Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Teaterstykket Svartkatten. Teaterhistorie fra 1971. Bakgrunnshistorien.
Slutten av 1960 – åra var en periode av politisk oppvåkning. Mange satte spørsmålstegn ved velferdsutviklingas pris. Økt materiell rikdom for mange, jo visst, men prisen var en hard strukturrasjonalisering.


Av Stein Andersen


Med denne fulgte nedleggelse av arbeidsplasser, og omstrukturering av hele samfunn. Ikke minst skjedde dette i treforedlingsindustrien, så også i de nedre deler av Buskerud, der bedriftene lå tett i tett svartkatten_maskesymbollang Drammenselva.

Faglige rettigheter, opparbeidet gjennom årtiers kamp, ble av mange sett på som en bremsekloss for utviklingen. Arbeiderbevegelsen mente det helt motsatt. Frontene ble skjerpet, og kampen om de faglige rettigheten ble skjerpet.

Denne politiske oppvåkninga skjedde også i kunst og kultur. Kulturarbeiderne mente dette måtte belyses og kommenteres også gjennom musikk, billedkunst og teater. Menneskene som sto midt oppe i situasjonene, de som ble rammet av strukturrasjonaliseringen, de som mistet arbeid og inntekter, måtte slippe til, deres stemme måtte gis plass. Kunstnerne måtte også gi sin kommentar til utviklingen, og til enkelthendelse.

I Sverige hadde man allerede jobba en stund på denne måten, blant annet i forbindelse med uroen ved gruveselskapet LKAB i Kiruna. Oppsøkende teater var i tiden.

Her i Norge hadde skuespiller Lars Andreas Larsen og forfatter Bjørn Nilsen hatt planer om et politisk teaterstykke.

I Vestfossen hadde Vestfos Cellulosefabrikk slitt med lønnsomheten i flere år. I 1967 måtte produksjonen i ”Cellulosen” stanse. 313 arbeidere ble sagt opp. Flere fabrikker viste interesse for å starte opp på nytt. Til slutt ble dette gjort da Mustad-gruppen gikk inn med ny kapital. Denne satsingen så ut til å gå bra, og ga håp om en sikker arbeidsplass for mange igjen i Vestfossen. I 1970 var det snakk om å utvide bedriften. Det var da ikke rart at det kom som en bombe at bedriften tvert om var i dyp krise. I slutten av november 1970, helt uten forutgående varsel, ble alle arbeidere innkalt til almannamøte. I møtet mandag 30.november falt bomben: Bedriften er konkurs. Alle ansatte ble sagt opp.

Også Lars Anderas Larsen og Bjørn Nilsen fikk høre om konkursen ved Vestfos Cellulose, og den nye masseoppsigelsen som rammet det lille industrisamfunnet Vestfossen. Ikke bare det. Konkursen og måten kreditorer tok for seg av maskiner og utstyr, og hvordan de tidligere eierne hadde lånt av bedriftens trygde- og sykekasse, vakte store reaksjoner. Dette måtte være godt stoff for teater.

Nationaltheaterets sjef, Arild Brinchman, kjempet for at teateret skulle engasjere og vekke debatt. Det var han som virkelig ga grønt lys for oppsøkende teater i Norge. Han ga derfor med en gang klarsignal til Lars Andreas Larsen og Bjørn Nilsen.for å jobbe fram et teaterstykke basert på hendelsen ved Vestfos Cellulose.

Forfatter og skuespillere dro til Vestfossen, gjennomførte intervjuer med en del arbeidere, og i løpet av forholdsvis kort tid, var teaterstykket Svartkatten klar for oppsetting. Titelen Svartkatten ble brukt fordi uttrykket å få svartkatten ble brukt om en som har mist jobben, blitt sagt opp.

Premieren skjedde i et fullsatt Folkets Hus i Vestfossen torsdag 22.april 1971.


Les mer om Vestfos cellulose på Eiker arkiv sine nettsider
Artikkel - info 
Sist endret 29.11.2007 Terje Bautz
Opprettet 29.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut