Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Et fristed i Lier for landeveiens hjemløse

En sommerkveld i 1925 tar en ung mann av fra bygdeveien og følger en smal vei videre oppover. Alt han eier bærer han i et klede som han har knyttet sammen. Han har gått langt. Nå ser han enden på vandringen. Oppe i bakken står en gråsvart bergvegg, tungt ruvende over en gruppe hus.

Han er en av landeveiens forvillede fugler. En av dem som livet ikke har fart så godt med. To opphold i Oslo kretsfengsel i et ennå ungt liv. Innbrudd, fyll, dårlige kamerater. I fengselet har han hørt om dette fristedet ute i Lier. Et sted der ei hand rekkes ut til slike som han. Nå har han bestemt seg. Han vil til Bergfløtt. Til et arbeid. Til ei seng. Til et liv, vekk fra flaska.



Av John Willy Jacobsen

Gutten kommer inn på tunet til Bergfløtt arbeidskoloni. Det er Omstreifermisjonen som eier gården Nordre Bergfløtt, et tidligere gårdbruk som misjonen kjøpte i 1910. Gården ligger høyt og fritt, ikke langt unna ferdselsåren mellom Drammen og hovedstaden. Samtidig langt nok unna trafikken til å gi ro i en hjemløs sjel.

Bergflødt Bergfløtt arbeidskoloni ca 1918. Midt i bildet til høyre ser vi internatbygningen som hadde plass til 33 kolonister. Låven ligger til venstre for internatet. Den store bygningen i to etasjer er verkstedet. De to små husene foran er materialtørka (til venstre) og børstebinderiet


Første overnatting i ”lusestua”
Gutten blir tatt imot av bestyrer Lauritz Grytten. Det er sent på kvelden. Bading og avlusing må vente til neste dag. Som alle andre må han sove den første natta i ”Schlafen”, eller ”lusestua” som rommet også blir kalt. Rommet ligger i den søndre enden av sidebygningen. Inventaret er enkelt, to benker til å sove på og en vedovn.

Morgenen etter må gutten ned til badet i kjelleren. Etter kroppsvask og avlusing i desinfeksjonsrommet, blir han kledd i busserull og blåbukse, koloniens arbeidsantrekk.

Bestyreren forteller om Bergfløtt, om livet her, om arbeidet som terapi, om stedets kristne grunnvoll. Han sier at ingen oppholder seg på gården under tvang. Alle arbeider i frihet. Forholdene på stedet er bygd på gjensidig tillit. Derfor må alle oppføre seg skikkelig og følge husordensreglene. Videre er det et krav at alle som kommer til gården må underskrive på at oppholdet skal vare minst fire måneder. Koloniens oppgave er å trene opp alle til en hverdag under ordnede forhold.

Gutten får et rom på seks kvadratmeter. Det skal være hans eget lille private fristed, en luksus han aldri har opplevd før..

Bergflødt_interiør

Internatet inneholdt 33 enmannsrom, hvert rom på seks kvadratmeter. Rommet var sparsomt utstyrt. Likevel en luksus for en omstreifer


Personen som er omtalt i ingressen er oppdiktet. Men situasjonsbeskrivelsen for øvrig er bygd på fakta. Slik har mange hatt det første møtet med arbeidskolonien.

Arbeid var en del av terapien
Det frivillige arbeidet var grunnvollen i terapien. I det harde livet kolonistene hadde ført var tiltakslyst og evne til å klare seg selv redusert. Men de fleste var arbeidsvillige, bare de ble styrt og ledet.

Bergfløtt var et lite industrisamfunn med flere industrielle enheter, blant dem gårdsbruket, et granittbrudd, et børstebinderi, verksteder for snekkere, skomakere, malere og salmakere.

Salget av varer og tjenester fra kolonien var en viktig del av driftsgrunnlaget.

Kolonistene sto opp kl. 6, spiste frokost og startet arbeidsdagen kl. 7. Det var to matpauser: dugurd (et mellommåltid) kl. 9-10, middag og hvil kl. 13.30-15. Arbeidsdagen sluttet kl. 18. Lørdag ettermiddag hadde alle fri.

Karene hadde 60-80 øre i dagpenger. Men de ble ikke utbetalt før etter fire måneder. De som forlot gården før den avtalte tiden fikk ingen penger.

”TjennsOlsen” var barnas venn
Fritida var deres egen. De kunne forlate gården. Men de måtte være tilbake innen kl. 22. Den som kom for sent måtte møte hos bestyreren, som sjekket at det ikke luktet alkohol. Et misbruk kunne bety bortvisning fra gården.

En som nyttet fritida på en spesiell måte var Olsen, en bergenser som rundt 1930 kunne være om lag 40 år. Ingen kjente fornavnet hans. Han ble bare kalt ”TjennsOlssen” (tjenn er et dialektord for tjern). Navnet hadde en spesiell bakgrunn. På et lite platå ved Eriksrudtjern, ikke langt unna gården, bygde han ei primitiv hytte tett ved fjellveggen. Reisverket satte han opp med lister og kledde veggene med vanntette sekker som hadde inneholdt salpeter. Rommet ble sparsomt utstyrt. Et bord og to benker, hver benk med plass til fire personer. I det ene hjørnet plasserte han en gammel vedovn med kokeplate. Hit kom naboer ofte innom. Og rundt bordet, i varmen fra ovnen, satt de sammen med Olsen og drakk den kruttsterke kaffen.

Hytta var basen og varmestua hans for et frivillig dugnadsarbeid på tjernet. Rett etter middagen dro han dit opp for å måke snø av isen helt til arbeidet i snekkerverkstedet tok til igjen kl. 15.

På søndagene var det tett av unger med skøyter på tjernet. Banemester ”TjennsOlsen” hadde gjort et finarbeid lørdag ettermiddag. Vannet fra hagesprøyta var frosset og gitt ei blank overflate.

Men ungene brukte ikke tjernet bare til skøytebane. På isen sto grendas vinterkarusell. Olsen hadde slått ned en stokk som var frosset fast i overflata. I en jernbolt i toppen av stokken hadde han festet en planke. I enden av planken surret han fast en kjelke, slik at den kunne rotere rundt stanga. Med én unge på kjelken og én som løp ved siden av og ga fart, ble dette en fin karusell.

*

Alkoholmisbruket sendte mange tilbake til gården flere ganger. Men kolonien fylte sin oppgave, selv om tilbakefallsprosenten var stor. Mange fikk både selvaktelse og arbeidslyst tilbake. Kolonien ga dem et sunt og utviklende arbeid, bygd på regelmessighet, tilsyn, læring og et godt budskap. Slik ble stedet for mange ei dør til et mer menneskeverdig liv.

I 1972 opphørte stedet som arbeidskoloni.

Artikkel - info 
Sist endret 04.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 12.02.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut