagen den 9. september.

Når så mye folk strømmet sammen, var det ikke til å unngå at ikke alle var like heldige: lokalavisa Ringerikes Blad kunne melde om at en syklist hadde veltet og brukket armen, og en annen hadde i skumringen kjørt rett på en kjetting som var spent over veien. Det var grunneieren, Herman Oppen, som ville stenge for biltrafikk. Året før hadde han fått kjørt veien fullstendig i stykker av biler og det ville han ikke ha noen gjentagelse av. Syklisten anla rettssak som han tapte. – Bærplukkere kunne bli utsatt for tjuver, noe lokalavisene kunne melde om. Andre gikk seg helt bort, de kom ”på villstrå” eller var ”helt på bærtur”. - Matauk ble et sentralt begrep under krigen. Hver og en forsto at en måtte gjøre noe aktivt for å sikre seg mat. Det var rasjonering på nær sagt alt av matvarer, sukker for eksempel var en stor mangelvare. Når tyttebæra ble utsatt for en så voldsom beskatning, skyldtes vel det at den var lettere å bevare enn annen bær. Det røde bæret inneholder konserverende stoffer. Tyttebæra ble lagt ned i ”hollandske” krukker med vokssegl over. Da holdt den seg.

Også blåbær ble plukket, selvfølgelig. Men den var vanskeligere å bevare om en ikke hadde sukker og kunne lage syltetøy av det blå bæret. Blåbæra ble spist fersk som ”soll”. Den ble ”engangsbær”, ”bare blåbær”.

”Kongen” blant skogsbæra var selvsagt multa. (molte, mølte) Den var veldig ettertraktet. Men her nyttet det ikke å sette dato for når en kunne begynne å plukke det bæret. Multa modnet ikke til samme tid, det kunne gå to til tre ukers tid i modningstid etter som hvor den sto og hvor høyt den vokste. Men om det ikke ble tidfestet noen plukkedato for multa, var det strengt forbudt å plukke kart.(Det er det fremdeles). Det ble det ført streng kontroll med. Det gikk vandresagn om folk som hadde brukt ljå på multemyrene, men det må ha vært en overdrivelse. Har det forekommet, var det jo den rene vandalisme. Enhver multeplukker vet at å plukke multa uten at den har sluppet hamsen er spilt møye. ”Multebjørn” var et kjent begrep før i tiden. Like sikkert som multa begynte å bli moden, kom meldingene om at noen hadde sett bjørn. Slike meldinger skremte folk fra å dra på multetur. Det var også hensikten, og den ble i stort mon oppnådd. - Multa holder fremdeles stand som den beste av all skogsbær og er favoritten som dessert julekvelden. (Multekrem).

Tidene forandrer seg. Følger en gammel tradisjon og drar på skauen på bærtur, ser en lite folk som er ute i samme ærend. Det er bare multa som greier å trekke folk ut på myrene i våre dager. Det blir mindre av dem også for de eldre som vet hvor multa står, orker ikke lenger å dra ut og de yngre bryr seg ikke. Bær og syltetøy finner en på kjøpesentret; der kan en for en rimelig penge kjøpe bær som andre har plukket. Men hyggen med bærturen har de mistet.

Artikkel - info 
Sist endret 13.09.2011 Terje Bautz
Opprettet 13.02.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut