Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Johan Sebastian Welhaven på Ringerike
I "Vassdrag og skogmarker" beskriver Johan Sebastian Wlhaven en reise gjennom Ådal på Ringerike i juli 1849



Av Nils Johan Rønniksen

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807 – 1873) var dikter og en sentral person i norsk kulturliv på 1800-tallet. Et par dager før jul i år er det 200 år siden han ble født og det blir markert med flere arrangementer rundt i landet. Hans diktning er for det meste glemt, men fremdeles huskes han for diktene ”Republikanerne”, ”Åsgårdsreien” og ”Dyre Vå”.

WelhavenI 1834 kom hans sonettsyklus ”Norges demring”, en bitter og sorgfull klage over det samfunn han var fordømt til å leve i. Ikke noe norsk diktverk er blitt møtt med større raseri enn dette. ”Demringsfeiden” brøt ut og det haglet med skjellsord og injurier. Nicolai Wergeland, dikteren Henriks far, foreslo for ramme alvor at en skulle kaste ”modermorderens” bok på bålet 17. mai! Og det ble også gjort noen steder. I original språkform er den i vår tid ”uleselig”.

Også vi her i Buskerud har grunn til å stoppe opp og minnes dikteren og hans verk og kanskje lese om igjen de tre diktene som er nevnt i innledningen. Men vi har en særlig grunn her i fylket til å ta fram igjen hans ”Vassdrag og skogmarker”, der han beskriver en reise gjennom Ådal på Ringerike i juli 1849.

Mange av oss forbinder Welhaven med noe svulstig, oppstyltet og søkt i en foreldet språkdrakt som vi kan karakterisere som professortysk.

Dette skinner nok også gjennom i reisebeskrivelsen fra Ådal. Likevel skildrer han folk og forhold i dalen på en levende og interessant måte.

Han kommer ned ”Krogkleven” og beundrer selvfølgelig utsikten. Hønefossen skuffer han litt, altfor mange av ”vandfaldene” er tatt i bruk til industrielle foretak (sagbruk og møller) og det skjemmer, mener han.

Men med Hofsfossen er det annerledes: ”Den tindrende foss under den bratte fjellvegg, hvor den mørke grunnfarge brytes av de fine regnbuetoner som skumstøvet bringer frem” skriver han. Han nevner ”Budeigraven” (mellom de to fallene i Hofsfossen) der en brøtningsmann, ”Budeigutten”, druknet og ble funnet igjen nedenfor fossen, i Molvall.

Han forteller om en ung, engelsk dame som ble så forelsket i Hofsfossen at hun steg opp på en stor sten, løste sitt grønne slør og lot vinden føre det utfor fossen. Hun kysset begge sine hender til farvel og ropte utover fossen ”farvel du evig uforglemmelige deilighet”.

En av rorskarene het Gudbrand Hagltjernbråten. Han var sterkbygd og værbitt, bar en skjorte av dreil og et par lappete knebukser. Det var hele hans påkledning. ”Hans bryst og ben var ikke mindre solbrent enn hans gråskjeggete ansikt. Hele hans person var et frastøtende bilde på halvtemmet villhet”. Slik blir Gudbrand karakterisert.

Det må ha vært et svare strev med å få pargaset og føringsbåtene opp forbi fossene, Hønefossen, Hofsfossen, Svinefossen og til slutt Hensfossen. Eller lå det en ny båt og ventet ovenfor hver foss? Welhaven sier ikke noe om det.

Han fører en luftig og poetisk stil: ”Vår båt gled lett som en fjær på det luftklare vann, hvor bunnen av tett og jevnt sammenføyede stener lignet en brolegning. - - Bare over skogkanten og mellom de ranke stammer falt et sterkt sollys, som også hvilte på mang en yndig grønning, hvor lunder av smekre løvtrær var skutt opp blant granene - -”.

Nedenfor Hensfossen ligger ”Kølabånn”. I Welhavens språk: ”Kullebund”.

Føringsbåtene var flatbunnet, smale og spisse i stevnen. Stavntrærne var brede med en spesiell utskjæring for feste av fangline. De ble rodd med fem åresett. Var strømmen for stri, gikk rorskarene i land og dro båten etter seg i fangline.

Ved Bjønnekastet treffer de Ådals første fluefisker, Rasmus Bersund. Han hadde lært kunsten av engelskmenn som allerede på den tiden drev sportsfiske i norske elver. Rasmus får en helt annen omtale enn Gudbrand Hagltjernbråten: ”Han er en ung mann, smekker og fint bygd, med et fornemt ansikt hvor et eget tungsindig uttrykk er fremherskende - -. – Han tok seg godt ut i grå ringeriks-kofte med små sølvknapper og kantet med svart fløyel. Han bar et fint linnet (kjortel, skjorte) og uret bar han i en ”smukk pfortzheimer gullkjede”.

Ved Gjermundstryken går alle i land og så tar de inn på Vestre Bergsund for natta. Bergsundbonden forteller gamle sagn, om sølvskatten som ligger på elvebunnen, om fogden som druknet der. Det var lenge siden, ”det var den gangen da ølet i Ådal var sterkere enn nu for tiden”, innledet Bergsundbonden.

På andre siden ev ”ælva” reiser Bergsundkollen seg bratt og dominerende. Herskapet gjør stadig nye bekjentskaper i dalen. Torbjørn forteller om trollkjerringa som holder hus i Bergsundkollen, (Bærsunnkøllen) om Korpeskaret der det er så bratt at ”noen av hver kan få høgdeskrekk”. Frasagn om sterke og stridbare ådølinger som Eirik Flaskerud, om den hevngjerrige Gudbrand som setter fyr på moen ved Busterud osv. osv.

Omsider kommer de fram til Kongsstrømmen i sørenden av Sperillen. Det er det fineste sommervær, herskapet slår seg ned i skyggen av trærne, båtfolkene leiret seg ved hasselbuskene nede ved strømmen, husmannskonen og hennes ”børn” får også en plass hos herskapet, alt hadde de av mat og drikke og alt var gammen. Husmannskonen fikk drikke søt vin av krystallbeger, de små fikk hvetebrød og appelsiner. Da husmannskonen hadde tømt sitt beger, sa hun smilende: ”Slik glede og herlighet har aldri vært spurt ved Kongsstrømmen, og denne dag skal være god og minnes”.

Ja, slik foregikk det når herskapet dro på elvefart i gamle dager.

Welhaven gjør ingen forsøk på å beskrive de sosiale spenninger og forskjeller som lå i bygdesamfunnet. Det lå vel fjernt for han. Han var skarpsindig og romantisk, men samfunnet det var som det skulle være og alltid hadde vært. – Bare to år etter at Welhaven hadde bereist Ådal, brøt opprøret løs. De ”små kårs folk” i Ådal samlet seg og dro i flokk og følge nedover dalen, mot Hønefoss for å slutte seg til opprøret der. Det endte i tragedie, men det er en annen historie.

Her kan du lese mer om Welhaven i Wikipedia
Artikkel - info 
Sist endret 28.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 13.12.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut