Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Tyven, tyven skal du hete……….
”Ta med mat og kopp” stod det på juletrefestplakatene før i tida. Nå er de borte, både juletrefestene og plakatene. Og forresten så er det snart ikke stolper å henge dem på heller. Jordkabler er ikke egnet som oppslagstavler for andre enn muldvarper. Men vi gjorde som det stod på plakatene, og satt foran på sparkstøttingen og tviholdt på kakeboksen med egg og ansjos, mens det klirret fra koppene i mors veske. Ja, for det var hun som sparket oss fram mot Folkets Hus. Og hjem igjen når festen var over.



Av Ragnar Otto Eriksen, illustrasjoner Geir Helgen

Juletrefestene var selve utstillingsvinduet for de nye juleklærne og for foreldrenes barneoppdragelse. Formaninger manglet det ikke på. Ingen skam på familien, takk! Og mens de som kom fra litt ruskete hjem, slåss under juletreet og spant rundt på nyarvede lakksko i potetmel fra den forrige gammaldansen på Folkets Hus, satt vi pent hos mor. Iallfall til å begynne med. Temperaturen steg etter hvert. De store, rødglødende rundbrennerne på hver side av scenen, forvandlet svetten fra forventningsfulle og oppspilte kropper til dugg på vinduene. Stolte foresatte satt lett rødmende og så sine håpefulle spille roller, vekselsvis som Maria, Josef, Jesus, vise menn og engler, med frøken som ivrig sufflør bak arbeiderlagets dugnadsdekorerte hawaikulisser. Men det var før noen mente at vinterens vakreste eventyr kunne føre til nevrotiske barn og sengevætere.

For nå var det prestens tur til å ta fram juleandakten fra i fjor og året før om Jesus som var den fineste pakka noen kunne få til jul. ”Fra Gud til Olemann” stod det visst på pakkelappen i prestens repriser. Men vi trodde ikke på det han sa. For det første så gikk det ikke an å pakke inn en voksen mann med skjegg og sandaler i julepapir. Og for det andre var det ikke mulig å forstå at han kunne rangere foran ei lommelykt med tre batterier, rødt og grønt lys og morseknapp.

Og så sang skolens søteste og mest veloppdragne småpiker ”Et barn er født i Betlehem” helt utenat, etterfulgt av øredøvende stillhet. Vi klappet ikke for religiøse innslag den gangen.

VedovnSå var det tid for løsluppenhet. Men aller først skulle vi spise. Nå rant det av vinduene, og bedre ble det ikke når kaffen og kakaoen i hvite porselensmugger Gang rundt juletreble plassert på bordene som var kledd i hvitmønstrete papirduker festet med Mustads tegnestifter. Vi hadde nesten ikke tid til å svelge eggeskivene, for vi visste hva som skulle komme. Og etter at kakaoen hadde satt sine brune spor langs skjorteknappene, og ansjosen var diskret plassert på mors tallerken, var det juletregang. Jenter hadde jentelus, og det gjaldt å finne en gutt å leie. Aller helst i den innerste ringen nærmest treet, for da kunne vi kjekke oss litt ved å dra i julepynten og blåse på stearinlysene. Og så dro vi litt ekstra til siden hver gang ringen snudde mellom versene. Hvis det ble for vilt der i den innerste sirkelen, skøyt det fram ei foreldrehand som en slags Vår Herres forlengede arm, og dro oss i øret eller tinninghåret. 50-60 år etterpå kan det bli bok av sånn mishandling, men de som elsket sine barn, tuktet dem den gangen; også på juletrefest på Folkets Hus.

Stemningen steg rundt treet. Etter å ha startet pent med Glade jul og englene i skjulet, endte det alltid opp med ”så går vi rundt”, og da så alle mot døra ned til garderoben, for nissen var i anmarsj. Det visste vi. ”Pose til barna” hadde det stått på plakaten. Det behøvde ikke ha stått der en gang. Det var en selvfølge. De minste måtte leies fram til strisekken og den rødkledde mannen med bomullsskjegget som stilte det samme dumme spørsmålet hvert år om de snille barna. Så la vi posens innhold utover bordet hos mor for å sjekke at karamellen, de fem rosinene, seigmannen, eplet, gullvaflene og appelsinen var der i år også.

Julenisse
Og så var det tyven, tyven for de største. Først uten kjønnsblanding. Så tok jentene mot til seg og stjal en gutt. Sitrende spenning. Klamme hender. Og en og annen opplevelse av himmelsk nærhet som var større og mer virkelig enn den vi fikk av prestens olemannfortelling.

”Jeg tror du står og sover…”

Og så var det på’n igjen, mens motet steg, og vi tok et fastere tak rundt jentelivet. Ja, for jentene var størst, så de holdt oss rundt skuldrene. Og når de ”pene” var tyv, forsøkte vi å fange oppmerksomheten, mens vi så en annen vei når de ”tjukke og dumme” var på tyveritokt.

”Tyven, tyven, skal du hete…”

Men hvem er det som har tatt juletrefesten fra barna og barnebarna våre? I årevis har alle mennesker gått rundt og ønsket hverandre god jul, akkurat som jul er noe en kan spise! Og så har vel folk trudd det skulle være sånn da. Men for oss som opplevde juletrefest på Folkets Hus, var jula nærhet, forventning, spenning og glede!

Hvem har tatt juletrefestgleden fra oss?

”Tyven, tyven skal du hete…….”

Artikkel - info 
Sist endret 19.12.2012 Terje Bautz
Opprettet 17.12.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut