Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Da Paris-ballongen dalte ned i Krødsherad.
Ut på ettermiddagen 25. november 1870 sto en mann i Noresund utafor skjulet sitt og hogg ved. Han kastet et blikk opp i åssida mot Norefjell og fikk der se noe som lignet en kjempestor potetsekk komme seilende nedover lia. Den la seg til ro borte på jordet ved Sandumgårdene.
Ei tjenestejente hadde sett det samme og ble meget forferdet; hun trodde månen hadde ramlet ned og at det var et tegn på at de siste dager var kommet. Stor forskrekkelse.


Av Nils Johan Rønniksen

En slik hendelse hadde ingen i Krødsherad tenkt seg muligheten av og snart samlet det seg en hel flokk som sto på ærbødig avstand fra dette som lå og duvet i vindkastene borte på jordet. En student som tilfeldigvis var på ferie hos slektninger i bygda, skjønte hva dette var. Han fikk med seg mannfolkene og så beintråkket de gassen ut av ballongen. Snart lå den der flat som ei pannekake.

Ballongkurven lå veltet ved siden av. Der fant de et bur med 6 duer i, et kokeapparat med batterier, vinflasker, et fransk flagg, postsekker og andre gjenstander. Lensmannen ble varslet. Han kom til stede, tok opp vitnefor-klaringer og sendte telegram til Indredepartementet i Kristiania om det inntrufne. Han fikk straks svar tilbake: ballongen med utstyr skulle straks og uten opphold sendes til Kristiania. Den ble lastet opp på en slede og kjørt til Vikersund for videreforsendelse med tog til Drammen og postbåt til Kristiania.

Hva var det som hadde skjedd?

På den tiden var det krig mellom Frankrike og De tyske statene. Paris var helt omringet av tyske tropper og bybefolkningen på 2 millioner var avskåret fra nesten all kontakt med utenverdenen. Tyskerne hadde kuttet telegrafkablene som lå på bunnen av Seinen, de skjøt etter de store ballongene franskmennene sendte opp fra Paris. Skutt ble også de franktirørene som ble tatt når de om natta forsøkte å krysse de tyske linjene. Brevduene som ble sendt opp fra Paris, ble jaktet på med jaktfalker. Pariserne lærte seg fort å sende opp ballongene om natta, da kunne de ikke observeres av fienden.

Utenfor den tyske beleiringsringen sto det franske styrker. I Paris fantes en Nasjonalgarde på en halv million mann; dessuten var det i utkantene av byen anlagt en rekke fort og festninger. Tyskerne Kaptein Rolier, fotograf Ø.O.Kaasa, Seljord hadde ikke store nok styrker til å innta Paris. De satset på utsulting og bombardement av byen.

Militærkommandoen i Paris planla å bryte beleiringen. Det måtte skje på et avtalt sted og til et bestemt tidspunkt med styrker innenfra byen og styrkene som lå i Normandie. En ordre om dette måtte nå Normandie-styrkene. Og det var denne ordren som to mann fikk i oppgave å bringe ut av byen med ballong.

Klokka kvart på tolv om kvelden 24. november ble ballongen ”La Ville d` Orlèans” med kaptein Rolier og franktirør Bezier sluppet.
(franktirør (av fr. franc, fri, og tirer, skyte), friskytter, oppr. bet. på deltakere i et frikorps utenom de regulære styrker under den fr.-ty. krig 1870-71. I nyere tid brukes fortrinnsvis bet. partisaner på slike styrker)
Vindretningen var nord-østlig mot Normandie. Ballongen forsvant raskt i mørke og tåke. Meningen var å gå ned i Normandie når det lysnet av dag. Det som var umulig å beregne fra bakken var vindstyrken høyt oppe. Der blåste det sterkt og ballongen ble ført av gårde med hastighet på 80/90 km i timen. I morgengryet oppdaget de to om bord at de var kommet ut over havet, over Nordsjøen. Det var et sjokk for dem. De ble ubønnhørlig blåst videre og kom inn over Norge ved Mandal. De krysset Setesdalen og kom inn i Telemark.

Oppe i Lifjell, mellom Bø og Seljord, hengte ballongankeret seg fast i en stubbe. Ballongen krenget sterkt, de to tok sjansen og hoppet ut. Lettet for to manns vekt, rev ballongen seg løs og seilte videre – og havnet i løpet av en time uten mannskap i Noresund.

Rolier og Bezier søkte ly i en tømmerkoie og der ble de funnet av Klas og Harald Strand fra Strandgården ved Seljordvannet. Etter to overnattinger i Seljord ble franskmennene kjørt i sleder den lange veien fra Seljord til Kongsberg. Der ble det ny overnatting og så videre med slede til Hokksund. Ryktet om hva som hadde skjedd bredte seg med lynets hastighet. Det ble sendt et ekstratog opp fra Drammen for å hente ballongfarerne. Rolier og Bezier opplevde en triumfferd ned gjennom Eikerbygdene. Alt som kunne krype og gå av eikerværinger var møtt opp langs jernbanelinja og franskmennene vinket til dem fra plattformen på en av vognene.

På jernbanestasjonen i Drammen var det svart av folk, likeledes Strømsø torv. Rolier og Bezier ble båret på gullstol over bybrua til et hotell i Nedre Storgate. Der ble de innlosjert.

I børsbygningen, som var ganske nyreist etter bybrannen i 1866, ble det trommet sammen til festmøte. Der ble det holdt festlige taler, nasjonalsangene ble sunget, Rolier talte og det var en pro-fransk stemning uten like. Ferden videre til Kristiania gikk med diligence gjennom Lier, opp Paradisbakkene, gjennom Asker og Bærum og fram til hovedstaden.

Der ble det vel en ukes opphold før ballongfarerne reiste hjem via England. Oppholdet i Kristiania ble en eneste sammenhengende fest, Bjørnson og andre prominenser stilte opp. Gullsmed Tostrup lot prege små medaljer med bilde av ballongen. De ble solgt til inntekt for franske, sårede soldater.

I Frankrike ble de to møtt med sterkt mishag. De hadde ikke greidd å gjennomføre sitt oppdrag og hele planen om et militært gjennombrudd falt i fisk.

Frankrike kapitulerte, med den følge at befolkningen i Paris gjorde opprør og dannet Pariserkommunen.

Rolier var tilbake i Norge 1871 sammen med sin kone. Kontakten med Harald Strand holdt de ved like gjennom mange år. Rolier slo seg ned i en liten by i Normandie der han drev en tapetfabrikk. Han ble byens ordfører og døde i Paris 1918. Bezier døde bare noen få år etter luftseilasen til Norge.

På Lifjell, der ballongen haket seg fast noen sekunder, er det reist en minnestein med teksten Ville de Orleans 25. nov. 1870.

HER kan du lese mer om ballongferden og se flere bilder.
Artikkel - info 
Sist endret 06.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 03.12.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut